Yoga gir mindre smerter og bedre funksjon for personer med korsryggsmerter. Cochrane: Kort oppsummert
Forskningsomtale
|Oppdatert
Yoga fører til bedre funksjon og mindre smerter for personer med kroniske korsryggsmerter, på samme måte som annen trening. Yoga er forbundet med flere uønskede hendelser enn ingen trening, men risikoen er ikke forskjellig fra annen trening. Yoga er ikke forbundet med alvorlige uønskede hendelser. Dette viser en systematisk oversikt fra Cochrane samarbeidet.
Hovedbudskap
Bakgrunn
Kroniske korsryggsmerter er ikke entydig definert, men smertene er lokalisert i setet og nedre del av ryggen. Med kroniske ryggsmerter mener vi smerter som har vart i tre måneder eller lenger. Ryggsmerter er et relativt vanlig problem, og for de fleste reduseres smerten i løpet av de første seks ukene etter smertedebut. For en liten gruppe kan imidlertid ryggsmertene føre til langvarige plager og store utfordringer. I et samfunnsperspektiv fører rygglidelser til store kostnader i form av trygdeutgifter, korttidssykefravær, produksjonstap og bruk av helsetjenester.
Yoga er en treningsform som har sin opprinnelse i India og som er blitt populær i Norge og andre vestlige land i senere år. Det finnes mange ulike former for yoga, men et felles trekk er at fysiske øvelser integreres med kontrollert pust og meditasjon.
I Norge tilbys yogatrening på blant annet treningssentre, noen fysikalske institutter og spesielle yogasentre.
Hva sier forskningen?
Denne systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier som har undersøkt effekten av yoga for personer med kroniske korsryggsmerter. Nedenfor vises resultatene for yoga sammenlignet med en kontrollgruppe. Kontrollgruppen fikk ingen trening eller tiltak som ikke innebar trening, som for eksempel undervisning. Det ble gjort målinger på kort og lang sikt. De viktigste utfallene var funksjon og smerte. Vi rapporterer resultatene målt etter tre til fire måneder.
Studiene viste at:
- Yoga fører muligens til bedre funksjon (⊕⊕◯◯).
- Yoga fører trolig til noe mindre smerte (⊕⊕⊕◯).
- Yoga fører trolig til flere uønskede hendelser (⊕⊕⊕◯).
Tilliten til resultatene ble vurdert til å være middels og lav. Det ble trukket for manglende blinding av deltakere, utfallsmål (subjektiv rapportering) og heterogenitet (ulikhet) mellom studiene.
Hva er denne informasjonen basert på?
Totalt inngikk 12 randomiserte kontrollerte studier med 1.080 deltakere i oversikten. Ni av studiene sammenlignet yoga med ingen trening. Tre studier sammenlignet yoga med annen trening. Deltakernes gjennomsnittsalder var mellom 43 og 48 år. Deltakerne ble rekruttert direkte fra nærmiljøet eller via fastlegen. Det var omtrent like mange kvinner og menn som deltok. Studiene var gjennomført i India, USA eller England.
Studiene inkluderte ulike former yoga, men alle inneholdt meditasjon, avspenning eller pusteøvelser, i tillegg til yogaøvelsene. De mest brukte formene var Iyengar og Hatha-yoga. De fleste yoga-treningene varte i ca. 12 uker, men varierte fra fire uker til seks måneder. Frekvens og varighet av den enkelte «yoga-time» varierte fra en gang i uken til daglig trening, med varighet fra 45 til 90 minutter. Treningen foregikk på treningssenter, helsesenter eller sykehus, og noen ble også oppfordret til å trene hjemme. Målingene ble gjort rett etter at treningen ble avsluttet. Noen studier hadde også oppfølging etter ett halvt og ett år.
Funksjon ble målt med ulike måleverktøy, men de fleste brukte Roland-Morris Disability Questionnaire (skåre fra 0 til 24, hvor null er ingen funksjonsbegrensning og 24 maksimal funksjonsbegrensning). Resultater fra seks studier viste en moderat bedring i funksjon (SMD -0,40, 95% KI fra -0,66 til -0,14). Dette tilsvarer en endring på gjennomsnittlig -2.18 poeng (95 % KI fra -3,6 til -0,76) målt med Roland-Morris Disability Questionnaire. Det var også en bedring i yogagruppen sammenlignet med kontrollgruppen etter seks måneder og en liten bedring etter ett år.
Resultater fra fem studier viste en liten reduksjon av smerte i yogagruppen -4,55 poeng (95% KI-7,04 til -2,06), målt med VAS skala (skala fra 0 til 100), som var mindre enn den forhåndsdefinerte klinisk relevante forskjellen som var satt til en reduksjon på 15 poeng.
Det var flere som fikk økt smerte (uønsket hendelse) i yoga-gruppene sammenlignet med gruppen som ikke trente, risikoforskjellen var 5% (95% KI fra 2% til 8%). Det er uklart om dette skyldes yoga-treningen. Det ser ikke ut til å være noen forskjell i funksjon, smerte eller uønskede hendelser når yoga sammenlignes med annen trening.
Kilde
Wieland LS, Skoetz N, Pilkington K, Vempati R, D’Adamo CR, Berman BM. Yoga treatment for chronic non-specific low back pain. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 1. Art. No.: CD010671. DOI: 10.1002/14651858.CD010671.pub2.