Effekt av fysisk trening for personer med alvorlige psykiske lidelser. Oversikt over systematiske oversikter
Systematisk oversikt
|Publisert
Vi vurderte effekten av fysisk trening for personer med alvorlige psykiske lidelser og inkluderte to systematiske oversikter. Én av oversiktene inkluderte åtte primærstudier med til sammen 375 deltakere, og den andre inkluderte ti primærstudier med til sammen 383 deltakere.
Hovedbudskap
Personer med alvorlige psykiske lidelser har 10 til 20 års kortere forventet levealder enn resten av befolkningen. Økt dødelighet tilskrives faktorer som sosioøkonomiske forhold, bruk av legemidler og usunn livsstil.
Vi vurderte effekten av fysisk trening for personer med alvorlige psykiske lidelser og inkluderte to systematiske oversikter. Én av oversiktene inkluderte åtte primærstudier med til sammen 375 deltakere, og den andre inkluderte ti primærstudier med til sammen 383 deltakere.
For personer med alvorlige psykiske lidelser, herunder schizofreni, schizoaffektive lidelser, psykoser og bipolar lidelse:
- Fysisk trening har muligens liten eller ingen effekt på kroppsmasseindeks eller vekt.
- Det er usikkert om fysisk trening har effekt på fysisk form eller symptomer på angst og depresjon.
For personer med schizofreni:
- Fysisk trening gir trolig en liten bedring av global kognisjon og arbeidshukommelse.
- Fysisk trening gir muligens moderat bedring av oppmerksomhet og sosial kognisjon.
- Fysisk trening fører muligens til liten eller ingen forskjell på prosesseringshastighet.
Det er usikkert om fysisk trening har effekt på verbal og visuell læring og minne, og resonnering og problemløsning.
Sammendrag
Bakgrunn
Personer med alvorlige psykiske lidelser har mellom 10 og 20 års kortere forventet levealder enn resten av befolkningen. Risikofaktorer for den økte dødeligheten knyttes primært opp til sosioøkonomiske forhold, bruk av legemidler og usunn livsstil, som røyking, dårlig kosthold og fysisk inaktivitet. Disse formene for usunn livsstil ansees å være spesielt høy hos personer med alvorlige psykiske lidelser.
Studier har vurdert sammenhengen mellom fysisk aktivitet og økt dødelighet i normalbefolkningen og funnet at fysisk aktivitet reduserer risikoen for tidlig død. Verdens helseorganisasjon anbefaler et minimum av fysisk aktivitet på 150 minutter av moderat intensitet i uken for personer over 18 år. For å oppnå større helsefordeler anbefales det å øke varigheten og intensiteten av fysisk aktivitet eller fysisk trening. Fysisk trening er definert som planlagt, regelmessig og strukturert fysisk aktivitet, og har som mål å bedre eller vedlikeholde fysisk form.
I «Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne» og «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser» fremhever Helsedirektoratet at fysisk aktivitet bør være et tiltak for personer med psykiske lidelser og at dette bør inngå som en del av et helhetlig behandlingstilbud til personer med psykiske lidelser.
Vårt mål var å utarbeide en oversikt over systematiske oversikter om effekten av fysisk trening for personer med alvorlige psykiske lidelser.
Metode
Vi gjennomførte et systematisk litteratursøk i databasene MEDLINE, PsychINFO, Cochrane Library, HTA, DARE og Epistemonikos. Vi søkte etter systematiske oversikter som var publisert etter 2012. Søket ble avsluttet i mars 2018.
To prosjektmedarbeidere (VU og HHH) identifiserte og vurderte potensielt relevante systematiske oversikter uavhengig av hverandre ved hjelp av et inklusjonsskjema. Vi kvalitetsvurderte systematiske oversikter ved bruk av vår sjekkliste og oppsummerte resultatene fra de inkluderte systematiske oversiktene hver for seg. Vi vurderte vår tillit til dokumentasjonen for hvert utfall i henhold til kriteriene i GRADE.
Resultat
Vårt systematiske litteratursøk resulterte i 3696 referanser. Av disse ble 3628 ekskludert basert på tittel og sammendrag. Etter fjerning av dubletter, innhentet vi 61 referanser i fulltekst. 58 av disse ble ekskludert, blant annet fordi populasjonen ikke omfattet personer med alvorlige psykiske lidelser, intervensjonen ikke kunne ansees som fysisk trening, resultatene manglet estimater og konfidensintervall, eller at den systematiske oversikten ikke var av høy metodisk kvalitet. Vi endte opp med å inkludere to systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet.
Én systematisk oversikt omhandler effekten av fysisk trening med moderat intensitet for personer med alvorlige psykiske lidelser på fysisk og psykisk helse. Den systematiske oversikten omfattet åtte studier med til sammen 375 deltakere og inkluderte primærstudier som omfattet personer med schizofreni, men også primærstudier som omfattet en blanding av deltakere med schizofreni, psykoser og bipolar lidelse. For denne pasientpopulasjonen gir fysisk trening muligens liten eller ingen forskjell på kroppsmasseindeks (SMD -0,24 [95% KI -0,56 – 0,08]) eller vekt (SMD 0,13 [95% KI -0,32 – 0,58]). Det er usikkert om fysisk trening har effekt på fysisk form eller symptomer på angst eller depresjon.
Den andre systematiske oversikten vurderer effekten av aerob trening på nevrokognitiv funksjon for personer med schizofreni. Oversikten inkluderte ti primærstudier, omfattet 383 deltakere og viser at fysisk trening trolig gir en liten bedring av global kognisjon (Hedges g 0,33 [95% KI 0,13 – 0,53]) og arbeidshukommelse (Hedges g 0,39 [95% KI 0,05 – 0,73]). Videre gir fysisk trening muligens moderat bedring av oppmerksomhet (Hedges g 0,66 [95% KI 0,2 – 1,12]) og sosial kognisjon (Hedges g 0,71 [95% KI 0,27 – 1,15]) men fører muligens til liten eller ingen forskjell på prosesseringshastighet. Vi er usikre på effekten av trening på verbal læring og minne, resonnering og problemløsning og visuell læring og minne.
Det er ikke gjort vurdering av langtidseffekten av fysisk trening i de systematiske oversiktene og ingen av disse har vurdert ulike former for trening opp mot hverandre i direkte sammenligninger.
Diskusjon
Én av de inkluderte systematiske oversiktene oppsummerte effekten av fysisk trening på fysisk og psykisk helse for personer med alvorlige psykiske lidelser. Her ble søket etter primærstudier utført i 2013. I vår litteraturgjennomgang fant vi tilsvarende oversikter av nyere dato, men disse ble ekskludert fordi de ikke tilfredsstilte kravene om høy metodisk kvalitet. Vi har begrenset kunnskap om det er tilkommet nye primærstudier etter 2013 som bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget om sammenheng mellom trening og utfallene psykisk og fysisk helse.
Gjennomgående ble vår tillit til resultatene nedgradert på grunn av risiko for skjevheter i primærstudiene i de systematiske oversiktene. Få studier rapporterte de ulike utfallene, og de tilgjengelige studiene hadde få deltakere.
For to av 12 utfall (global kognisjon og arbeidshukommelse) har vi middels tillit til resultatene. Betydningen av dette er at effektestimatet sannsynligvis ligger nær den sanne effekten, men det er også kan være forskjellig. For fem av utfallene (kroppsmasseindeks, vekt, oppmerksomhet, sosial kognisjon og prosesseringshastighet) har vi lav tillit til resultatene. Betydningen av dette er at de effektestimatene vi presenterer kan være vesentlig ulikt den sanne effekten. For de siste fem utfallene (fysisk form, symptomer på angst og depresjon, verbal læring og minne, visuell læring og minne, og resonnering og problemløsning) har vi svært lav tillit til effektestimatet, noe som betyr at effektestimatene som presenteres er så usikre at det vanskelig å trekke konklusjoner om hva som er den sanne effekten.
Med få unntak er kunnskapsgrunnlag om effekten av fysisk trening for personer med alvorlige psykiske lidelser svært begrenset. Det at vår vurdering av tilliten til resultatene viser lav og svært lav kvalitet betyr ikke at fysisk trening ikke har effekt, men det viser at det er knyttet usikkerhet til resultatene.
Konklusjon
Ved alvorlige psykiske lidelser som schizofreni, schizoaffektive lidelser, psykoser og bipolar lidelse utgjør fysisk trening muligens liten eller ingen forskjell på kroppsmasseindeks eller vekt, og det er usikkert om det er effekt på fysisk form og symptomer på angst og depresjon.
For personer med schizofreni gir fysisk trening trolig en liten bedring av global kognisjon og arbeidshukommelse og muligens en moderat bedring av oppmerksomhet og sosial kognisjon. Det er usikkert om fysisk trening påvirker verbal og visuell læring og resonnering.
Det er behov for flere primærstudier av høy metodisk kvalitet og vurdering av langtidseffekten av fysisk trening for personer med alvorlige psykiske lidelser.
