Premature barn som får morsmelkerstatning vil trolig få bedre vekst, men økt risiko for nektrotiserende enterokolitt. Cochrane: Kort oppsummert
Forskningsomtale
|Publisert
Morsmelkerstatning til premature barn eller barn som har lav fødselsvekt uten tilgang på morsmelk gir trolig bedre vekstøkning, men øker trolig risikoen for nekrotiserende enterokolitt sammenlignet med å få donert morsmelk. Det viser en Cochrane-oversikt.
Hovedbudskap
Hva sier forskningen?
I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet studier om effekt av morsmelkerstatning hos for tidlig fødte barn eller barn født med lav fødselsvekt, sammenlignet med donert morsmelk.
Resultatene viser at morsmelkerstatning:
- trolig fører til litt større vektøkning (middels tillit til resultatet)
- trolig fører til litt større vekst i lengden (middels tillit til resultatet)
- trolig fører til litt større vekst i hodeomkrets (middels tillit til resultatet)
- muligens fører til liten eller ingen innvirkning på antall barn som får utviklingsproblemer (liten tillit til resultatet)
- muligensfører til liten eller ingen innvirkning på dødelighet (liten tillit til resultatet)
- trolig fører til at flere premature barn får nekrotiserende enterokolitt (middels tillit til resultatet)
|
Resultater: hva skjer? |
Hvor stor forskjell? |
Tillit til resultatet1 |
Tallene bak |
|
Vekt Morsmelkerstatning fører trolig til litt større vektøkning |
Liten ▲△△
|
Middels ⊕⊕⊕◯
|
Vekten økte med 2,51 g/kg/dag (fra 1,93 til 3,08 økning)* |
|
Lengde Morsmelkerstatning fører trolig til litt større vekst i lengden |
Liten ▲△△
|
Middels ⊕⊕⊕◯
|
Lengden (hode til hæl) økte med 1,21 mm/uke (fra 0,77 til 1,65 lengre)* |
|
Hodeomkrets Morsmelkerstatning fører trolig til litt større vekst målt i hodeomkrets |
Liten ▲△△
|
Middels ⊕⊕⊕◯
|
Hodeomkretsen økte med 0,85 MD mm/uke (fra 0,47 til 2,35 større)* |
|
* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) – et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt. |
|||
|
Resultater: hva skjer? |
Donert morsmelk |
Morsmelkerstatning |
Tillit til resultatet1 |
|
Utviklingsproblemer (neurodevelopmental disability) Det er muligens liten eller ingen forskjell i antall premature barn som får utviklingsproblemer blant de som får morsmelkerstatning sammenliknet med de som får donert morsmelk 3 |
73 per 1000 |
88 per 1000 (45 til 171 per 1000)* |
Liten2 ⊕⊕◯◯ |
|
Dødelighet Det er muligens liten eller ingen forskjell i dødelighet blant premature barn som får morsmelkerstatning sammenliknet med de som får donert morsmelk 3 |
88 per 1000 |
98 per 1000 (72 til 135 per 1000)* |
Liten2 ⊕⊕◯◯ |
|
Nekrotiserende enterokolitt Morsmelkerstatning fører trolig til at flere premature barn får nekrotiserende enterokolitt |
37 per 1000 |
70 per 1000 (46 til 107 per 1000)* |
Middels ⊕⊕⊕◯ |
|
* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt. 2 Vår vurdering avviker fra Cochrane-forfatternes vurdering. Vi har trukket ytterlige ett poeng for bredt konfidensintervall. 3 Det noe usikkerhet knyttet til dette da feilmarginen viser både at færre og betydelige flere barn rammes. |
|||
Bakgrunn
I Norge vil mange mødre velge å amme sine barn og mødre som har barn på nyfødtavdelinger vil oppmuntres til å pumpe seg slik at barna får morsmelk. Barn som er for tidlig født eller har lav fødselsvekt uten tilgang på morsmelk kan enten få donert morsmelk eller morsmelkerstatning. Bruk av morsmelk har mange helsemessige fordeler for barna sammenliknet med morsmelkerstatning, som at den tåles bedre, gir færre infeksjoner og kanskje bedre psykomotorisk utvikling. Barn med svært lav fødselsvekt (under 1 500 gram) kan ha næringsbehov som morsmelk ikke dekker alene. Det er derfor vanlig å berike morsmelken med proteiner, vitaminer og mineraler. Morsmelkerstatning inneholder nødvendige næringsstoffer tilpasset premature barn.
Nekrotiserende enterokolitt (NEC) er en svært alvorlig form for tarmbetennelse som primært forekommer hos de minste og mest sårbare premature barna. Symptomer på NEC opptrer vanligvis to til tre uker etter fødsel, og tilstanden er forbundet med økt sykelighet og dødelighet. Forekomsten av NEC blant premature barn varierer mellom land. I Norge og Sverige utvikler omtrent 6-8 prosent av premature barn med fødselsvekt under 1000 gram NEC. I andre land, spesielt der man ikke har så god tilgang på morsmelk til premature, er forekomsten betydelig høyere.
Den nøyaktige årsaken til NEC er ikke fullt ut klarlagt, men det antas at forhold som kan spille inn er at premature barn har et umodent tarmsystem, inkludert nedsatt tarmbevegelighet i tarmsystemet, nedsatt fordøyelsesevne, umoden regulering av blodgjennomstrømming og umodent immunsystem både lokalt og generelt, som medfører nedsatt forsvar mot infeksjoner. (https://www.fhi.no/publ/2014/probiotika-forebygger-alvorlig-tarmbetennelse-hos-premature-barn-/).
Hva er denne informasjonene basert på?
Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde et søk i aktuelle forskningsdatabaser i juni 2017, og fant til sammen 11 randomiserte kontrollerte studier med over 1 800 barn. Fire av studiene var publisert etter år 2000. De fant i tillegg fem pågående studier med over 1 200 barn. Forfatterne fant noen metodiske svakheter ved den samlede dokumentasjonen og de trakk derfor tilliten til resultatene ned fra høy til middels. Når nyere forskning legges til, vil kanskje tilliten til resultatene styrkes.
Studiene undersøkte effekten av morsmelk som var donert til morsmelkbank sammenliknet med morsmelkerstatning tilpasset premature barn. I fire av studiene var den donerte morsmelken beriket med ekstra næringsstoffer (fortified). Det var bare én studie der den donerte morsmelken ikke var pasteurisert. Studiene ble gjennomført ved nyfødtavdelinger i Europa og Nord-Amerika. De eldste studiene var publisert for over 30 år siden.