Systematisk oversikt
Umiddelbare helsekonsekvenser av kvinnelig kjønnslemlestelse
Systematisk oversikt
|Oppdatert
I denne systematiske oversikten hadde vi som mål å dokumentere skader som inntreffer under selve inngrepet og/eller kort tid etter inngrepet.
Last ned
Hovedbudskap
Kvinnelig kjønnslemlestelse er blitt utført i ulike former i årtusener og innebærer at hele eller deler av de ytre kvinnelige kjønnsorganene fjernes eller skades uten at det er medisinsk begrunnelse for det. I denne systematiske oversikten hadde vi som mål å dokumentere skader som inntreffer under selve inngrepet og/eller kort tid etter inngrepet.
Oversikten bygger på 56 primærstudier som dokumenterte umiddelbare komplikasjoner. 14 studier sammenlignet to eller flere grupper av jenter og kvinner med ulike typer kjønnslemlestelse med hensyn til én eller flere umiddelbare komplikasjoner. Det er tre hovedfunn:
- De vanligste umiddelbare komplikasjonene var: smerte, store blødninger, hevelser, problemer med sårtilheling, urinretensjon.
- Jenter og kvinner som blir utsatt for kjønnslemlestelse har ofte flere enn én umiddelbar komplikasjon.
- Det var få forskjeller i risiko for umiddelbare komplikasjoner mellom de ulike typene av kjønnslemlestelse, men det så ut til at det kan være en større risiko for umiddelbare komplikasjoner hos kvinner med kjønnslemlestelse type III (infibulering) sammenlignet med typene I-II.
Resultatene tyder på under-rapportering av komplikasjoner. Men funnene viser utvetydig at kvinnelig kjønnslemlestelse fører til umiddelbare, og vanligvis flere, helsekomplikasjoner under selve inngrepet og i perioden etter. Mer enn hver tiende jente og kvinne fikk en eller flere av de vanligste komplikasjonene. Deltakerne i de inkluderte studiene hadde kjønnslemlestelse type I til IV, noe som viser at alle typer kjønnslemlestelse kan føre til umiddelbare komplikasjoner, som blødning og hevelse. Selv kjønnslemlestelse type I og type IV ('snitting'), som er de to typene med minst anatomisk inngrep, førte til komplikasjoner. Resultatene viser at kjønnslemlestelse fører til en rekke umiddelbare og til dels alvorlige helsekonsekvenser. Resultatene bør ses i sammenheng med senkomplikasjoner som obstetriske og gynekologiske følger, og i lys av menneskerettigheter.
Sammendrag
Bakgrunn
Kvinnelig kjønnslemlestelse er blitt utført i årtusener og innebærer flere ulike inngrep. Verdens helseorganisasjon (WHO), UNICEF og UNFPA ga i 1997 følgende definisjon av kjønnslemlestelse: «alle inngrep som innebærer delvis- eller fullstendig fjerning av de eksterne kvinnelige kjønnsorganer eller andre skader av de kvinnelige kjønnsorganer for ikke-medisinske årsaker.» For å klargjøre forståelsen av forekomst og konsekvenser av praksisen har verdens helseorganisasjon klassifisert kjønnslemlestelse i fire kategorier: type I (klitoridektomi), type II (eksisjon), type III (infibulasjon) og type IV (andre former). Ifølge en ny UNICEF rapport er det stor variasjon i forekomst av kjønnslemlestelse i de landene hvor praksisen er mest utbredt - 27 land i Afrika samt Yemen og Irak. Selv om trendanalyser viser en generell nedgang i forekomst på tvers av generasjoner anslår UNICEF at mer enn 125 millioner jenter og kvinner i dag lever med kjønnslemlestelse i de 29 landene hvor praksisen er mest utbredt. Kjønnslemlestelse utføres vanligvis før pubertetsalderen, ofte uten bedøvelse, og det er derfor rimelig å anta at det er en smertefull og traumatisk hendelse som kan føre til kortsiktige så vel som langsiktige helseproblemer. Når det gjelder langsiktige følger konkluderte Kunnskapssenteret i tidligere systematiske oversikter at kjønnslemlestede kvinner er mer utsatt for seksuelle problemer, fødselskomplikasjoner og mulige negative psykologiske konsekvenser. I denne systematiske oversikten har vi sett på skader og komplikasjoner som inntreffer under selve inngrepet og i perioden etter inngrepet.
Problemstilling
Målet med denne systematiske kunnskapsoversikten var å oppsummere den kvantitative forskningen som beskriver de umiddelbare (akutte) konsekvensene av kvinnelig kjønnslemlestelse. Den overordnede hensikten er å bidra til velinformerte beslutninger når det gjelder helsefremmende arbeid og bedre kvaliteten på tjenester knyttet til konsekvensene av kvinnelig kjønnslemlestelse.
Metode
Denne systematiske oversikten ble utført i henhold til Kunnskapssenteret metodehåndbok og Cochrane Handbook for Systematic Reviews of Interventions. Den viktigste strategien for identifisering av litteratur var litteratursøk i 15 internasjonale databaser. Vi kunne inkludere følgende studiedesign: systematiske oversikter, kohortstudier, kasuskontrollstudier, tverrsnittstudier, kasus-serier og kasuistikker. Populasjonen var jenter/kvinner som var blitt utsatt for en type kjønnslemlestelse. Hendelsen (‘tiltaket’) var kjønnslemlestelse og sammenligningen var med versus uten kjønnslemlestelse, eller én type kjønnslemlestelse versus en annen type kjønnslemlestelse. I denne rapporten oppsummerte vi umiddelbare konsekvenser av kjønnslemlestelse, slik som blødninger, smerte, infeksjoner, hevelse og feber. To medarbeidere vurderte studier for inklusjon, vurderte den metodiske kvaliteten på studiene og hentet ut data fra de inkluderte studiene. Forhåndsutviklede skjemaer (inklusjon, sjekklister, datauttrekking) ble brukt for å sikre konsistens. De to medarbeiderne utførte hvert steg først uavhengig av hverandre og deretter sammen. Vi prioriterte å presentere resultater fra studier med høyest intern validitet (studier som sammenlignet jenter/kvinner), og vi oppsummerte resultater på studienivå i tekst og tabeller og beregnet effektestimat. Ingen studier analyserte hvorvidt det var statistiske forskjeller i forekomst av umiddelbare helsekonsekvenser (utfall) mellom grupper av jenter/kvinner, derfor er alle effektestimatene ujusterte. Vi konkluderte at de inkluderte studiene verken hadde få systematiske feil eller var homogene når det gjaldt systematiske feil. Det var derfor ikke forsvarlig å kombinere utfallsdata på tvers av studiene i meta-analyser. Vi viser likevel forest plottene uten kombinerte effektestimat for å belyse retning på effekten på tvers av studier.
Resultat
Vi inkluderte 56 observasjonsstudier som presenterte resultater av umiddelbare konsekvenser av kjønnslemlestelse. 14 komparative tverrsnittstudier sammenlignet jenter/kvinner med ulike typer kjønnslemlestelse i forhold til én eller flere umiddelbare komplikasjoner, og 42 ikke-komparative studier (tverrsnittstudier, kasus-serier og kasuistikker). Den metodologiske kvaliteten på studiene var lav i ca. halvparten (55 %) av de 56 inkluderte studiene, men blant de 14 komparative studiene hadde majoriteten (79 %) av studiene moderat metodologisk kvalitet. Totalt sett inkluderte de 56 studiene 133 515 jenter/kvinner i ulike aldre og med ulike typer kjønnslemlestelse. De hyppigst undersøkte utfallsmålene var blødninger, infeksjoner, problemer med vannlating og hevelser. Tre fjerdedeler av studiene inkluderte utfallsmål som var selvrapporterte eller hvor mødre rapporterte på vegne av sine døtre. Det er tre hovedfunn:
- De vanligste umiddelbare komplikasjonene var: smerte, store blødninger, hevelser, problemer med sårtilheling, urinretensjon.
- Jenter og kvinner som blir utsatt for kjønnslemlestelse har ofte flere enn én umiddelbar komplikasjon.
- Det var få forskjeller i risiko for umiddelbare komplikasjoner mellom de ulike typene av kjønnslemlestelse, men det så ut til at det kan være en større risiko for umiddelbare komplikasjoner hos kvinner med kjønnslemlestelse type III (infibulering) sammenlignet med typene I-II.
Diskusjon
Resultatene tyder på under-rapportering av komplikasjoner. Men funnene viser at jenter og kvinner som blir utsatt for enhver type kjønnslemlestelse opplever en rekke, og vanligvis flere, helsekomplikasjoner under selve inngrepet og i perioden etter inngrepet. De vanligste fysiske komplikasjonene på kort sikt inkluderer smerte, store blødninger, hevelser, problemer med sårtilheling og urinretensjon. Mer enn hver tiende jente og kvinne fikk en eller flere av de vanligste komplikasjonene. Deltakerne i de inkluderte studiene hadde kjønnslemlestelse type I til IV, noe som viser at alle typer kjønnslemlestelse kan føre til umiddelbare komplikasjoner, som blødning og hevelse. Selv kjønnslemlestelse type I og type IV ('snitting'), som er de to typene med minst anatomisk omfang, førte til komplikasjoner. Det fins derfor ingen evidens for å skifte til en type kjønnslemlestelse med mindre anatomisk omfang, som klitoridektomi med den begrunnelse at det fører til begrensede umiddelbare skader. Resultatene fra de komparative studiene viser at det er få forskjeller i risiko for umiddelbare komplikasjoner mellom jenter og kvinner som blir utsatt for ulike typer kjønnslemlestelse. Vi kan ikke finne at praksisen på noen måte gir helsefordeler for kvinner. Resultatene bør ses i sammenheng med senkomplikasjoner som obstetriske og gynekologiske følger, og i lys av menneskerettigheter. Funnene i sin helhet peker på at svært mange jenter og kvinner kan unngå unødige helseskader både på kort og lang sikt dersom praksisen med kjønnslemlestelse stopper.
Konklusjon
Kunnskapsgrunnlaget, som dekker over et halvt århundre av forskning fra mer enn 20 land i og utenfor Afrika, viser utvetydig at kvinnelig kjønnslemlestelse fører til umiddelbare helsekomplikasjoner. Selv om det nøyaktige omfanget av komplikasjoner er usikker og tolkning av resultatene må gjøres med forsiktighet, så er det svært lite sannsynlig at fremtidig forskning vil vise at det ikke er umiddelbare helsekomplikasjoner assosiert med kjønnslemlestelse. Vår oppsummering av umiddelbare helsekomplikasjoner kan understøtte det helhetlige arbeidet med å stoppe kjønnslemlestelse av jenter og kvinner, og dermed bidra til at deres menneskerettigheter blir ivaretatt.