Pakkeforløp for kreft. Resultater fra spørreskjemaundersøkelser i befolkningen og blant pasienter
PasOpp rapport
|Publisert
|Rapporten viser resultater fra oppfølgingsundersøkelser i befolkningen og blant pasienter gjennomført etter innføringen av Pakkeforløp for kreft.
Hovedbudskap
Pakkeforløp for kreft ble innført i Norge i 2015. Kunnskapssenteret gjennomførte en nullpunktmåling før innføringen av Pakkeforløp. Målet var å undersøke befolkningens, pasientenes og fastlegenes vurderinger av ulike forhold og utfordringer rundt helsetjenestetilbudet til kreftpasienter. Denne rapporten viser resultater fra oppfølgingsundersøkelser i befolkningen og blant pasienter gjennomført etter innføringen.
Befolkningens syn
Områdene som fikk best vurderinger i befolkningsundersøkelsen:
- 74 prosent var «ganske enig» eller «helt enig» i at kreftbehandlingen har høy kvalitet
- 66 prosent var «ganske enig» eller «helt enig» i at helsetjenestene setter pasientene i sentrum
Områdene med størst forbedringspotensial i befolkningsundersøkelsen:
- 54 prosent svarte «helt uenig», «ganske uenig» eller «både og» på påstanden om helsetjenestene er tilgjengelige når pasientene har behov for det
- 42 prosent svarte «helt uenig», «ganske uenig» eller «både og» på påstanden om det gis god informasjon om hvordan kreft kan forebygges
Følgende vurdering hadde endret seg signifikant i positiv retning fra 2014 til 2015:
- Inntrykket befolkningen alt i alt hadde av helsetjenestetilbudet til kreftpasienter i Norge
Døgnpasienters erfaringer med utredning og behandling for kreft
Områdene som fikk best vurderinger i døgnsomatikkundersøkelsen:
- 84 prosent svarte «i stor grad» eller «i svært stor grad» på spørsmålet om utredning og behandling alt i alt var tilfredsstillende
- 82 prosent mente at samarbeidet internt på sykehuset «i stor grad» eller «i svært stor grad» var tilfredsstillende
Områdene med størst forbedringspotensial i døgnsomatikkundersøkelsen:
- 61 prosent mente at fastlegens informasjon om behandling «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» var tilfredsstillende
- 54 prosent mente at fastlegens informasjon om utredning «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» var tilfredsstillende
Pasienter inkludert i Pakkeforløp for kreft hadde bedre erfaringer enn andre pasienter på disse områdene:
- Ventetiden fra henvisning til første time på sykehus
- Alt i alt-vurdering av utredning og behandling i forbindelse med kreft
Kreftpasienter hadde bedre skårer enn andre pasienter på følgende indikatorer:
- Ventetid (tiden de måtte vente for å få et tilbud ved sykehuset)
Kreftpasienter hadde dårligere skårer enn andre pasienter på følgende indikatorer:
- Pleiepersonalet
- Organisering
- Standard
Følgende vurdering hadde endret seg signifikant i positiv retning fra 2014 til 2015:
- Ventetiden fra man ble henvist til sykehus til man fikk første time
Sammendrag
Bakgrunn
Pakkeforløp for kreft ble innført i Norge i 2015, og inkluderte totalt 28 pakkeforløp med tilhørende pasientinformasjon og diagnoseveiledere for fastlegene. Pakkeforløp for de fire største kreftformene startet 1. januar, de ti neste 1. mai, mens de resterende 14 ble satt i gang 1. september. Standardiserte forløp skal bidra til å heve kvaliteten på norsk kreftomsorg og legge grunnlaget for bedre samhandling i pasientforløpet. Målet er å bidra til rask diagnostikk og behandling uten unødig ventetid.
Helsedirektoratet ønsket å etablere en nullpunktmåling i forbindelse med implementeringen av Pakkeforløp for kreft. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet fra 1. januar 2016) fikk høsten 2014 i oppdrag å gjennomføre tre undersøkelser i befolkningen og blant pasienter og fastleger. Hensikten var å undersøke hvordan befolkningen, pasienter og fastleger vurderte ulike forhold og utfordringer rundt tilbudet som kreftpasienter fikk før den nye ordningen ble innført. Temaer som ble vektlagt var informasjon, venting og samhandling gjennom både utredning og behandling for kreft. Resultatene ble publisert i desember 2015.
På oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomførte Kunnskapssenteret oppfølgingsundersøkelser i befolkningen og blant pasienter i 2015/2016. Ved denne målingen undersøkte vi om resultatene hadde endret seg etter innføringen av Pakkeforløp for kreft.
I denne rapporten presenteres resultatene fra 2015 og endringer siden nullpunktmålingene i 2014.
Metode
For å kunne sammenligne resultatene over tid brukte vi samme tilnærming i undersøkelsene i 2015 som i 2014.
Det ble gjennomført en ny befolkningsundersøkelse i GallupPanelet i november 2015. Totalt ble det sendt ut 2230 invitasjoner; 300 postalt og 1 930 online. Det ble gjennomført én purring. Samlet svarprosent var 58 (n=1290). Av disse hadde 103 personer selv vært utredet eller behandlet for kreft, mens 329 personer var pårørende til pasienter som hadde vært utredet eller behandlet.
Spørsmål om kreft ble også integrert i Kunnskapssenterets nasjonale undersøkelse blant innlagte sykehuspasienter høsten 2015 (døgnsomatikk 2015). Pasientene kunne svare på papir eller elektronisk. Totalt besvarte 12 884 pasienter spørreskjemaet (59 prosent). Av disse hadde tolv prosent vært utredet eller behandlet for kreft i 2015 (n=1531).
Vi presenterer deskriptive resultater for 2015, og tester om hvorvidt resultatene har endret seg signifikant siden nullpunktmålingene i 2014.
Resultat
Befolkningens syn på helsetjenestetilbudet til kreftpasienter
Befolkningen har stort sett et godt inntrykk av helsetjenestetilbudet til kreftpasienter, men det er forbedringspotensial på flere områder. Mange var ikke enige i utsagn om at helsetjenestene er tilgjengelige når pasienten har behov for det, eller at helsetjenestene og helsemyndighetene gir god informasjon om forebygging. Over en tredel mente at det er en viss sannsynlighet for at pasienter kan bli skadet ved behandling utenfor sykehus. Fastlegens informasjon om henholdsvis behandling og utredning, og samarbeidet mellom henvisende lege og sykehus, fikk dårligst vurderinger av svarere med egne erfaringer fra utredning og behandling. Pårørende ga spørsmål om samarbeid mellom ulike helsetjenester og tiden det tar fra mistanke om kreft til diagnosen er stilt lavest skårer.
Døgnpasienters erfaringer med utredning og behandling for kreft
Fastlegens informasjon om henholdsvis behandling og utredning har også størst forbedringspotensial ifølge sykehuspasientene. Pasienter inkludert i Pakkeforløp for kreft ga bedre skårer på spørsmål om ventetiden fra henvisning til første time på sykehus enn andre pasienter. Det samme var tilfellet på spørsmål om hvorvidt utredning og behandling alt i alt hadde vært tilfredsstillende. Pasienter som hadde vært utredet eller behandlet for kreft i 2015 ga indikatorene pleiepersonale, organisering og standard dårligere skårer enn andre pasienter, men ventetidsindikatoren fikk bedre skår. I fritekstkommentarene var hovedtemaene organisering, samarbeid og koordinering hyppigst kommentert. Sentrale undertema var ventetid, mangel på kontinuitet, koordinering eller samarbeid mellom ulike aktører i helsetjenesten.
Utvikling over tid
For ti av spørsmålene i befolkningsundersøkelsen var gjennomsnittsskåren bedre i 2015 enn i 2014, for sju var den dårligere og for fire var det ingen endringer. Kun én endring var statistisk signifikant, og handlet om inntrykket befolkningen alt i alt hadde av helsetjenestetilbudet til kreftpasienter i Norge. Disse svarene endret seg i positiv retning fra 2014 til 2015.
Resultatene fra undersøkelsen blant innlagte sykehuspasienter viste at for alle spørsmålene var gjennomsnittsskårene høyere i 2015 enn i 2014. Dette peker på gjennomgående mer positive erfaringer. Det var imidlertid bare spørsmålet om man opplevde ventetiden som akseptabel, fra man ble henvist til sykehus til man fikk første time, som var signifikant endret.