Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Rapport

Flystøy og luftforurensning ved flyplasser: Mulige helsekonsekvenser ved Oslo lufthavn

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Ullensaker kommune. Den oppsummerer kunnskapsstatus når det gjelder flystøy, luftforurensning rundt flyplasser og helse.


  • Utgitt: Oktober 2017
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Krog NH, Refsnes M, Aasvang GM et al. Flystøy og luftforurensning ved flyplasser: Mulige helsekonsekvenser ved Oslo lufthavn, Folkehelseinstituttet. Rapport Oktober 2017. ISBN (elektronisk): 978-82-8082-874-3. Tilgjengelig på www.fhi.no

Bestill

Last ned

I denne rapporten oppsummeres internasjonal kunnskapsstatus når det gjelder mulige helsevirkninger av flystøy for flyplassnaboer. Kunnskap om luftforurensning som kan knyttes til driften av flyplasser gjennomgås, og det gis en risikovurdering av forventede helseeffekter av den eksponering for støy og luftforurensning som har vært beregnet av andre for Oslo lufthavn (OSL).

En rekke helseeffekter av flystøy er identifisert i litteraturen, og vi har i denne rapporten konsentrert oss om de sammenhengene som har vært hyppigst studert, som er støyplage, søvnforstyrrelse, hjerte- og karsykdom, og kognitive effekter hos barn.

Støyplage er den virkningen av flystøy som har vært mest undersøkt, og støyregelverket bygger på eksponerings-responssammenhenger for støyplage basert på en rekke internasjonale studier. Å være sterkt støyplaget der man bor kan regnes som en form for kronisk stressrespons, som ikke er ønskelig fordi den kan redusere trivsel og livskvalitet, og potensielt bidra til stressrelatert sykdom, på linje med andre former for stress. De faktiske helsekonsekvensene av støyplage har vært lite studert, men støyplage har vært akseptert som en alvorlig nok konsekvens i seg selv, med basis i WHO’s utvidede helsebegrep: «Helse er ikke bare fravær av sykdom og svakhet, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære».

Eksponerings-responskurvene viser at flystøy oppleves som noe mer plagsomt ved tilsvarende støynivåer enn vegtrafikkstøy og togstøy. Flere faktorer er vist å kunne påvirke plagegraden, som stadige, markerte endringer i støybildet ved trafikkomlegginger eller utvidelser. En relativt fersk undersøkelse gjennomført av SINTEF viser at befolkningen rundt OSL er noe mer plaget enn forventet ut ifra de etablerte eksponeringsresponskurvene. Dette er i tråd med hva man har funnet internasjonalt for såkalte «high rate of change» (HRC) flyplasser, som er flyplasser med stadig endring, eller forventning om endring, medieomtale, og usikkerhet knyttet til fremtidig situasjon. Forventning om en tredje rullebane vil antagelig kunne være en faktor som kan bidra til fortsatt høynet støyplage ved OSL over tid, selv om det må flere studier til for å kunne verifisere eller avkrefte dette.

Søvnforstyrrelser anses for å være blant de alvorligste virkningene av støy i bomiljø. Det er særlig maksimalt støynivå for enkelthendelser (LA,max) som er vist å predikere oppvåkning eller endring i søvnstadium. Man har funnet økt sannsynlighet for oppvåkninger når maksimalt flystøynivå overstiger 33-35 dB i soverommet. På samme måte som man har målt støyplage i større befolkningsundersøkelser, har man også spurt om grad av opplevde søvnforstyrrelser på grunn av støy fra ulike kilder. Eksponeringsresponssammenhenger for støy og selvrapporterte søvnforstyrrelser danner grunnlaget for helserisikoanalyse og helseanalyser. Som for støyplage, er det store individuelle variasjoner i selvrapporterte søvnforstyrrelser. Det vil komme nye retningslinjer fra WHO i 2017/2018 som bygger på oppdaterte eksponeringsresponssammenhenger.

Det er indikasjoner i litteraturen på at tilvenning til støy er begrenset. Man har holdepunkter for at støy på natt er av særlig betydning for de sammenhengene man finner mellom støy og helse. For lite søvn over lengre tid er forbundet med økt risiko for bl.a. diabetes, overvekt, og hjerte- og karsykdom. Sammenhenger er også funnet mellom flystøy og hjerte- og karsykdom, og flystøy og økt livvidde. Effektestimatene viser en beskjeden effekt, og man har funnet indikasjoner på at støy først og fremst er en risiko for menn, eldre og dem med lang botid på samme adresse når det gjelder hjerte- og karsykdom.

Barn har mindre erfaring og kontroll over sine omgivelser enn voksne. En nyere gjennomgang av litteraturen fant at det er tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at flystøy er forbundet med dårligere leseferdigheter og minne hos barn. Sammenhenger er funnet både med eksponering på skolen og hjemme. I tillegg er det økende grad av vitenskapelig underlag for at barn som er kronisk eksponert for flystøy på skolen gjør det dårligere på standardiserte prestasjonstester enn dem som ikke er eksponert. Hvordan støy påvirker barn i førskolealder har vært lite studert, men det er ingen grunn til å tro at førskolebarn er mindre sårbare for påvirkning av kognitiv utvikling enn de litt større barna. Til dels gir dagens litteratur indikasjoner på at effekter på kognisjon kan påregnes i intervallet for gul støysone, til dels er effektene først identifisert ved høyere støynivåer. Så lenge man mangler kunnskap om en terskeleffekt, og det er indikasjoner i litteraturen på at effekten kan være lineær, er det FHIs holdning at det er grunn til å anvende et føre-var prinsipp når det gjelder mulige negative virkninger på barns læring innenfor gul støysone.

FHI har i denne rapporten gjort en begrenset helserisikovurdering for befolkningen ved Gardermoen når det gjelder de helsevirkningene man har mest kunnskap om. Beregninger basert på prognose for 2020 viser at mellom 500 og 1880 personer kan antas å være sterkt plaget av flystøy rundt Gardermoen. Om lag 40 til 120 personer vil kunne oppleve sterk grad av søvnforstyrrelser som følge av flystøy. Dette tilsvarer en andel på mellom 5 og 15 % av befolkningen som er inkludert i beregningene. År med helsetap (YLD) er beregnet til henholdsvis mellom 10 og 40 for sterk støyplage, og mellom 3 og 8 for søvnforstyrrelser. Andelen av hjerte- og karsykdom/dødelighet som kan tilskrives flystøy ved en eksponeringssituasjon som den ved OSL, vurderes som svært lav, i størrelsesorden 0,2-0,7 %. Det understrekes at det er stor usikkerhet knyttet til estimatene, noe som er nærmere beskrevet i avsnittet om helserisikovurdering. Ingen barnehager eller skoler ligger innenfor rød støysone (lden > 62 dB), mens fire barnehager og én skole ligger innenfor gul støysone (lden > 52 dB).

Det er behov for mer forskning som kan identifisere ved hvilke støynivåer negative virkninger av flystøy på hjerte-karhelse og barns kognisjon og læring begynner; det vil si hvorvidt en sammenheng er lineær, eller om det kan identifiseres en terskelverdi for en effekt. Studier som gjelder barnehagebarn mangler, og det er derfor spesielt behov for studier av virkninger på barn i førskolealder.

Utendørs luftforurensning er et svært aktuelt helseproblem som bidrar betydelig til sykelighet og for tidlig død. Det er beregnet at mellom 300 og 1900 årlig dør for tidlig pga luftforurensning i Norge. Disse beregningene er hovedsakelig relatert til effekter av fint svevestøv (PM2,5) på hjerte-/kar- og luftveissystemet. Luftforurensning har blitt knyttet til astma, lungekreft, infeksjoner i luftveissystemet, høyt blodtrykk og hjerteinfarkt, men også til overvekt, diabetes og effekter på sentralnervesystemet. Kunnskapsgrunnlaget om helseeffekter av luftforurensning er i all hovedsak basert på studier av forurenset byluft, der utslipp fra vegtrafikk, oppvarming (ved- og kullfyring) og industri utgjør de viktigste kildene. Luftforurensningen fra flytrafikk skiller seg imidlertid noe fra disse tradisjonelle kildene, og inneholder blant annet en relativt større andel av det aller minste svevestøvet, såkalte ultrafine partikler (UFP). Det foreligger en del internasjonale studier som har beregnet at flyaktiviteten fører til tilfeller av for tidlig død i områdene rundt flyplasser både i USA og Europa, men samlet sett er kunnskapsgrunnlaget om helseeffekter av luftforurensning fra flytrafikk begrenset. Disse studiene er heller ikke direkte overførbare til områdene rundt OSL, blant annet på grunn av variasjon i flyplassenes størrelse og plassering. FHIs risikovurdering av luftforurensningen ved OSL er derfor basert på generell kunnskap om effekter av luftforurensning på helse, og ikke spesifikke effekter av forurensning fra flyplasser. Med utgangspunkt i nylige beregninger utført av NILU, er luftforurensningssituasjonen rundt OSL vurdert opp mot lovbestemte grenseverdier for luftforurensning og FHIs helsefaglige luftkvalitetskriterier. Beregningene utført av NILU viser at nivåene av nitrogendioksid (NO2) og svevestøv (PM2,5 og PM10) ved OSL ligger godt under dagens grenseverdier/luftkvalitetskriterier. Luftforurensningen ved OSL og nærliggende boligområder synes lav sammenlignet med mange andre flyplasser, som Københavns lufthavn og Schiphol, Amsterdam. Mesteparten av NO2, PM2,5 og PM10 konsentrasjonene i boligområdene rundt OSL synes å skyldes langtransportert forurensning (fra kontinentet og andre deler av Norge) og til dels biltrafikken i området, mens relativt lite stammer fra selve flyaktiviteten. Boligoppvarmingen bidrar også noe i de nærliggende boligområdene.

Samlet sett vurderer FHI at nivåene av NO2, PM2,5 og PM10 ved OSL er så lave at dette antagelig vil ha liten betydning for befolkningens helse i nærområdene. Videre synes utslippene fra flyene eller flyplassrelatert aktivitet å bety lite for de beregnede nivåene i nærområdene. Et forbehold tas imidlertid. Ultra-fine partikler har ikke vært målt ved OSL, men høye nivåer av disse aller minste partiklene har vært rapportert fra andre flyplasser rundt om i verden, på grunn av utslipp fra flyeksos. Per i dag foreligger det ikke tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å risikovurdere ultra-fine partikler i uteluft, men de antas å bidra til en betydelig del av helseeffektene assosiert med PM2,5. Mer forskning trengs derfor for å avklare om eventuelle høye nivåer av ultra-fine partikler nær flyplasser, og da også OSL, kan ha noen helsemessig betydning.

Helserisikovurdering basert på kunnskapsstatus i den internasjonale forskningslitteraturen og beregnede støynivåer ved OSL viser at mellom 500 og 1880 personer kan forventes å være sterkt plaget av flystøy ifølge prognoser for år 2020. Om lag 40 til 120 personer vil kunne oppleve sterk grad av søvnforstyrrelser som følge av flystøy. Dette tilsvarer en andel på mellom 5 og 15 % av befolkningen som er inkludert i beregningene. Betydelig flere vil kunne oppleve moderate støyog søvnplager som følge av flystøyen. Estimert sykdomsbyrde knyttet til hjerte- og karsykdom som følge av flystøy er lav. Det understrekes at disse tallene er estimater bygget på en rekke antagelser og forutsetninger, og derfor beheftet med usikkerhet. Når det gjelder virkninger på barns kognisjon og læring, indikerer noen studier at effekter kan påregnes i gul støysone, mens det i andre studier først er identifisert kognitive virkninger ved høyere støynivåer. Så lenge det er indikasjoner på en lineær effekt, og man mangler kunnskap om en terskeleffekt, er det FHIs holdning at det er grunn til å anvende et føre-var prinsipp når det gjelder mulige negative virkninger av flystøy på barns læring ved de nivåer man har i gul støysone. Ingen skoler eller barnehager i Ullensaker kommune ligger innenfor rød støysone, mens fire barnehager og en skole ligger innenfor gul flystøysone, noe som til sammen per juni 2017 er 400 barn. Risikovurdering basert på kunnskapsstatus i den internasjonale forskningslitteraturen og beregnede luftforurensningsnivåer ved OSL viser at luftforurensningsnivåene ved OSL ligger godt under grenseverdier og luftkvalitetskriterier. Samlet sett vurderer FHI at luftforurensning knyttet til flyplassen vil ha liten betydning for befolkningens helse. Mulige helseeffekter kan likevel ikke helt utelukkes, da man vet lite om hvordan eksponeringsresponssammenhengene ser ut ved lave nivåer av luftforurensning.

forside_flystøyrappprtem.JPG