Kunnskapsoppsummering
Konsentrasjons-responskurver for lave konsentrasjoner av fint svevestøv
Rapport
|Publisert
Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet gjort en kunnskapsoppsummering om formen på konsentrasjons-responskurven for PM2,5 ved langvarig eksponering for lave verdier.
Hovedbudskap
Luftforurensning er blant de miljøfaktorene som bidrar mest til sykdom og død, både i Norge og i resten av verden. Luftforurensning består av både svevestøv og gasser som kan bidra til uønskede helsevirkninger, avhengig av hvilke konsentrasjoner de finnes i. Sammenhengen mellom eksponering for svevestøv og forskjellige helsevirkninger, som for eksempel økt risiko for tidlig død, er godt dokumentert.
Gjennomføring av politiske tiltak baseres ofte på såkalte kvantitative helserisikovurderinger eller kost-nyttevurderinger. Disse involverer vanligvis bruk av konsentrasjons-responskurver som beskriver sammenhengen mellom eksponering for en luftforurensningskomponent og en spesifikk helsevirkning. Konsentrasjons-responskurver baseres på data fra befolkningsstudier.
Kurver med ulike former (både lineære og ikke-lineære) har blitt brukt til å beskrive sammen-hengen mellom eksponering for svevestøv og ulike helsevirkninger, inkludert økt risiko for dødelighet. Formen til konsentrasjons-responskurven kan ha stor betydning for resultatet av de kvantitative vurderingene som danner grunnlag for politiske tiltak.
I noen kurver brukes en terskelverdi, altså en nedre grense for hvilke svevestøv-konsentrasjoner som fører til økt risiko for dødelighet, eller andre helsevirkninger. Dette kan tolkes som at det finnes en ‘trygg’ svevestøvkonsentrasjon. Noen ganger brukes også terskelverdier for å gjenspeile at det er stor usikkerhet forbundet med hvor stor helserisikoen egentlig er når man utsettes for de laveste konsentrasjonene. Dette skyldes at befolkningsstudiene ikke har data som er gode nok for disse lave konsentrasjonene. Denne typen terskelverdi kalles ofte teoretisk terskelverdi.
Kurvene som brukes i de kvantitative vurderingene er vanligvis basert på studier fra andre land og er gjerne gjennomført i områder med mye høyere konsentrasjoner av svevestøv enn det vi har i Norge. Metodene for beregning av svevestøvkonsentrasjoner har utviklet seg raskt i løpet av de siste 10-15 årene, og flere av de nyeste studiene inkluderer områder med lave konsentra-sjoner som er mer relevante for Norge. En oppsummering av ny kunnskap om formen til konsentrasjons-responskurver for svevestøv og ulike helsevirkninger var derfor nødvendig. Denne rapporten legger hovedvekt på konsentrasjons-responssammenhengen mellom langvarig eksponering for fint svevestøv («particulate matter» < 2,5 µm; PM2,5) og dødelighet. Det konkluderes med at:
- Det er ikke mulig å påvise en nedre grense for den økte risiko for dødelighet forbundet med langvarig eksponering for fint svevestøv (PM2,5)
- Siden det er stor usikkerhet forbundet med sammenhengene med dødelighet for de laveste svevestøvkonsentrasjonene, anbefaler vi at en teoretisk terskelverdi brukes i kurvene
- Det er fortsatt ikke enighet om formen på konsentrasjons-responskurvene for langvarig eksponering for fint svevestøv og økt risiko for dødelighet
- Det finnes ikke én konsentrasjons-responskurve som kan beskrive sammenhengen mellom svevestøvseksponering og dødelighet for alle befolkninger
- Det er derfor en fordel å bruke kurver fra samme land eller område når man skal gjøre beregninger som danner grunnlag for politiske tiltak
- Det finnes per dags dato ikke nordiske kurver som er gode nok, vi anbefaler derfor bruk av kurver fra:
- det globale sykdomsbyrdeprosjektet, eller
- en europeisk studie som inkluderer data fra Norge
- Det er behov for flere nordiske studier som beskriver sammenhengen mellom svevestøvseksponering og uønskede helsevirkninger for lave konsentrasjoner
- Det er behov for flere eksperimentelle studier som beskriver effekter ved lave svevestøvkonsentrasjoner
