Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Systematisk oversikt

Effekt av tiltak for barn og unge med overvekt eller fedme

  • Utgitt: Juni 2016
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Elvsaas I-K Ø, Juvet LK, Giske L, Fure B.
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8082-743-2

Om lag 14 % av barn og ungdom i Norge har overvekt eller fedme. Overvekt og fedme kan påvirke den fysiske og psykososiale helsen, og behandling vil kunne gi helsemessige gevinster. Vi har vurdert effekten av tiltak for barn og unge med overvekt eller fedme.

Nedlastbar.

Har du funnet en feil?

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Om lag 14 % av barn og ungdom i Norge har overvekt eller fedme. Overvekt og fedme kan påvirke den fysiske og psykososiale helsen, og behandling vil kunne gi helsemessige gevinster.

Vi har vurdert effekten av tiltak for barn og unge med overvekt eller fedme. Basert på resultatene kan vi konkludere:

  • Sammensatte livsstilstiltak med kombinasjoner av kostholdsendring, økt fysisk aktivitet og atferdsendringsstrategier kan trolig gi større reduksjon av kroppsmasseindeks (KMI) og kroppsmasseindeks standardavviksskår (KMI z-skår) enn lite eller ingen tiltak. Vi har middels tillit til dokumentasjonen
  • Økt fysisk aktivitet kan trolig gi reduksjon av KMI sammenlignet med lite eller ingen tiltak. Vi har middels tillit til dokumentasjonen.
  • Det er uvisst om dietter med lav glykemisk indeks eller belastning kan redusere KMI z-skår mer enn fettredusert diett og diett med høy glykemisk indeks. Kunnskapsgrunnlaget er for lite til å kunne konkludere om andre dietter og kostholdstiltak.
  • Medikamenter (metformin) i tillegg til livsstilstiltak, kan muligens redusere KMI z-skår mer enn placebo hos ungdom med fedme og nedsatt glukosetoleranse. Vi har lav tillit til dokumentasjonen.

Kirurgisk behandling kan trolig gi større reduksjon av KMI og KMI z-skår enn intensive livsstilstiltak hos unge med fedme. Vi har middels tillit til dokumentasjonen.

Sammendrag

Overvekt og fedme hos barn og unge har økt betydelig i hele verden de siste 30 årene. Om lag 14 % av barn og ungdom i Norge har overvekt eller fedme, definert som alders- og kjønnsjustert kroppsmasseindeks (ISO-KMI) over 25. Dette kan påvirke deres fysiske og psykososiale helse. Hos barn med fedme har man sett en økning av kardiovaskulære risikofaktorer allerede i barneårene. Overvekt som ung gir også økt risiko for overvekt som voksen, og det er vist en sammenheng mellom overvekt som ung og sykelighet og dødelighet i voksen alder.

Vi har i denne rapporten vurdert effekten av livsstilstiltak, medikamentell behandling og kirurgi for barn og unge med overvekt eller fedme.

Metode

Vi søkte systematisk etter litteratur i ni databaser (Cochrane Database of Systematic Reviews, Cochrane Central Register of Controlled Trials Register (CENTRAL), Medline (Ovid), Embase (Ovid), CINAHL via EBSCOhost, PsycINFO, ISI Web of Science, DARE (Database of abstracts of reviews of effects) og HTA). For å bli inkludert måtte studiene være systematiske oversikter eller randomiserte kontrollerte studier. Videre måtte de omhandle barn og unge med overvekt eller fedme, vurdere effekten av livsstilstiltak (sammensatte livsstilstiltak (endring i kosthold og/eller fysisk aktivitet, og atferd, minimum to komponenter), tiltak med økt fysisk aktivitet, og dietter og kostholdstiltak), medikamentell behandling og kirurgi sammenlignet med standard, minimal eller ingen behandling. Studiene måtte måle kroppsmasseindeks (KMI) og/eller KMI standardavviksskår (KMI z-skår, angir hvor mange standardavvik et barns KMI er over eller under gjennomsnittlig KMI-verdi for sin aldersgruppe og kjønn i en gitt referansepopulasjon). Livsstilstiltakene kunne være rettet mot barn og unge med eller uten involvering av familien, og foregå på skolen, i primærhelsetjenesten, på sykehus og andre helseinstitusjoner, eller andre arenaer.

Sammendrag og fulltekstartikler ble gjennomgått og vurdert av to forskere, uavhengig av hverandre. Vi oppsummerte og sammenstilte data i tekst og tabeller. Der det var mulig utarbeidet vi meta-analyser. GRADE (Grading of Recommendations, Assessment, Development, and Evaluation) ble brukt for å vurdere kvaliteten på den samlede dokumentasjonen, uttrykt som høy, middels, lav og svært lav tillit til effektestimatene.

Resultat

Vi inkluderte data fra 81 randomiserte, kontrollerte studier om a) livsstilstiltak (n=74), inkludert sammensatte livsstilstiltak (n=55), tiltak for økt fysisk aktivitet (n=7), samt dietter og kostholdstiltak (n=12), b) medikamentell behandling (n=6) og c) kirurgisk behandling (n=1).

Sammensatte livsstilstiltak: Sammensatte livsstilstiltak rettet mot barn og unge, eller hele familier gir trolig reduksjon av KMI etter seks måneder (mean difference (MD) -0,99 [95 % KI -1,36 til -0,61]), 12 måneder (MD -0,67 [95 % KI -1,01 til
-0,32]) og 24 måneder (MD -0,96 [95 % KI -1,63 til -0,29]) og KMI z-skår etter seks måneder (MD -0,12 [95 % KI -0,17 til -0,06]), 12 måneder (MD -0,16 [95 % KI -0,21 til -0,10]) og 24 måneder (MD -0,16 [95 % KI -0,21 til -0,10]) sammenlignet med standard, minimal eller ingen tiltak. Vi har middels tillit til dokumentasjonen, med unntak av funnet for KMI ved 24 måneder der vi har lav tillit og funnet for KMI z-skår ved 24 måneder der vi har høy tillit.

Tiltak for økt fysisk aktivitet: Vi fant at tiltak som inkluderte økt fysisk aktivitet trolig gir reduksjon av KMI (MD -0,72 [95 % KI -1,18 til -0,26]), men ikke KMI z-skår (MD -0,03 [95 % KI -0,08 til 0,01]), hos barn og unge sammenlignet med minimal eller ingen behandling etter seks måneder. Vi har middels tillit til dokumentasjonen.

Dietter og kostholdstiltak: Vi fant at det er uvisst om dietter med lav glykemisk indeks eller lav glykemisk belastning påvirker KMI z-skår (MD -0,10 [95 % -0,18 til -0,02]), og KMI (MD -0,80 [95 % KI -2,27 til 0,67]), etter seks måneder sammenlignet med fettredusert diett eller diett med høy glykemisk indeks. Vi har svært lav tillit til dokumentasjonen. Vi har ikke grunnlag til å kunne konkludere om effekt av andre dietter, eller om effekt av endring i matvarevalg og reduksjon av sukkerholdig drikke.

Medikamentell behandling: Behandling med orlistat i kombinasjon med livsstilsbehandling kan muligens gi en liten reduksjon av KMI (effektestimat kunne ikke beregnes på grunn av ufullstendig rapportering av data i studiene) etter seks måneder hos ungdom med fedme. Endring i KMI z-skår var ikke rapportert. Metformin kombinert med livsstilstiltak kan muligens gi reduksjon av KMI z-skår (MD -0,08 [95 % KI -0,12 til -0,04]), men ikke KMI (MD -0,45 [95 % KI -1,88 til 0,98]), sammenlignet med placebo hos ungdom med fedme og nedsatt glukosetoleranse etter seks måneder. For metformin har vi lav tillit til resultatet for endring i KMI z-skår, og veldig lav tillit til resultatet for KMI. Behandlingene med orlistat og metformin ga noen bivirkninger i mage og tarm, men ingen alvorlige.

Kirurgisk behandling: Én studie fant reduksjon av KMI (MD -11,40 [95% KI -13,48 til -9,32]) og KMI z-skår (MD -0,85 [95% KI -1,12 til -0,58]) ved kirurgisk behandling av unge med fedme sammenlignet med intensiv livsstilsbehandling ved oppfølging etter to år. Vi har middels tillit til dokumentasjonen. Den kirurgiske behandlingen forårsaket noen komplikasjoner relatert til det kirurgiske inngrepet, og enkelte reoperasjoner.

Diskusjon

Det var stor variasjon i tiltak, sammenligninger, tiltakslengde og -intensitet, oppfølgingstid, antall deltakere og hvor mange deltakere som fullførte studiene. Flere studier fant reduksjon av KMI og/eller KMI z-skår fra intervensjonsstart til slutt. Kvaliteten på dokumentasjonsgrunnlaget varierte fra middels til veldig lav, og ble i hovedsak nedgradert på grunn av risiko for systematiske feil, lavt deltakerantall og stor heterogenitet i resultatene.

Begrensninger i vår oversikt er blant annet litteratursøkets alder (sist oppdatert i februar 2015) og at vi kun benyttet KMI og KMI z-skår som utfallsmål. Ved utelukkende å bruke disse utfallsmålene, kan vi ha gått glipp av andre viktige effekter ved tiltakene.

Konklusjon

  • Sammensatte livsstilstiltak med kombinasjoner av kostholdsendring, økt fysisk aktivitet og atferdsendringsstrategier kan trolig gi større reduksjon av KMI og KMI z-skår enn lite eller ingen tiltak.
  • Økt fysisk aktivitet kan trolig gi reduksjon av KMI sammenlignet med lite eller ingen tiltak.
  • Det er uvisst om dietter med lav glykemisk indeks eller belastning kan redusere KMI z-skår mer enn fettredusert diett og diett med høy glykemisk indeks. Kunnskapsgrunnlaget er for lite til å kunne konkludere om andre dietter og kostholdstiltak.
  • Medikamenter (metformin) i tillegg til livsstilstiltak, kan muligens redusere KMI z-skår mer enn placebo hos ungdom med fedme og nedsatt glukosetoleranse.
  • Kirurgisk behandling kan trolig gi større reduksjon av KMI og KMI z-skår enn intensive livsstilstiltak hos unge med fedme.

I videre forskning kan det være aktuelt å settes søkelys på langtidseffekter av livsstilstiltak (ut over 2 år), sikkerhet og langtidseffekter av medikamentell behandling sammenlignet med livsstilstiltak, og sikkerhet og langtidseffekter av fedmekirurgi sammenlignet med livsstilstiltak, og andre utfallsmål enn KMI og KMI z-skår.