Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Rapport

Sykdomsbyrden i Norge i 2016

  • Utgitt: 10/2018
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Øverland S, Knudsen AK, Vollset SE, Kinge JM, Skirbekk V, Tollånes MC.
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8082-960-3
Forside_sykdomsbyrde.png

Sykdomsbildet i Norge domineres av ikke-smittsomme sykdommer, som forårsaket omtrent 87 prosent av den totale sykdomsbyrden i 2016. Levealderen i Norge er høy, og en stor andel av den norske befolkningen lever derfor mange år med sykdom.


Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Byrden av en sykdom eller en skade i en befolkning kan beregnes gjennom dens påvirkning på dødelighet og helsetap, hvor mange den rammer, alderen på de som rammes, samt hvor lenge den varer. Sykdomsbyrdeberegninger gir en helhetlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen langs disse dimensjonene. Dette gir muligheter for sammenlikning av hvordan dødelige og ikke-dødelige sykdommer, skader og risikofaktorer påvirker sykdomsbyrden i ulike befolkningsgrupper etter kjønn, alder, geografi og over tid. 

Senter for sykdomsbyrde ved Folkehelseinstituttet har et nært samarbeid med det globale sykdomsbyrdeprosjektet Global Burden of Disease Study (GBD). Høsten 2017 publiserte GBD oppdaterte og nye beregninger av sykdomsbyrde for årene 1990 til 2016 (GBD 2016) i 195 land og territorier, inkludert Norge.

Hovedresultatene for Norge:

  • Sykdomsbildet i Norge ble dominert av ikke-smittsomme sykdommer, som forårsaket omtrent 87 prosent av den totale sykdomsbyrden i 2016.
  • Levealderen i Norge er høy, og en stor andel av den norske befolkningen lever mange år med sykdom.
  • Ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft, kronisk obstruktiv lungesykdom og demens var viktige årsaker til tapte leveår hos begge kjønn i Norge i 2016.
  • Ikke-dødelig helsetap utgjorde 52 prosent av sykdomsbyrden målt i helsetapsjusterte leveår. Spesielt muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser og ruslidelser var viktige.

De siste ti årene har sykdomsbyrden (i aldersstandardiserte rater) sunket for mange tilstander som medfører tapte leveår, men ikke for tilstander som gir ikke-dødelig helsetap.

Sammendrag

Bakgrunn

For å kunne møte helseutfordringer i befolkningen trenger vi oversikt over befolkningens helsetilstand. I Norge har vi tradisjonelt hatt god oversikt over dødsårsaker, men vi har hatt mindre kunnskap om byrden fra tilstander som medfører helsetap gjennom at folk lever med sykdom. I denne rapporten oppsummeres viktige resultat fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet (GBD) for å beskrive sykdomsbyrden i Norge i 2016, utviklingen de siste ti årene samt kjønnsforskjeller i sykdomsbyrde.

Materiale og metode

Vi brukte resultater fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet Global Burden of Diseases, Injuries and Risk Factors Study (GBD), som kvantifiserer ikke-dødelig helsetap slik at det kan måles på samme skala som dødelighet i form av tapte leveår. Summen av tapte leveår og ikke-dødelig helsetap gir sykdomsbyrdemålet helsetapsjusterte leveår (DALY). En grundigere gjennomgang av metodene og bakgrunnen i prosjektet er tilgjengelig på norsk i samleside for sykdomsbyrde på fhi.no.

Resultater

Ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft, kronisk obstruktiv lungesykdom og demens var viktige årsaker til tapte leveår hos begge kjønn i Norge i 2016. Ikke-dødelig helsetap utgjorde 52 % av sykdomsbyrden målt i helsetapsjusterte leveår. Spesielt muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser og ruslidelser var viktige. De siste ti årene har sykdomsbyrden (i aldersjusterte rater) sunket for mange tilstander som medfører tapte leveår, men ikke for tilstander som gir ikke-dødelig helsetap.

Konklusjon

Både tapte leveår og helsetap bidro til den samlede sykdomsbyrden i Norge for 2016. Ikke-dødelig helsetap utgjorde en stor og økende andel av sykdomsbyrden i den norske befolkningen i perioden 2006-2016.

Nedenfor følger resultatdelen i sin helhet:

Sykdomsbyrde i Norge i 2016

Denne rapporten oppsummerer sykdomsbyrden i Norge i 2016 og viktige endringer de siste ti årene. Sykdomsbyrden uttrykkes gjennom fire sentrale mål:

  1. dødsfall
  2. tapte leveår
  3. helsetap1
  4. helsetapsjusterte leveår

1 Sykdomsbyrde er et uttrykk for samlet helsetap gjennom dødelighet og at folk lever med sykdom. I andre sammenhenger bruker vi derfor begrepet «ikke-dødelig helsetap» for å skille tydelig mellom helsetapet gjennom dødelighet og helsetapet gjennom sykdom som folk lever med. Vi bruker her begrepsparet «dødsfall» og «helsetap» for å forenkle formidlingen.

Rapporten viser blant annet antall og aldersstandardiserte rater per 100 000 personer i Norge og prosentvis endring fra 2006 til 2016. Den gir også en oversikt over hvor stor del av den norske sykdomsbyrden som kan tilskrives påvirkbare helserisikofaktorer.

Metode

For mer utfyllende informasjon om sykdomsbyrde, definisjoner på sykdomsbyrdemål, GBD-prosjektet og metodene som brukes, se artiklene Sykdomsbyrdeanalyser – bakgrunn og formål, «GBD metoden» i appendikset og de til enhver tid nyeste Lancet-publikasjonene om global sykdomsbyrde (1–5).

Samlet oversikt over dødelighet og helsetap

En fullstendig oversikt over helsetilstanden i en befolkning må inkludere både informasjon om dødelighet og dødsårsaker og informasjon om helsetap. For at disse fenomenene skal kunne sammenliknes, må de måles på en felles skala. Det globale sykdomsbyrdeprosjektet «the Global Burden of Diseases, injuries and risk factors» (GBD) er et globalt, beskrivende epidemiologisk prosjekt, der man systematisk og vitenskapelig tallfester både helsetap og død som følge av sykdommer, skader og risikofaktorer – etter alder, kjønn, geografisk område og over tid.

Resultatene for sykdomsbyrden i Norge slik de presenteres her er utarbeidet i samarbeid med det internasjonale GBD-prosjektet.

I Norge har det i perioden 2006–2016 vært en vekst i folketallet og en økning i befolkningens gjennomsnittsalder. Aldersstandardiserte rater er korrigert for folketall og alderssammensetning. Ved å sammenlikne prosentvis endring i sykdomsbyrde målt i antall og i aldersstandardiserte rater, kan man få en indikasjon på om endringen skyldes økning i folketall og/eller aldring, eller om den har andre forklaringer.

Alle tallene som inngår i tabeller og figurer, kan man også finne i GBD sitt visualiseringsverktøy «GBD compare» eller ved å laste dem ved hjelp av «Result tool». Begge disse ressursene er tilgjengelige via www.healthdata.org.

Forventet levealder

GBD gjør beregninger av forventet levealder for alle land. For Norge viser GBD-tallene at forventet levealder ved fødsel økte fra 80,4 år i 2006 til 82,1 år i 2016. Kvinner hadde høyere forventet levealder enn menn:

  • kvinner: 84,1 år
  • menn: 80,1 år

Forskjellen mellom kjønnene i 2016 var redusert med cirka et halvt år sammenliknet med 2006.

Forventede friske leveår

Ikke alle leveår tilbringes med god helse: Nordmenns forventede friske leveår (healthy life expectancy, HALE) ved fødsel var 71,5 år i 2016, mot 70,1 i 2006.

Både i 2016 og i 2006 var det en kjønnsforskjell også i forventede friske leveår, men denne var mindre enn for forventet levealder:

Forventede friske leveår i 2016:

  • kvinner: 72,7 år
  • menn: 70,3 år

I 2006 kunne kvinner forvente å oppleve 71,5 friske leveår, menn 68,6.

Dødsfall

Det var en nedgang i aldersstandardiserte dødelighetsrater i Norge i perioden 2006-2016 (Tabell 1). Det samlede antall dødsfall var likevel nokså stabilt på grunn av befolkningsøkning og økende andel eldre i befolkningen.

Tabell 2 nedenfor viser de ti viktigste dødsårsakene i Norge, rangert etter antall dødsfall i 2016. Fra 2006 har det vært en betydelig nedgang i dødsfall som skyldes iskemisk hjertesykdom, i hovedsak hjerteinfarkt. Dette var likevel den klart vanligste dødsårsaken i 2016. Med unntak av dødsfall som følge av lungekreft, og til dels tykktarm- og endetarmskreft, var listen over de ti viktigste dødsårsakene preget av sykdommer som typisk inntreffer i høy alder. Mer enn 80 prosent av dødsfallene for disse sykdommene skjer blant dem som er over 70 år. 

Tabell 2. De ti viktigste årsakene (GBD-nivå 3) til dødsfall i Norge i 2016, begge kjønn og alle aldre. Antall dødsfall med usikkerhetsintervaller (UI)1, prosentvis andel av totalt antall dødsfall2, andel av dødsfallene som forekom blant de over 70 år3 og prosentvis endring i antall og aldersstandardiserte rater fra 2006 til 20164.

 

Årsaker

Antall døde1

Andel (%)2

Andel 70+ (%)3

Endring (%) 2006–20164

 

 

(95% UI)

 

 

Antall

Rate

1

Iskemisk hjertesykdom

7479

(6 805–8 250)

17,9

85,2

-13,4*

-26,9*

2

Alzheimers sykdom og annen demens

4 777

(3 969–5 736)

11,4

97,1

13,4*

-3,0

3

Karsykdom i hjernen (slag)

2 947

(2 560–3 353)

7,0

88,8

-12,6*

-24,6*

4

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols)

2 322

(2 091–2 590)

5,5

83,0

10,0

-5,4

5

Kreft i luftrør, bronkie og lunge

2 222

(1 980–2 493)

5,3

56,7

4,3

-14,3*

6

Nedre luftveisinfeksjoner

1 767

(1 478–2 068)

4,2

94,2

2,4

-14,2*

7

Tykk- og endetarmskreft

1 721

(1 540–1 919)

4,1

69,6

4,0

-11,4*

8

Prostatakreft

1 158

(837–1 362)

2,8

85,0

7,3

-6,5

9

Andre hjerte- og karsykdommer

1 012

(903–1 128)

2,4

90,0

3,2

-12,0

10

Fallskader

910

 (520–1 079)

2,1

88,9

10,8

-5,9

*Signifikant endring på 5%-nivå.

Tapte leveår

Tapte leveår beregnes som forskjellen mellom forventet levealder og alder ved dødsfall. Når en beregner tapte leveår per sykdomskategori, får bidraget fra dødsårsaker som er dominerende i yngre aldersgrupper, slik som for eksempel selvmord og ruslidelser, større betydning enn når en betrakter antall dødsfall (Se tabell 3 nedenfor og Figur 1.

Siden de fleste dødsfall skjer blant eldre mennesker er stadig dødsårsaker som er forbundet med høy alder å finne blant de ti viktigste årsakene til tapte leveår (Tabell 3). Dette gjelder blant annet iskemisk hjertesykdom, demens, hjerneslag, kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), nedre luftveisinfeksjoner og tykk- og endetarmskreft. Det var en nedgang i aldersstandardiserte rater for alle de ti viktigste årsakene til tapte leveår fra 2006 til 2016.

Hjerte- og karsykdom sin betydning for dødelighet øker med alderen, mens kreft var den dominerende dødsårsaken før fylte 70 år. Nestene halvparten av alle som døde av lungekreft i 2016 var under 70 år (Tabell 2). Den relativt unge alderen hos dem som døde av denne sykdommen førte derfor til at bidraget fra lungekreft var viktigere for tapte leveår (nummer 2 i tabellen nedenfor) enn for antall dødsfall (nummer 5). 

Tabell 3. De ti viktigste årsakene (GBD-nivå 3) til tapte leveår (YLL) i Norge i 2016, begge kjønn og alle aldre. Antall YLL med usikkerhetsintervaller (UI)1, prosentvis andel av totalt antall YLL2 og prosentvis endring i antall og aldersstandardiserte rater fra 2006 til 20163.

 

Årsaker

Antall YLL1

Andel (%)2

Endring (%) 2006–20163

 

 

(95% UI)

 

Antall

Rate

1

Iskemisk hjertesykdom

80 724

(72 596–89 439)

14,0

-17,9*

-30,1*

2

Kreft i luftrør, bronkie og lunge

40 680

(36 152–45 723)

7,0

1,0

-18,3*

3

Alzheimers sykdom og annen demens

36 487

(30 516–44 009)

6,3

8,6

-3,4

4

Karsykdom i hjernen (slag)

30 372

(26 638–34 185)

5,3

-16,6*

-27,9*

5

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols)

28 355

(25 236–31 877)

4,9

7,3

-9,7

6

Tykk- og endetarmskreft

26 454

(23 526–29 774)

4,6

3,4

-13,5*

7

Tilsiktet egenskade (selvmord)

23 408

(19 746–29 433)

4,0

0,2

-14,3*

8

Ruslidelser som skyldes bruk av illegale rusmidler

14 608

(12 107–17 068)

2,5

-1,2

-14,6

9

Nedre luftveisinfeksjoner

14 596

(12 483–16 818)

2,5

-5,1

-18,3*

10

Brystkreft

14 350

(12 123–16 777)

2,5

-4,9

-19,5*

*Signifikant endring på 5%-nivå.

Helsetap

Helsetap (Years Lived with Disability, YLD) er et uttrykk for sykdomsbyrde som reflekterer tap av helse – ikke gjennom dødelighet - men gjennom redusert helse på grunn av sykdom, skader og ulykker som en lever med. I 2016 var helsetapet i Norge preget av sykdommer som rammer også i yngre aldersgrupper. Dette står i motsetning til sykdomsbyrden av dødsfall og tapte leveår, som begge ble dominert av sykdommer som inntreffer hovedsakelig blant eldre. Helsetapet økte fra fødsel frem til ung voksen alder, etterfulgt av et relativ stabilt nivå (Figur 1). 

De to viktigste sykdomsgruppene for helsetap, var muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser. Psykiske lidelser var viktig allerede fra tiårsalder, og muskel- og skjelettsykdommer fra tjueårene. En stor andel av helsetapet knyttet til muskel- og skjelettsykdommer skyldtes smerter i korsrygg og nakke, mens depresjon og angstlidelser var dominerende årsaker blant psykiske lidelser.

Tabell 4 viser de ti viktigste årsakene til helsetap i Norge i 2016. Det var en markant økning i absolutt antall for helsetap for de fleste av disse tilstandene. Dette forklares i stor grad av befolkningsvekst og aldrende befolkning. De aldersstandardiserte ratene var stabile.

Tabell 4. De ti viktigste årsakene (GBD-nivå 3) til helsetap (YLD) i Norge i 2016, begge kjønn og alle aldre. Prevalens1 og antall YLD2 med usikkerhetsintervaller (UI), prosentvis andel av totalt antall YLD3 og prosentvis endring i antall og aldersstandardiserte rater fra 2006 til 20164.

 

 Årsaker

Prevalens1

Antall YLD2

Andel (%)3

Endring (%) 2006–20164

 

 

 (95% UI)

 (95% UI)

 

Antall

Rate

1

Korsrygg- og nakkesmerter

827 251

(757 776–910 671)

98 413

(69 380–131 201)

15,5

15,4*

0,04

2

Sykdommer i hud og underhud

1 864 957

(1 820 313–1 909 463)

49 169

(33 475–70 539)

7,8

13,5*

1,3

3

Migrene

895 018

(855 272–933 252)

37 923

(24 456–53 206)

6,0

13,4*

0,2

4

Sykdommer i sanseorganer

1 243 632

(1 205 073–1 282 734)

37 493

(25 436–53 025)

5,9

14,8*

-0,9

5

Depressive lidelser

213 857

(198 346–230 922)

34 944

(24 025–47 353)

5,5

18,4*

4,0

6

Angstlidelser

322 638

(295 110–352 409)

30 954

(21 868–42 059)

4,9

12,7*

-0,6

7

Fallskader

730 085

(640 690–823 770)

26 395

(18 247–36 371)

4,2

17,0*

2,3*

8

Tann- og munnsykdommer

2 683 377

(2 584 607–2 784 871)

23 762

(14 688–36 173)

3,7

19,1*

1,5

9

Diabetes mellitus

277 680

(248 443–308 648)

21 538

( 14 712–29 629)

3,4

14,9*

-3,0

10

Andre muskel- og skjelettsykdommer

164 672

(132 598–202 837)

14 032

(9 355–20 146)

2,2

3,6

-10,2

*Signifikant endring på 5%-nivå.

Kategorien «Sykdommer i sanseorganer» er rangert som nummer fire av årsaker til helsetap i Norge i 2016. Tabell 5  gir en detaljert oversikt over sykdomsbyrde på alle GBD-nivåer. Her kan man se at «Aldersrelatert og annet hørselstap» utgjør omtrent 60 prosent av helsetapet i gruppen «Sykdommer i sanseorganer».

Helsetapsjusterte leveår

Helsetapsjusterte leveår (Disability Adjusted Life Years, DALY) gjenspeiler den totale sykdomsbyrden i befolkningen og er definert som summen av dødelighet (målt som tapte leveår, YLL) og helsetap (målt som YLD).

Tabell 6 viser de ti viktigste årsakene til helsetapsjusterte leveår i Norge i 2016. Korsrygg- og nakkesmerter kom øverst på listen med totalt åtte prosent. Den store sykdomsbyrden er først og fremst forårsaket av den høye forekomsten av disse tilstandene; over 800 000 nordmenn er beregnet å være rammet (Tabell 4).

Tapte leveår utgjorde hele 98 prosent av det samlede antall helsetapsjusterte leveår som skyldes lungekreft. Tapte leveår var også vesentlige for helsetapsjusterte leveår som følge av iskemisk hjertesykdom, demens, kols og hjerneslag. For tre av de ti viktigste tilstandene – korsrygg- og nakkesmerter, migrene og sykdommer i sanseorganer – var antallet helsetapsjusterte leveår i all hovedsak et resultat av helsetap, og var i langt mindre grad forårsaket av sykdomsbyrde knyttet til dødelighet. For fallskader utgjorde tapte leveår rundt en fjerdedel av helsetapsjusterte leveår. Til sammen ble litt over halvparten av det totale antall helsetapsjusterte leveår i den norske befolkningen i 2016 tilskrevet helsetap og litt under halvparten tilskrevet dødelighet. 

Tabell 6. De ti viktigste årsakene (GBD nivå 3) til helsetapsjusterte leveår (DALY) i Norge i 2016, begge kjønn og alle aldre. Antall DALY med usikkerhetsintervaller (UI)1, prosentvis andel av totalt antall DALY2, andel av DALY som skyldes YLL3 og prosentvis endring i antall og aldersstandardiserte rater fra 2006 til 20164.

 

 Årsaker

Antall DALY1

Andel (%)2

Andel YLL (%)3

Endring (%) 2006–20164

 

 

 (95% UI)

 

 

Antall

Rate

1

Korsrygg- og nakkesmerter

98 413

(69 380–131 201)

8,1

0

15,4*

0,04

2

Iskemisk hjertesykdom

89 580

(81 037–98 610)

7,4

90,1

-16,0*

-28,4*

3

Sykdommer i hud og underhud

50 362

(34 662–71 513)

4,1

2,4

13,9*

1,5

4

Alzheimers sykdom og annen demens

46 646

(39 007–56 232)

3,9

78,2

8,7

-3,2

5

Karsykdom i hjernen (slag)

43 207

(37 977–48 478)

3,6

70,3

-11,4*

-22,7*

6

Kreft i luftrør, bronkie og lunge

41 420

(36 848–46 433)

3,4

98,2

1,2

-18,1*

7

Migrene

37 923

(24 456–53 206)

3,1

0

13,4*

0,2

8

Sykdommer i sanseorganer

37 493

(25 436–53 025)

3,1

0

14,8*

-0,9

9

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols)

37 338

(33 792–41 315)

3,1

75,9

6,6

-10,1*

10

Fallskader

35 657

(26 880–46 049)

2,9

 

26,0

13,1*

-1,1

*Signifikant endring på 5%-nivå.

Sykdomsbyrde som kan tilskrives risikofaktorer

Risikofaktorberegningene i GBD-prosjektet anslår hvor stor andel av sykdomsbyrden som kunne vært unngått, dersom viktige risikofaktorene var redusert til et teoretisk minimumsnivå. Beregningene gir dermed et bilde av forebyggingspotensialet for sykdomsbyrden.

Tabell 7 viser hvor mye av sykdomsbyrden i Norge i 2016 som kunne tilskrives:

  • alle de inkluderte risikofaktorene som er definert i GBD-prosjektet
  • hver av de tre hovedgruppene av risikofaktorer: fysiske miljø- og yrkesfaktorer, atferdsfaktorer og metabolske faktorer
  • de ti største risikofaktorgruppene rangert etter hvor mange dødsfall som de bidro til i hele befolkningen i 2016

Estimatene er vist både for hele befolkningen og for dem under 70 år. Ytterligere detaljer er gitt i Tabell 8, der det også fremkommer en detaljert oversikt over hvilke risikofaktorer som inngår i de tre hovedgruppene av risikofaktorer.

Til sammen forklarte risikofaktorene i GBD omtrent halvparten av sykdomsbyrden gjennom dødelighet, men kun vel 20 prosent av sykdomsbyrden gjennom helsetap, og rundt en tredel av antall helsetapsjusterte leveår i Norge i 2016 (Tabell 7).

Risikofaktorer

En stor andel av den samlede sykdomsbyrden ble tilskrevet gruppen av risikofaktorer omtalt som «Atferdsfaktorer». Rundt en tredel av alle dødsfall kunne tilskrives denne risikofaktorgruppen. Innenfor atferdsfaktorer var spesielt usunt kosthold, tobakksrøyk, bruk av alkohol og illegale rusmidler og lav fysisk aktivitet viktige. Tobakksrøyk var den viktigste risikofaktoren for dødsfall i befolkningen under 70 år, og den viktigste risikofaktoren for tapte leveår i hele befolkningen. Videre var metabolske risikofaktorer som høyt blodtrykk, høyt kolesterol, høyt fastende blodsukker, høy kroppsmasseindeks (KMI) og nedsatt nyrefunksjon på listen over de ti viktigste risikofaktorene for død.

Mange dødsfall, både totalt og i befolkningen under 70 år, ble i 2016 tilskrevet usunt kosthold. Dette er en risikofaktorgruppe som i GBD systemet består av 15 komponenter (se detaljer i Tabell 8). Mange av kostkomponentene er forbundet med omtrent like mange dødsfall. Sykdomsbyrden som tilskrives hver enkelt av komponentene er forbundet med stor usikkerhet og for mange av dem overlapper usikkerhetsintervallene.

Det gir derfor lite mening å legge stor vekt på rangeringen blant for eksempel nøtter/frø, helkorn og grønnsaker når man skal bedømme hvilke kostkomponenter som er viktigst for folkehelsen.

I befolkningen mellom 15 og 49 år var bruk av alkohol og illegale rusmidler den dominerende risikofaktoren for død, og da spesielt for dødsfall gjennom overdoser, selvmord og trafikkulykker. I denne aldersgruppen var det omtrent fire ganger så mange dødsfall hos menn som hos kvinner som ble tilskrevet bruk av alkohol og illegale rusmidler.

Tjue prosent av dødsfallene i befolkningen under 70 år for 2016 ble tilskrevet tobakksrøyk. Røyking er en viktig risikofaktor for kreftdødsfall, spesielt lungekreft, men bidrar også til dødelighet og sykdomsbyrde ved hjerte- og karsykdom, kols og nedre luftveisinfeksjoner.

Høyt blodtrykk er en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer, spesielt iskemisk hjertesykdom og hjerneslag. Høyt blodtrykk er også en risikofaktor for kronisk nyresykdom og påfølgende død.

Risikofaktorer påvirker hverandre

Mange risikofaktorer virker sammen, eller gjennom felles virkningsmekanismer. For eksempel vil noe av effekten av usunt kosthold og lav fysisk aktivitet overlappe gjennom at begge påvirker kroppsmasseindeks (KMI) – altså overvekt og fedme, som i neste omgang kan gi økt blodtrykk, kolesterol og blodsukker. Slike former for gjensidig påvirkning og avhengighet mellom risikofaktorer tas ikke høyde for i beregningene. Summen av risikofaktorenes bidrag til en årsak til sykdomsbyrde kan dermed overstige 100%.

Konklusjon

I likhet med de fleste høyinntektsland, har Norge lav spedbarnsdødelighet og høy levealder. Sykdomsbildet i Norge domineres av ikke-smittsomme sykdommer, som forårsaket 87 prosent av den av den totale sykdomsbyrden i 2016.

De andre to hovedgruppene i det globale sykdomsbyrdeprosjektet – såkalte gruppe 1-sykdommer (smittsomme sykdommer, sykdommer hos mødre og nyfødte samt ernæringssykdommer) og skader – forårsaket henholdsvis fire og ni prosent av sykdomsbyrden.

Mange av de ikke-smittsomme sykdommene er kroniske, og siden levealderen i Norge er høy, lever en stor andel av den norske befolkningen mange år med sykdom. Den delen av sykdomsbyrden som tilskrives dødelighet (dødsfall og tapte leveår), er i stor grad kjennetegnet av sykdommer som først og fremst rammer befolkningen over 70 år, og da spesielt hjerte- og karsykdom, kreft og demens.

Sykdomsbyrden som skyldes helsetap er i stor grad preget av muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser. Disse tilstandene rammer de fleste aldersgrupper, men utgjør en spesielt stor andel av helsetapet blant unge og de i arbeidsfør alder. Røyking, usunt kosthold og høyt blodtrykk er de viktigste risikofaktorene som kan påvirke den norske sykdomsbyrden.

Referanser

  1. GBD Mortality Collaborators. Global, regional, and national under-5 mortality, adult mortality, age-specific mortality, and life expectancy, 1970-2016: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016. Lancet. 2017;390(10100):1084-150.
  2. GBD Causes of Death Collaborators. Global, regional, and national age-sex specific mortality for 264 causes of death, 1980-2016: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016. Lancet. 2017;390(10100):1151-210.
  3. GBD Disease Injury, Incidence, Prevalence Collaborators. Global, regional, and national incidence, prevalence, and years lived with disability for 328 diseases and injuries for 195 countries, 1990-2016: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016. Lancet. 2017;390(10100):1211-59.
  4. GBD DALY Hale Collaborators. Global, regional, and national disability-adjusted life-years (DALYs) for 333 diseases and injuries and healthy life expectancy (HALE) for 195 countries and territories, 1990-2016: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016. Lancet. 2017;390(10100):1260-344.
  5. GBD Risk Factors Collaborators. Global, regional, and national comparative risk assessment of 84 behavioural, environmental and occupational, and metabolic risks or clusters of risks, 1990-2016: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016. Lancet. 2017;390(10100):1345-422.