Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Rapport
Rapport 2009:8

Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv

Rapporten er den første omfattende rapporten om psykiske lidelser i Norge. Rapporten beskriver utbredelsen av de ulike psykiske lidelsene på ulike alderstrinn, sårbarhetsfaktorer, risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer for psykiske lidelser, samt dokumenterer de viktigste konsekvensene av psykiske lidelser for det norske samfunnet, og drøfter behandling i et folkehelseperspektiv.


  • Utgitt: Oktober 2009
  • Forfattere: A.Mykletun, A.K.Knudsen og K.S.Mathiesen.

Bestill

Last ned: eller bestill

Hovedbudskap

Psykiske lidelser blant voksne

En psykisk lidelse foreligger når symptombelastningen er så stor at det kan stilles en diagnose gjennom et klinisk intervju. Nyere forskning viser at det er flere av de psykiske lidelsene som både kan forebygges og behandles. 

Omtrent halvparten av den voksne norske befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, og ca. en tredjedel i løpet av et år. Forekomsten av psykiske lidelser i Norge er omtrent på nivå med det vi finner i andre vestlige land. 

Psykiske lidelser debuterer ofte forholdsvis tidlig i livet, og er ofte kroniske med gjentatte episoder gjennom livsløpet dersom de ikke behandles effektivt. Alt i alt tyder resultater fra de fleste store studier på at det ikke har vært noen vesentlig endring i forekomst av psykiske lidelser i befolkningen de siste tiårene. Konsekvenser av psykiske lidelser kan imidlertid variere over tid og mellom land. Konsekvensene kan noen ganger være mer alvorlig enn selve sykdommen. Selv om ikke alle psykiske lidelser kan forebygges, er mange av de negative konsekvensene unødige og kan forebygges. 

Angstlidelser, depressive lidelser og alkoholmisbruk er de tre vanligste gruppene psykiske lidelser i den norske befolkningen.

  • Rundt en fjerdedel av befolkningen vil rammes av en angstlidelse i løpet av livet, og ca. 15 % i løpet av et år. Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er angst, enten forbundet med bestemte objekter eller situasjoner (fobiske angstlidelser) eller i en mer ubestemt form preget av vedvarende bekymringer, motoriske spenninger og påvirkning av kroppslige funksjoner (generalisert angst). Panikkangst karakteriseres av plutselige angstanfall.
  • Depresjon vil ramme en av fem i løpet av livet og en av ti i løpet av 12 måneder. Kjernesymptomene ved depressive lidelser er senket stemningsleie, nedtrykthet, tap av opplevelse av mening i tilværelsen, manglende interesse for andre mennesker og vanlige gjøremål, og mangel på energi. I tillegg kommer ofte svekket selvfølelse, selvbebreidelser og skyldfølelse.
  • Rusrelaterte lidelser er tilstander som opptrer i sammenheng med bruk av kjemiske forbindelser som påvirker psykologiske funksjoner. Alkohol er det mest brukte rusmiddelet i Norge, og det som fremkaller flest rusrelaterte lidelser. Vi finner omtrent de samme tallene som ved angst for alkoholmisbruk og alkoholavhengighet.
  • Personlighetsforstyrrelser er dypt innarbeidede og vedvarende atferdsmønstre som kommer til uttrykk ved rigide reaksjoner i en rekke personlige og sosiale situasjoner. Det finnes flere typer personlighetsforstyrrelser, og de vanligste er unngående og tvangspreget personlighetsforstyrrelse. Forekomsten av personlighetsforstyrrelser er på 5,5 % i befolkningen.
  • Spiseforstyrrelser kjennetegnes ved overopptatthet av mat, kropp og spising. Til en hver tid har rundt 4 prosent en spiseforstyrrelse. Det finnes flere former for spise- forstyrrelser, f. eks. anorexia nervosa (anoreksi), bulimia nervosa (bulimi) og overspisingslidelse (bing eating disorder). I Norge har man beregnet at forekomsten av anoreksi, bulemi og overspisingslidelse er på henholdsvis 0,3, 2 og 3 %.
  • Schizofreni innebærer symptomer som blant annet vrangforestillinger, tankeforstyrrelser, hallusinasjoner og forstyrret atferd. Forekomsten av schizofreni er på 1 %. Psykotiske lidelser har mange av de samme symptomene som schizofreni, men med kortere varighet. Alle psykotiske lidelser til sammen utgjør 3,5 %. Bipolar affektiv lidelse rammer mellom 1 og 2 %. av befolkningen årlig. Denne lidelsen kjennetegnes av gjentatte og vekselvise maniske/depressive episoder.
  • Demens er et sammensatt klinisk syndrom som øker i forekomst med alder. Forekomsten av demens er om lag 5,4 prosent ved alder rundt 60 år i Norge. Den vanligste formen er Alzheimers sykdom, som utgjør om lag halvparten av alle demenstilfeller.

Forekomsten av angstlidelser, depressive lidelser og spiseforstyrrelser er høyere hos kvinner, mens rusrelaterte lidelser er vanligere hos menn. Alt i alt har kvinner mer psykiske lidelser enn menn. 

De fleste psykiske lidelser, med unntak av demens, debuterer i forholdsvis ung alder. Noen pasienter har symptomer eller utbrudd allerede i barne- og ungdomsalder, og de fleste sykdomstilfeller debuterer innen 30-års alder. Samlet sett debuterer psykiske lidelser langt tidligere enn de vanligste og alvorligste somatiske lidelsene i befolkningen. Psykiske lidelser følger for mange et kronisk forløp med spontan bedring etterfulgt av tilbakefall.

Psykiske lidelser blant barn og unge

Mellom 15 og 20 % av barn og unge i Norge har nedsatt funksjon på grunn av psykiske vansker. Hos cirka halvparten av dem, 8 % av barn og unge, er symptomene så mange eller alvorlige at de har en diagnostiserbar psykisk lidelse. For mange er symptomene forbigående, og hver tredje 16–åring vil ha oppfylt de diagnostiske kriteriene for en psykisk lidelse en eller annen gang i løpet av barneårene. 

Symptomene på forekomst av psykiske lidelser hos barn og unge varierer på de ulike alderstrinn. De vanligste lidelsene i barne- og ungdomsårene er angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. Hos de fleste er symptomene forbigående, men 25 % til 40 % av barna med diagnostiserbare lidelser har symptomer som varer i mange år.

  • Angst og depresjon er de hyppigste lidelsene i barne- og ungdomsårene. Det er sterk samvariasjon mellom disse lidelsene, men angstlidelser utvikles oftere tidligere enn depresjon. Hos barn og unge deles angstlidelser ofte inn i undergruppene separasjonsangst, spesifikke fobier, generalisert angstlidelse, sosial angstlidelse, panikkangst, tvangstanker – og handlinger og posttraumatisk stressyndrom. 
    Selv om forekomsten varierer mellom angsttyper, vil rundt 20 % ha en angstlidelse en eller annen gang i løpet av oppveksten, og opp mot halvparten av disse vil ha en tydelig funksjonsnedsettelse på grunn av angstproblemene.
  • Hos barn og unge kan depresjon uttrykkes gjennom irritabelt humør i stedet for tristheten, som er et fremtredende tekk hos voksne. I tillegg kjennetegnes depresjon hos barn og unge av symptomer som søvnproblemer, mangel på matlyst, vektøkning eller vekttap, tilbaketrekking og problemer med å konsentrere seg. Mellom 1520 % under 18 år har hatt en depressiv lidelse en eller annen gang i løpet av barndommen.
  • Betegnelse atferdsforstyrrelser favner vidt, og omfatter til dels svært ulike typer av utagerende og normbrytende atferd. Diagnosen ”alvorlig atferdsforstyrrelse” omhandler gjentagende og vedvarende krenking av andre menneskers rettigheter eller brudd på vesentlige sosiale normer som aggressiv atferd mot mennesker eller dyr, eller alvorlig ødeleggelse av eiendom. ”Opposisjonell atferdsforstyrrelse” innebærer et mønster av negativ, fiendtlig og aggressiv atferd rette mot autoritetspersoner. . For å kunne stille en diagnose, skal symptomene ha vart i minst seks måneder. Mellom 5 og 10 % har en atferdsforstyrrelse i løpet av barndommen, hvorav om lag halvparten har en alvorlig forstyrrelse.
  • Spiseforstyrrelser og spiseproblemer er mest utbredt i ungdomsårene og i ung voksenalder. Anoreksi når en topp rundt 17-årsalderen, og man antar at det i Norge finnes 1400 jenter mellom 15 og 19 år som trenger behandling for anoreksi.
  • Nevropsykologiske utviklingsforstyrrelser er en fellesbetegnelse på en stor gruppe av lidelser. De vanligste og mest kjente er ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorders), lærevansker og autismespekterforstyrrelser. ADHD er en lidelse som forekommer hyppig, og minst 5 prosent av barn i grunnskolealder rammes av ADHD. De viktigste kjennetegnene er vansker med konsentrasjon, impulsivitet og hyperaktivitet. Autismespekterforstyrrelsene kjennetegnes ved mangelfull sosial fungering, nedsatt evne til å kommunisere og en tendens til å benytte repeterende handlingsmønstre. Forekomsten er på om lag 0,4 promille i befolkningen.
  • Psykoser hos barn og unge defineres generelt ved forstyrret virkelighetsoppfatning, og kjennetegnes ved tilbaketrekking og symptomer som hallusinasjoner eller vrangforestillinger. Schizofreni og affektive lidelser med psykose kan debutere i tidlig skolealder, men forekomsten er likevel svært lav før 13 års alder. Forekomsten i alderen 13-18 år er på 0,3 – 0,6 prosent.

Det er små kjønnsforskjeller i forekomsten av psykiske lidelser fram til seksårsalderen. I aldersgruppen 6 til 12 år er to av tre med diagnostiserbare psykiske lidelser gutter. Etter puberteten er to av tre med psykiske lidelser jenter. Hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker, atferdsforstyrrelser og ADHD er vanligst for gutter. Flest jenter blir henvist til behandling på grunn av emosjonelle symptomer som angst, tristhet og depresjon. 

For de fleste er imidlertid symptomene forbigående. Det er ikke unormalt å ha hatt en psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse i begrensede perioder.

Risikofaktorer og forebygging

Sårbarhet for eller motstandsdyktighet mot utvikling av psykiske lidelser er delvis genetisk betinget. Hvorvidt psykiske lidelser utvikles avhenger av miljøfaktorer. 

Identifisering av risiko- og beskyttelsesfaktorer i miljøet er avgjørende for å forebygge sykdomsutvikling. Både akutte og kroniske belastninger kan være risikofaktorer for psykiske lidelser, men vedvarende belastninger er vanligvis av størst betydning. Det er mange ulike risikofaktorer for psykiske lidelser, og hver enkelt har som regel forholdsvis beskjeden betydning. Derimot øker sannsynligheten for utvikling av psykiske lidelser i takt med antall risikofaktorer individet utsettes for. Fellesnevneren for risikofaktorer for utvikling av psykiske lidelser er at individet opplever manglende mestring i forhold til situasjonen.

Konsekvenser for den voksne delen av befolkningen

Psykiske lidelser har alvorlige konsekvenser i form av økt sykefravær, arbeidsuførhet og dødelighet. 

Konsekvenser for sykefravær og arbeidsuførhet:

  • Psykiske lidelser medfører flere tapte arbeidsår ved uførepensjon enn noen annen sykdomsgruppe. Dette er fordi uførepensjon for psykiske lidelser innvilges gjennomsnittlig ved 9 års yngre alder enn uførepensjon for somatiske sykdommer.
  • Offentlige norske statistikker rapporterte at 13,8 % av sykefraværet i siste kvartal 2008 skyldtes psykiske lidelser, men det reelle tallet er sannsynligvis høyere.
  • Uføretrygd tildelt for psykiske lidelser har økt de siste tiårene.

Konsekvenser for dødelighet:

  • Depresjon er en selvstendig risikofaktor for økt dødelighet. 
  • Effekten av depresjon på dødelighet kan statistisk sammenlignes med effekten av røyking. 
  • Depresjon øker dødelighet for de store sykdomsgruppene som hjerte- kar-lidelser og infeksjonssykdommer, og muligens også kreft. 
  • Selvmord rammer mange unge og bidrar derfor til mange tapte leveår i befolkningen. Selvmord er dobbelt så hyppig som trafikkdød (som også kan være selvmord). Psykiske lidelser forekommer i ca halvparten av tilfellene. 
  • Alkoholmisbruk øker risikoen for død som følge av ulykker og selvmord.

Veien videre

Folkehelseinstituttet vil våren 2010 følge opp med en egen rapport om forebygging. Der vil instituttet bygge på resultatene fra denne rapporten, og presentere tiltak som kan bidra til å fremme psykisk helse og forebygge psykiske plager, psykiske lidelser og deres konsekvenser for befolkningen.

- Vi vil da legge Samhandlingsreformens intensjon om forebygging til grunn. Vi vil foreta en vurdering av state-of-the-art innen både individrettede og samfunnsrettede tiltak, og komme med forslag til myndighetene om veien videre. Både folkehelsen, kostnadseffektiviteten, samfunnsøkonomien og villigheten til forskning vil være med i vurderingsgrunnlaget. Men før vi kan gjøre det, må vi ha oversikt over utbredelsen av psykiske lidelser, de viktigste risikofaktorene, beskyttelsesfaktorene og konsekvensene. Det er det vi presenterer i dagens rapport, som også inneholder et meget omfattende referanseverk, sier divisjonsdirektør Arne Holte.

Kilder til rapporten

Arbeidsmetoden bak rapporten har vært systematisk gjennomgang av forskningslitteraturen. Norsk forskning har blitt prioritert der dette er tilgjengelig. Der norske data ikke finnes eller ikke er sikre nok, har vi supplert med internasjonale data. 

I denne rapporten er tallmaterialet på forekomsten av psykiske lidelser hos voksne basert på diagnostiske kriterier. I delen om barn og unge refereres det også til undersøkelser som bruker symptomer som nedsetter funksjonsevnen som utkommevariabel, selv om symptombelastningen ikke tilfredsstiller kriteriene for en psykiatrisk diagnose. 

Folkehelseinstituttet har med denne rapporten levert et autoritativt referansedokument til bruk for politikere, forvaltning, media og befolkningen generelt, der man enkelt kan finne sentrale fakta om utbredelsen av psykiske lidelser. 

Sammendrag

Folkehelseinstituttet har med denne rapporten levert et autoritativt referansedokument til bruk for politikere, forvaltning, media og befolkningen generelt, der man enkelt kan finne sentrale fakta om utbredelsen av psykiske lidelser.

Rapporten viser at forekomsten av psykiske lidelser i Norge er stabil, og er svært vanlig i befolkningen. Ca. en tredel av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år, mens 8 % av barn og unge til en hver tid har en psykisk lidelse. Sett under ett er angstlidelser den vanligste psykiske lidelsen hos både barn, unge og voksne, fulgt av depresjon. Det har funnet sted en sterk økning i behandling for psykiske lidelser, og samtidig blir stadig flere uføretrygdet for en psykisk lidelse.