Anbefaling om testing av innvandrere for hiv, hepatitt B, hepatitt C og syfilis
Artikkel
|Publisert
Forekomsten av hiv, hepatitt B, hepatitt C og syfilis er lav i den generelle befolkningen i Norge, men høyere i noen deler av verden. Noen innvandrergrupper har derfor større sannsynlighet for å være smittet med disse infeksjonene. Formålet med denne siden er å veilede helsepersonell i vurderingen om hvorvidt test bør tilbys.
Anbefalingen oppsummert
Det anbefales at det tilbys test:
- for hiv, hepatitt B og hepatitt C til alle innvandrere som kommer fra områder utenfor Norden og Vest-Europa.
- for syfilis til alle innvandrere som kommer fra Afrika, Øst-Europa, Sør-Øst- og Sentral-Asia og Sør-Amerika.
- til alle innvandrere som tilhører en kjent risikogruppe eller annen gruppe med selvstendig indikasjon for testing (f.eks. gravide).
Begrunnelsen for anbefalingen er angitt nedenfor. Er man i tvil bør det tilbys test.
Indikasjon for testing
- Tilhørighet til kjent risikogruppe.
- Tilhørighet til annen gruppe med selvstendig indikasjon for testing (f.eks. gravide).
- Epidemiologisk situasjon i landet personen er født i, og/eller innvandrer fra.
Tilhørighet til kjent risikogruppe
Alle innvandrere som tilhører en kjent risikogruppe bør få tilbud om test, uavhengig av fødeland eller hvor de har hatt opphold. De viktigste risikogruppene inkluderer:
- personer som noen gang har injisert rusmidler.
- transpersoner og menn som har sex med menn.
- personer som kan ha blitt utsatt for urene sprøyter eller annet medisinsk utstyr, inkl. tann- og kosmetiske behandlinger.
For en mer komplett liste, se de viktigste risikogruppene lengre ned på siden.
Tilhørighet til annen gruppe med selvstendig indikasjon for testing
Eksempler på ‘annen gruppe’ inkluderer alle gravide, eller personer med symptom(er) eller kliniske funn som kan gi mistanke om infeksjon. Alle gravide bør testes for hiv, hepatitt B og syfilis ved første konsultasjon og de som tilhører en risikogruppe bør i tillegg testes for hepatitt C. Se Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (Helsedirektoratet) og de infeksjonsspesifikke kapitlene i smittevernhåndboken.
Epidemiologisk situasjon i landet personen er født i, hatt opphold i og/eller innvandrer fra
For innvandrere som ikke tilhører de to gruppene ovenfor, anbefales testing basert på estimert prevalens (andel smittet) i landet personen er født i, hatt opphold i og/eller innvandrer fra.
Det er utfordrende å gi en detaljert anbefaling om hvilke enkelt land som bør indikere tilbud om testing for de ulike infeksjonene. Dette fordi estimert prevalens kan endres over tid, det er usikkerhet knyttet til estimatene og flere land mangler et estimat for én eller flere av infeksjonene. Derfor gis anbefalingen etter region, ikke land.
For hiv, hepatitt B og hepatitt C er prevalensen av alle disse infeksjonene lav (< 1 % for hepatitt B og C; < 0,5 % for hiv) i Norden og Vest-Europa (snl.no). Det anbefales at det tilbys test til innvandrere fra alle øvrige regioner. Det anbefales at det tilbys test for alle tre infeksjoner, begrunnet i prinsippet om integrert testing, som beskrevet i Europeiske retningslinjer (ECDC).
For syfilis er det anbefalt å tilby test til alle innvandrere som kommer fra Afrika, Øst-Europa, Sør-Øst- og Sentral-Asia og Sør-Amerika.
Prevalensestimat etter land, år og infeksjon
Det er store forskjeller i prevalens etter land og infeksjon innad i ulike regioner. Tilbud om testing etter regioner som anbefalt ovenfor vil medføre at noen innvandrere fra land med lav prevalens av disse infeksjoner kan få tilbud om test, eksempelvis Australia, Canada og USA.
Lenkene nedenfor viser prevalensestimat etter land, år og infeksjon. Disse kan være ytterligere veiledende. Det bør generelt være en lav terskel for å tilby test.
- Hiv: UNAIDS eller WHO. Data for EU/EØS-land er også tilgjengelige fra ECDC.
- Hepatitt B og C: Polaris Observatory.
- Syfilis: WHO. Data for EU/EØS-land er også tilgjengelige fra ECDC.
Tidspunkt for testing
Flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente bør tilbys test i forbindelse med helseundersøkelsen ved 3 måneder etter ankomst (Helsedirektoratet). For øvrige innvandrere (f.eks. arbeidsinnvandrere og utdanningsinnvandrere) bør de tilbys test så tidlig som mulig etter ankomst til landet. Den første muligheten vil ofte være når de oppsøker helsevesenet på eget initiativ.
Personer som nylig har vært eksponert tilbys prøve (0-prøve) men det er viktig å avtale ny test som tar hensyn til vindusfase for aktuell(e) infeksjon(er), se de infeksjonsspesifikke kapitlene i smittevernhåndboka.
Begrunnelse for testing
Testing er særlig viktig for hiv, hepatitt B, hepatitt C og syfilis, fordi:
- disse infeksjonene ofte gir ingen eller få symptomer og rutineundersøkelser er viktige tiltak for å kunne avdekke tilfeller.
- tidlig diagnostikk er vesentlig for å kunne tilby effektiv behandling som kan hindre videreutvikling av infeksjon.
- diagnostisering av disse infeksjonene vil redusere risikoen for smitteoverføring til andre, ved at smitteverntiltak kan igangsettes. Det er spesielt viktig at kvinner i fertil alder tilbys testing.
- ved negativt testresultat for hepatitt B vil det være aktuelt å tilby vaksinering basert på individuell vurdering, se Hepatitt B-vaksine og hepatitt B-immunglobulin – vaksinasjonshåndboka.
Viktige risikogrupper for hiv, hepatitt B, hepatitt C og syfilis
Alle de følgende er risikogrupper for hiv, hepatitt B og hepatitt C. Grupper med * er i tillegg risikogrupper for syfilis.
Personer som:
• noen gang har injisert eller sniffet rusmidler
• får LAR-behandling eller annen rusbehandling
• er transpersoner eller menn som har sex med menn*
• oppgir å ha ubeskyttet sex med multiple partnere*
• er seksualpartnere til personer med én av infeksjonene*
• er husstandsmedlemmer til personer med kronisk hepatitt B
• noen gang oppgir å ha solgt, byttet eller kjøpt seksuelle tjenester*
• har blitt utsatt for seksuelt overgrep
• har hatt ubeskyttet sex med person som kommer fra land eller miljøer med høy smitterisiko*
• kan ha blitt utsatt for urene sprøyter eller annet medisinsk utstyr, inkl. tann- og kosmetiske behandlinger
• er i dialyse
• har vært utsatt for sprøytestikk ved uhell
• har mottatt blodprodukter i land med høy smitterisiko
• har fått tatovering eller profesjonell barbering under utilfredsstillende hygieniske forhold
• lever med hiv*
• noen gang har hatt syfilis, hepatitt B eller hepatitt C*
• er innsatt i fengsel eller har vært fengslet
Mer informasjon
For mer informasjon, se temasiden om blod- og seksuelt overførbare infeksjoner og de infeksjonsspesifikke kapitlene i smittevernhåndboken:
- Hivinfeksjon/Aids – smittevernhåndboka
- Hepatitt B – smittevernhåndboka
- Hepatitt C – smittevernhåndboka
- Syfilis – smittevernhåndboka