Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Rapport

Psykisk helse i Norge

Formålet med rapporten er å gi en oppdatert oversikt over forekomsten av psykiske lidelser og rusbrukslidelser og kontakt med helsetjenesten for disse lidelsene. I tillegg tar den sikte på å gi en oversikt over utbredelsen av søvnproblemer og demens, samt mål på livskvaliteten i befolkningen.


  • Utgitt: Januar 2018
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Reneflot A, Aarø LE, Aase H, Reichborn-Kjennerud T, Tambs K, Øverland S. Psykisk helse i Norge, Folkehelseinstituttet. Rapport Januar 2018. ISBN (elektronisk): 978-82-8082-878-1. Tilgjengelig på www.fhi.no

Bestill

Last ned

Sammendrag

Innledning

Denne rapporten tar for seg den psykiske helsen i den norske befolkningen. Den er skrevet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Formålet med rapporten er å gi en oppdatert oversikt over forekomsten av psykiske lidelser og rusbrukslidelser og kontakt med helsetjenesten for disse lidelsene. I tillegg tar den sikte på å gi en oversikt over utbredelsen av søvnproblemer og demens, samt mål på livskvaliteten i befolkningen. 

Metode

I arbeidet med rapporten har vi benyttet oss av systematiske litteratursøk og analyser av registerdata. Registerdataene kommer fra Norsk pasientregister (NPR), Kontroll for utbetaling av helserefusjon (KUHR), Reseptregisteret (NorPD) og Dødsårsaksregisteret (DÅR). Vi har benyttet enkle deskriptive analyser som beregning av andeler og rater. Der det har vært nødvendig har vi aldersstandardisert.  

Resultater

Psykiske lidelser og rusbrukslidelser er utbredt i den norske befolkningen, og disse lidelsene bidrar til betydelig helsetap. De vanligste lidelsene blant voksne er angst, depresjon og rusbrukslidelser. Blant barn og unge er det angst, atferdsforstyrrelser og affektive lidelser som er vanligst. For ikke-dødelig helsetap er psykiske lidelser og rusbrukslidelser på andreplass etter muskel-og skjelettlidelser. Selvmord bidrar til mange tapte leveår. Kronisk insomni rammer en av syv voksne, og norske ungdommer sover for lite på hverdagene. Forekomsten av demens er høyere enn tidligere antatt. Det anslås at mellom 80 000 og 104 000 har demens.

Vi finner ingen holdepunkter for at utbredelsen av psykiske lidelser øker i den voksne befolkningen. Derimot observerer vi en bekymringsfull økning i andelen unge jenter som rapporterer et høyt nivå av psykiske plager og som oppsøker helsetjenesten for sine plager. Når det gjelder rusbrukslidelsene, er det med bakgrunn i økt alkoholkonsum grunn til å anta at det har vært en økning i andelen med alkohollidelser. Misbruk knyttet til vanedannende legemidler ser ut til å ha ligget stabilt de siste årene. Vi har ikke sikker kunnskap om utviklingen av skadelig bruk av illegale rusmidler.

Forekomsten av psykiske plager er høyere blant innvandrere fra lav og middelinntektsland enn i den øvrige befolkningen. Dette finner vi for både voksne og barn og unge med innvandrerbakgrunn. Det er imidlertid store forskjeller avhengig av hvilket land de kommer fra. Innvandrere har gjennomgående mindre kontakt med helsetjenesten for psykiske plager enn det den øvrige befolkningen har.

Den norske befolkningen har jevnt over god livskvalitet. De fleste ungdommer er fornøyde med livet sitt og foreldrene sine. Tre av fire ungdommer tror de vil få et godt og lykkelig liv. Det norske lykkenivået har økt noe de siste årene. Også tilfredshet med livet har vært noe høyere i Norge de siste ti årene enn i årene forut. Vi har liten kunnskap om innvandreres livskvalitet, men innvandrere ser ut til å være noe mindre tilfredse med livet enn majoritetsbefolkningen. Forskjellene er imidlertid moderate.

Diskusjon

Vi finner at psykiske lidelser og rusbrukslidelser er utbredt i befolkningen og at de bidrar til betydelig helsetap. Forekomsten av psykiske lidelser er stabil hos voksne, mens det kan være grunn til å anta at forekomsten av alkohollidelser øker i omfang. Blant barn og unge finner vi en bekymringsfull økning i andelen unge jenter som rapporterer et høyt nivå av psykiske plager og som oppsøker helsetjenesten for disse plagene. Det er vanskelig å si noe sikkert om årsakene til den observerte økningen, og om det har funnet sted en tilsvarende økning i omfanget av psykiske lidelser blant unge jenter. For å kunne si noe sikkert om dette er det behov for bedre data.

Rapporten viser at kunnskapen om innvandreres psykiske helse er begrenset. Studier tyder imidlertid på at andelen som rapporterer om psykiske plager er noe høyere blant innvandrere fra lav og middelinntektsland enn den øvrige befolkningen både blant voksne og barn og unge. Det er imidlertid betydelig variasjon med landbakgrunn. Vi har lite kunnskap om årsakene til den observerte variasjonen. Fremover er det derfor viktig å øke kunnskap om forekomsten av psykiske helseplager blant innvandrere og studere årsaker til og konsekvenser av slike plager. Til dette trengs det et bedre datagrunnlag.

Til slutt er det gledelig å observere at den norske befolkningen jevnt over er fornøyd med livene sine. Særlig gledelig er det at de fleste ungdommer er fornøyd med livene og foreldrene sine, og at tre av fire tror de vil få et godt og lykkelig liv. Både lykkenivået og tilfredsheten med livet har økt noe de siste årene.

Arbeidet med denne rapporten viser at dagens datagrunnlag har noen viktige begrensninger, men også at det finnes muligheter for å bedre tilgangen på gode data i årene som kommer. En klar svakhet ved tallgrunnlaget for denne rapporten er at de diagnosebaserte befolkningsundersøkelsene er av eldre dato. I forbindelse med den fjerde runden av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) vil Folkehelseinstituttet i samarbeid med HUNT pilotere en nasjonal diagnosebasert undersøkelse. Dessuten vil helseregistrene gjøre det mulig å følge utviklingen over tid. En god utnyttelse av registerdata forutsetter imidlertid enklere og raskere tilgang til denne type data.

Konklusjon

Denne rapporten er en oppdatering av rapporten «Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv» som kom i 2009. I hovedtrekk kommer vi til de samme resultatene for voksenbefolkningen som den foregående rapporten. Derimot observerer vi en bekymringsfull økning i andelen unge jenter som rapporterer et høyt nivå av psykiske plager og som oppsøker helsetjenesten for disse plagene. Denne utviklingen blir det viktig å følge nøye fremover. Vi bør også styrke kunnskapen om årsakene til og konsekvensene av en slik økning og hvordan de psykiske plagene kan reduseres. Likeledes er det viktig med mer og bedre kunnskap om innvandreres psykiske helse.

En god oversikt over befolkningens psykiske helse forutsetter et godt datagrunnlag. Som vi peker på i denne rapporten, ligger det både muligheter og begrensninger i de eksisterende dataene på psykisk helse og rus. For å kunne gi mer presise forekomsttall og for å kunne publisere løpende helseanalyser på psykisk helse og rus, er det behov for å innhente nye befolkningsbaserte data. Det er også behov for enklere og raskere tilgang til sammenstilte opplysninger fra helseregistrene og andre relevante registre.

Psykisk_helse_i_Norge_2018omslag_web.jpg

Relaterte saker