Etiske aspekter ved fedmebehandling av barn og unge. Tilleggsrapport til rapporten "Effekt av tiltak for barn og unge med overvekt og fedme", Folkehelseinstituttet 2016. Etisk vurdering av behandlingstiltak
Forskningsomtale
|Publisert
Rapporten belyser en rekke etiske aspekter som kan være viktige for å gjøre gode beslutninger om konkrete former for fedmebehandling av barn og unge.
Sammendrag
Fedmebehandling har en god moralsk målsetting: Å redusere risiko for sykdom og forbedre helse. Samtidig gir også fedmebehandling flere utfordringer. En utfordring er knyttet til å vurdere nytte opp mot skade, når kunnskapen om effekten og skadevirkningene er usikker, særlig når effekten er begrenset. Det gir også utfordringer med å informere om behandlingen slik at man respekterer selvbestemmelsen og oppnår informert samtykke.
Fedmebehandling er særlig utfordrende for barn og unge, fordi de selv ikke har full beslutningsevne (samtykke) og fordi foreldrene kan komme i krysspress mellom barnas og egne interesser, samt samfunnets normer. Videre er fedme ulikt fordelt i samfunnet. Det reiser spørsmål om lik tilgang til helsetjenester og rettferdig fordeling av ressurser. Der det forekommer fordommer mot fedme i befolkningen generelt og blant helsepersonell spesielt, reiser det spørsmål om stigmatisering og diskriminering. Valg av KMI som endepunkt gir ikke direkte kunnskap om hvilke følger fedmebehandling har for helsen til personer med overvekt. Dessuten er KMI trolig et dårlig uttrykk for det som barn og unge med overvekt og fedme opplever som problem. I tillegg kan det rette søkelyset mot vekt, og indirekte bidra til kroppsfiksering, spiseforstyrrelser og diskriminering av vekt. Selv om fedme er klassifisert som en sykdom, er dette kontroversielt. Det reiser spørsmål om fedmebehandling kan bryte med ikke-skade-prinsippet og det vil kunne bidra til medikalisering av alminnelige livsprosesser. Selv om alle disse utfordringene ikke gjør seg gjeldende for enhver form for fedmebehandling, belyser rapporten en rekke etiske aspekter som kan være viktige for å gjøre gode beslutninger om konkrete former for fedmebehandling av barn og unge. Særlig peker den på at det er viktig å ha de unges perspektiv for øye både når man innfører behandlingsformer og når man vurderer dem.
