Systematisk oversikt
Effekt av fysisk trening for personer med kreft
Systematisk oversikt
|Publisert
Vi har oppsummert resultater fra fem systematiske oversikter om effekt av fysisk trening for pasienter under og etter behandling, med funn fra til sammen 119 randomiserte kontrollerte studier.
Hovedbudskap
Helse- og omsorgsdepartementets Nasjonale kreftstrategi 2013-17 påpeker at fysisk aktivitet spiller en viktig rolle både under og etter avsluttet behandling for kreft. Vi har oppsummert resultater fra fem systematiske oversikter om effekt av fysisk trening for pasienter under og etter behandling, med funn fra til sammen 119 randomiserte kontrollerte studier.
Samlet viser de systematiske oversiktene:
- Det er usikkert om fysisk trening under aktiv kreftbehandling har effekt på livskvalitet, selvrapportert fysisk funksjon, angst, depresjon og utmattelse.
- Fysisk trening etter gjennomgått kreftbehandling kan ha en positiv effekt på livskvalitet, selvrapportert fysisk funksjon, angst og utmattelse.
- Styrketrening ser ikke ut til å påvirke alvorlighetsgrad av lymfødem hos kvinner operert for brystkreft.
Resultatene fra denne gjennomgangen av oversiktene må tolkes med forsiktighet fordi dokumentasjonen gjennomgående er av lav eller svært lav kvalitet, pga. små studier med metodiske svakheter.
Det etterlyses studier som undersøker hvilken type, varighet og intensitet av fysisk trening som gir best effekt på ulike endepunkter både under og etter kreftbehandling.
Det er en gjennomgående mangel på forskning om effekt av fysisk trening under og etter kreftbehandling på utfallene overlevelse, tilbakefall av kreft og alvorlige uønskede hendelser.
Sammendrag
Innledning
Helse- og omsorgsdepartementets Nasjonale kreftstrategi 2013-17 påpeker at fysisk aktivitet spiller en viktig rolle både under og etter avsluttet behandling for kreft. Det er vist at fysisk aktivitet har en forebyggende effekt mot flere kreftsykdommer.
Det var om lag 31 651 nordmenn som fikk diagnostisert kreft i 2014 mot vel 14 000 i 1980. Økningen i antall krefttilfeller skyldes at vi i Norge lever lenger, at kreft forekommer hyppigere blant eldre, og at enkelte kreftsykdommer er langt vanligere enn tidligere. Imidlertid blir stadig flere friske som resultat av bedre kreftbehandling og flere lever lenger med sin sykdom. Ved utgangen av 2014 var det 242 398 personer som har overlevd eller lever med kreftsykdom.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, nå Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet, fikk i februar 2015 i oppdrag fra Kreftforeningen og Aktiv mot kreft å søke etter og kritisk vurdere tilgjengelig oppsummert forskning om effekt av fysisk aktivitet og trening for voksne personer som er under behandling, eller som har vært behandlet for kreft. Hensikten med prosjektet er å svare på følgende to spørsmål:
- Hva er effekten av fysisk aktivitet og trening for voksne personer som er under behandling for kreft?
- Hva er effekten av fysisk aktivitet og trening for voksne personer som har vært behandlet for kreft?
Metode
Vi utarbeidet en oversikt over systematiske oversikter. Vi søkte etter systematiske oversikter i april 2015 i følgende databaser: MEDLINE, Embase, PsycINFO, Amed, CINAHL, Web of Science, PEDro, PubMed, Epistemonikos, Cochrane Database of Systematic Reviews, Database of Abstracts of Reviews of Effects (DARE) og Health Technology Assessment Database (HTA).
To forskere gjennomgikk alle titler og sammendrag og gjorde uavhengige vurderinger i henhold til på forhånd fastsatte kriterier. Kvaliteten på oversiktene ble kritisk vurdert av to personer uavhengig av hverandre. Til dette brukte vi sjekklister for metodisk kvalitet fra Kunnskapssenterets håndbok. Vi oppsummerte resultatene i tekst og tabeller og brukte Grading of Recommendations, Assessment, Development and Evaluation (GRADE) for å vurdere vår tillit til effektestimatene. Vi beskriver kvaliteten på dokumentasjonen, eller tilliten til resultatene, som høy (⊕⊕⊕⊕), middels (⊕⊕⊕⊝), lav (⊕⊕⊝⊝) eller svært lav (⊕⊝⊝⊝).
Vi bruker ofte standardformuleringer for å synliggjøre kvalitetene på dokumentasjonen inn i resultatsetningene. Det betyr at når dokumentasjonen er av lav kvalitet bruker vi ordet muligens, og når det er middels kvalitet bruker vi trolig om effekten. Når det er svært lav kvalitet på dokumentasjonen, sier vi at resultatene er svært usikre.
Resultat
Vi inkluderte to Cochrane-oversikter fra 2012; én om trening for personer som har gjennomgått behandling for ulike kreftsykdommer og én om trening for pasienter som er under behandling. I tillegg inkluderte vi én Cochrane-oversikt om trening for personer med ondartede (maligne) blodsykdommer, én oversikt om styrketrening for kvinner med brystkreft med risiko for å utvikle lymfødem og én Cochrane-oversikt om trening for kreftpasienter med ufrivillig vekttap.
Under behandling
En Cochrane-oversikt med 56 randomiserte studier (4826 deltakere) undersøkte effekten av ulike former for fysisk trening for pasienter som er under kreftbehandling. Deltakerne hadde ulike kreftdiagnoser som brystkreft, underlivskreft, malign blodsykdom, lungekreft og prostatakreft. De fleste pasientene som inngikk i studiene hadde brystkreft og fikk strålebehandling eller kjemoterapi eller kombinasjoner av disse. Mange av tiltakene inneholdt gangtrening alene eller i kombinasjon med sykling og styrketrening. Det varierte når i behandlingsperioden treningen ble utført. Treningen varte i ca. 12 uker i de fleste studiene, og målingene ble gjort rett etter at treningen var avsluttet. Resultatene kan tyde på at trening under aktiv kreftbehandling kan ha effekt på livskvalitet (SMD 0,47, 95 % KI 0,16 til 0,79) (⊕⊝⊝⊝), utmattelse (SMD -0,73, 95 % KI -1,14 til -0,31) (⊕⊝⊝⊝) og selvrapportert fysisk funksjon (SMD 0,69, 95% KI 0,16 til 1,22) (⊕⊝⊝⊝) for personer som er under behandling for ulike typer kreft. Kvaliteten på den samlede dokumentasjonen er imidlertid svært lav, slik at disse resultatene er svært usikre.
Etter behandling
En Cochrane-oversikt med 40 randomiserte studier (3694 deltakere) undersøkte effekten av trening for personer som har gjennomgått behandling for kreft. Deltakerne hadde ulike kreftdiagnoser som brystkreft, tarmkreft, underlivskreft, lymfekreft, lungekreft og prostatakreft. De fleste hadde brystkreft. Treningen var sammensatt av flere aktiviteter slik som styrketrening, ulike former for utholdenhetstrening og tøyning. Noen studier undersøkte effekten av gangtrening, sykling, yoga og qigong. Treningen varte i ca. 12 uker i de fleste studiene og målingene ble gjort rett etter at treningen var avsluttet. Trening fører trolig til en reduksjon av symptomer på utmattelse (SMD -0,8, 95 % KI -1,50 til -0,14) (⊕⊕⊕⊝), muligens bedre livskvalitet (SMD 0,48, 95 % KI 0,16 til 0,81) (⊕⊕⊝⊝), noe bedre selvrapportert fysisk funksjon (SMD 0,29, 95 % KI -0,08 til 0,66) (⊕⊕⊝⊝) og reduksjon av symptomer på angst (SMD -0,26, 95 % KI -0,44 til -0,07) (⊕⊕⊝⊝). Det er usikkert om trening fører til mindre symptomer på depresjon, mindre smerte eller bedre søvn.
En Cochrane-oversikt med ni randomiserte studier (818 deltakere) undersøkte effekten av trening for personer under behandling og etter behandling for blodkreft. Deltakerne hadde ulike maligne blodsykdommer (leukemi, lymfom og myelomatose). De fleste pasientene gjennomgikk stamcelletransplantasjon. Treningen ble gitt i tillegg til vanlig behandling og varierte i omfang og intensitet, men bestod for det meste av gangtrening. Resultatene tyder på at trening trolig fører til mindre utmattelse (SMD 0,24, 95 % KI 0,08 til 0,40) (⊕⊕⊕⊝) og bedre selvrapportert fysisk funksjon (SMD 0,33, 95 % KI 0,13 til 0,52) (⊕⊕⊕⊝), muligens bedre livskvalitet (SMD 0,26, 95 % KI 0,03 til 0,49) (⊕⊕⊝⊝) og færre symptomer på depresjon (SMD 0,25, 95 % KI 0,0 til 0,5) (⊕⊕⊝⊝). Vi vet ikke om trening påvirker 100 dagers dødelighet (RR 0,93, 95 % KI 0,59 til 1,47) (⊕⊕⊕⊝) eller om det er flere alvorlige uønskede hendelser, slik som alvorlige blødninger, infeksjoner, dyp venetrombose og lungebetennelse (RR 1,44, 95 % KI 0,96 til 2,18) (⊕⊕⊝⊝).
En systematisk oversikt med åtte randomiserte studier (1091 deltakere) undersøkte effekt av styrketrening for kvinner som er operert for brystkreft med risiko for å utvikle lymfødem. Noen av pasientene hadde i tillegg fått hormonbehandling, kjemo- eller stråleterapi. Seks studier inkluderte pasienter med risiko for å utvikle lymfødem og to studier inkluderte pasienter diagnostisert med lymfødem. Treningen ble i hovedsak gjennomført under veiledning av fysioterapeut eller en autorisert trener og varte fra to til 18 måneder. Oppstart av treningen varierte fra fire uker til fem år etter operasjonen. Pasientene i én av studiene trente mens de fikk kjemoterapi. Styrketreningen ble kategorisert som lav intensitet i seks studier og moderat intensitet i to studier. Det er usikkert om trening påvirker antall tilfeller av lymfødem (RR 0,77, 95 % KI 0,52 til 1,15) (⊕⊕⊝⊝). Det ser ikke ut til at det er forskjell i alvorlighetsgrad av lymfødem (SMD -0,09, 95 % KI -0,23 til 0,05) (⊕⊕⊝⊝). Styrketrening gir trolig økt muskelstyrke (SMD 0,93, 95 % KI 0,73 til 1,12) (⊕⊕⊕⊝).
En Cochrane-oversikt om effekt av trening for kreftpasienter med ufrivillig avmagring hadde ikke inkludert noen studer og er ikke ytterligere omtalt.
De inkluderte oversiktene ga lite informasjon om de studerte pasientgruppene som alder, tilstedeværelse av annen sykelighet (f.eks. hjerte-kar sykdommer), alvorlighetsgrad av sykdommen (kurerende versus palliativ), type behandling og når behandlingen var gitt (måneder til år tidligere) samt egenskaper ved og variasjon i den fysiske treningen.
Diskusjon
Vi inkluderte fem systematiske oversikter som var av høy metodisk kvalitet. Oversiktene rapporterte funn fra til sammen 119 randomiserte kontrollerte studier med om lag 10 000 deltakere. I dag vet vi ikke om fysisk trening bedrer behandlingseffekt, påvirker tilbakefall og/eller bedrer overlevelse etter en kreftsykdom. For de fleste sammenligningene var kvaliteten på dokumentasjonen lav og svært lav. Det betyr at vi ikke kan si noe sikkert om effekten av tiltaket og at ny forskning kan endre våre konklusjoner. Enkeltstudiene har flere svakheter. Det er blant annet problematisk at mange av enkeltstudiene er uklare i rapporteringen av risiko for systematiske feil, for eksempel randomiseringsprosedyre, ujusterte forskjeller i baseline og manglende blinding av utfallsmåler.
Denne rapporten er en oversikt over systematiske oversikter. En slik paraplyoversikt kan være en god måte å få en bred oversikt over forskningsfeltet, men det er viktig å understreke at metoden ikke gir uttømmende kunnskap på området. Det kan finnes nye studier om fysisk trening for personer som er under behandling eller har gjennomgått behandling for kreft som er publisert etter søketidspunktene i de systematiske oversiktene. Dette gjelder også ved nye kreftbehandlinger, for eksempel behandling av brystkreft eller tarmkreft hvor teknikken i dag er mer finjustert (f. eks. mikrokirurgi) enn tidligere.
Mangelfull informasjon om pasientgrupper og tiltak i oversiktene reduserer muligheten til å evaluere den reelle effekten av fysisk trening. Det er variasjon i kreftbehandling og prognose. For eksempel kan en mann på 40 år med en aggressiv tykktarmskreft ha en dårligere prognose enn en mann på 65 år med en snill prostatakreft. En i utgangspunktet lite aggressiv tykktarmskreft hos en 60 år gammel kvinne kan under behandlingen vise seg å være mye mer aggressiv. Slike faktorer er ikke tatt hensyn til i analysene.
Studiene er små, metoden ofte mangelfullt beskrevet, og det mangler dokumentasjon for flere viktige utfall i mange av sammenligningene. Det er en gjennomgående mangel på forskning på utfallene overlevelse, tilbakefall og alvorlige uønskede hendelser.
Nasjonalt og internasjonalt oppdateres retningslinjer basert på forskning om nytten av fysisk aktivitet og fysisk trening for ulike kreftpasienter under og etter kreftbehandling. For å kunne tilby kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester, bør forskningsbasert kunnskap integreresmed erfaringskunnskap hos fagpersoner og brukere samt konteksten. Pasienter under aktiv behandling bør gis veiledning i samråd med behandlende lege og i henhold til de til enhver tid gjeldende retningslinjer.
Konklusjon
Vi mangler kunnskap og forskning om effekt av fysisk trening under og etter kreftbehandling på utfallene overlevelse, tilbakefall av ulike kreftsykdommer og alvorlige uønskede hendelser.
Det er usikkert om trening har effekt for personer som er under behandling for kreft. Resultatene kan imidlertid tyde på at fysisk trening etter at pasientene er ferdig med aktiv kreftbehandling kan bedre livskvalitet, fysisk funksjon, angst og utmattelse. Styrketrening ser ikke ut til å påvirke alvorlighetsgrad av lymfødem hos kvinner operert for brystkreft.
Vi vet ikke hvilken type, varighet og intensitet av fysisk trening som gir best effekt på ulike endepunkter.