Systematisk oversikt
Faktorer som fremmer og forhindrer kjønnslemlestelse
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har gått systematisk gjennom forskning om faktorer som fremmer og forhindrer kjønnslemlestelse, ifølge interessegrupper bosatt i vestlige land. Interessegruppene var immigranter som opprinnelig kom fra et land hvor kjønnslemlestelse praktiseres, helsepersonell og ansatte i offentlig virksomhet.
Hovedbudskap
Bakgrunn
Kjønnslemlestelse innebærer at hele eller deler av de eksterne kvinnelige kjønnsorganene fjernes eller skades av ikke-terapeutiske grunner. Kjønnslemlestelse praktiseres i mer enn 28 land i Afrika og i noen land i Midtøsten og Asia. Det ser ut til at kjønnslemlestelse noen ganger forekommer i immigrantsamfunn i vestlige land, som Norge, Storbritannia, Sveits og Sverige. Kjønnslemlestelse fører ofte til helseplager som alvorlige smerter, blødninger, sjokk, infeksjoner og vanskeligheter ved urinering og avføring. Kjønnslemleste er anerkjent som en praksis som krenker menneskerettigheter.
Oppdrag
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har gått systematisk gjennom forskning om faktorer som fremmer og forhindrer kjønnslemlestelse, ifølge interessegrupper bosatt i vestlige land. Interessegruppene var immigranter som opprinnelig kom fra et land hvor kjønnslemlestelse praktiseres, helsepersonell og ansatte i offentlig virksomhet.
Hovedfunn
Resultater av interessegruppenes synspunkter viste at det hovedsakelig var seks faktorer som fremmet og fire faktorer som forhindret kjønnslemlestelse:
-
Faktorer som fremmet kjønnslemlestelse var kulturell tradisjon, seksuell moral, gifteverdi, religion, helsegevinst og seksuell nytelse for menn
-
Faktorer som forhindret kjønnslemlestelse var helsefarer, at kjønnslemlestelse ikke er et religiøst krav, at det er lovstridig og at diskusjonen om kjønnslemlestelse i vestlige land er negativ overfor denne praksisen
-
Det er behov for ytterligere forskning for å forstå helheten og hvordan faktorer som underbygger hverandre er innbyrdes forbundet
Sammendrag
Bakgrunn
Kjønnslemlestelse er en tradisjonell praksis som innebærer at hele eller deler av de eksterne kvinnelige kjønnsorganene fjernes eller skades av ikke-terapeutiske grunner. Kjønnslemlestelse klassifiseres i fire kategorier: Type I, klitoridektomi , delvis eller total fjerning av klitoris og/eller forhuden; Type II, eksisjon , delvis eller total fjerning av klitoris og de små kjønnsleppene; Type III: infibulasjon , delvis eller fullstendig fjerning av ytre kjønnslepper og gjensying slik at urinrørsåpningen dekkes av et hudseil og skjedeåpningen forsnevres til ca. 1 cm i diameter; Type IV: alle andre former , inklusive prikking og stikking i klitoris, strekking av klitoris og/eller kjønnslepper, etsning eller brenning av klitoris og omliggende vev, og innføring av etsende stoffer i skjeden for å minske hulrommets størrelse.
Kjønnslemlestelse praktiseres i mer enn 28 land i Afrika og i noen land i Midtøsten og Asia. Land med meget høy forekomst, over 70 %, er for eksempel Egypt, Etiopia, Mali, Sierra Leone og Somalia. Forekomsten av kjønnslemlestelse i Afrika varierer sterkt, avhengig av kulturelle, etniske, sosiale og demografiske forhold. Lite dokumentasjon fins, men det ser ut til at kjønnslemlestelse noen ganger forekommer i immigrantsamfunn i vestlige land, som for eksempel Norge, Storbritannia, Sveits og Sverige.
Kjønnslemlestelse settes i sammenheng med flere helsefarer som for eksempel alvorlige smerter, blødninger, sjokk, vanskeligheter ved urinering og avføring, samt infeksjoner. Keisersnitt, blodtap og økt perinatal dødelighet er risikofaktorer i sammenheng med fødsel. Det fins lite forskning om andre konsekvenser av kjønnslemlestelse, men en systematisk oversikt viste at kvinner med kjønnslemlestelse er mer utsatt for smerte under samleie, opplever mindre seksuell tilfredshet og lystfølelse.
Kjønnslemlestelse er anerkjent som en skadelig praksis som krenker menneskerettigheter og er uttrykkelig forbudt i mange afrikanske og vestlige land. Etter hvert som vestlige land er blitt oppmerksomme på kjønnslemlestelse i immigrantsamfunn er lover og rettslige tiltak blitt innført, samtidlig som noen land prioriterer forebyggende tiltak slik som økt bevissthet om praksisen og undervisning.
Vi stilte følgende spørsmål: Hva er faktorer som fremmer og forhindrer kjønnslemlestelse, ifølge interessegrupper bosatt i vestlige land?
Metode
Vi søkte systematisk etter relevant litteratur i følgende 13 internasjonale databaser: African Index Medicus, Anthropology Plus, British Nursing Index and Archive, The Cochrane Library (CENTRAL, Cochrane Database of Systematic Reviews, Database of Abstracts of Reviews of Effects), EMBASE, EPOC, MEDLINE, PILOTS, POPLINE, PsychINFO, Social Services Abstracts, Sociological Abstracts og WHOLIS. Vi søkte også i databaser til internasjonale organisasjoner som driver prosjekter om kjønnslemlestelse, i referanselistene til relevante kunnskapsoversikter og de inkluderte studiene, og kommuniserte med eksperter som arbeider med kjønnslemlestelse. Vi søkte etter litteratur med følgende studiedesign: systematiske oversikter, kohortestudier, kasuskontrollstudier, tverrsnittstudier og kvalitative studier.
Vi valgte ut studier som oppfylte våre predefinerte inklusjonskriterier. Deretter brukte vi sjekklister for å vurdere den metodiske kvaliteten til studiene. Vi oppsummerte resultater på studienivå i tabeller. I analysen brukte vi en integrert evidenstilnærming hvor vi først foretok en syntese innenfor studiedesign og deretter mellom studiedesign (kvantitativ og kvalitativ). Resultatene fra de kvantitative studiene var førende og syntesen var aggregerende, dvs., vi summerte resultater på studienivå ved å sammenstille resultater som var begrepsmessig likeartet. Vi oppsummerte våre resultater i en konseptuell modell.
Resultat
Vi identifiserte 5998 publikasjoner og etter å ha vurdert titler, sammendrag og artikler i fulltekst fant vi 25 studier, presentert i 29 publikasjoner, som oppfylte inklusjonskriteriene. Vi inkluderte 16 kvalitative studier, åtte kvantitative studier og én mixed-metode studie. To mulig relevante publikasjoner fikk vi ikke tak i, på tross av omfattende forsøk.
Av de 24 rene kvalitative- og kvantitative studiene ble 12 vurdert til å ha lav metodologisk kvalitet, åtte hadde moderat kvalitet og de siste fire hadde høy metodologisk kvalitet. Vi vurderte de kvalitative og kvantitative delene av mixed-metode studien separat og disse ble vurdert til å ha henholdsvis høy og moderat metodologisk kvalitet.
Blant de 2440 deltakerne i studiene var det tre interessegrupper: immigranter (mennesker i vestlige land som opprinnelig var fra et samfunn hvor kjønnslemlestelse praktiseres), helsepersonell og ansatte i offentlig virksomhet. Når det gjelder immigranter (n= 1709) så var ca 80 % kvinner og ca 20 % menn. Immigrantene var hovedsakelig fra land i Nord-Afrika (inkludert Afrikas horn), og de fleste var bosatt i Skandinavia eller i Canada da de deltok i studiene.
Resultatene av interessegruppenes synspunkter viste at det var hovedsakelig seks faktorer som fremmet kjønnslemlestelse og fire faktorer som forhindret kjønnslemlestelse. Vi fant at faktorene som fremmet kjønnslemlestelse inkluderte kulturell tradisjon, de var knyttet til seksuell moral og gifteverdi, religion, helsegevinst og seksuell nytelse for menn. Den mest fremtredende faktoren var oppfatningen at kjønnslemlestelse representerte en viktig kulturell tradisjon. Praksisen ble sett som dypt forankret i de praktiserende samfunnenes sosiale systemer og dens viktighet reflektert gjennom ulike forsterkningsmekanismer. Kjønnslemlestelse var videre sett som viktig relatert til seksuell moral, noe som ivaretok muligheten for fremtidig giftemål. En fjerde faktor som fremmet kjønnslemlestelse var at mange betraktet kjønnslemlestelse som en plikt i henhold til islam. Helsegevinster og seksuell nytelse for menn (sistnevnte faktor ble bare nevnt av kvinner og benektet av menn) var to faktorer som var mindre fremtredende.
De fire faktorene som forhindret kjønnslemlestelse var helsefarer, at kjønnslemlestelse ikke er et religiøst krav, at det er lovstridig og at debatt om kjønnslemlestelse i vestlige land er negativ overfor praksisen. Både menn og kvinner fra samfunn hvor kjønnslemlestelse praktiseres hadde kjennskap til de helsefarlige konsekvensene av kjønnslemlestelse. Videre var de fleste immigrantene klar over og verdsatte forbudene mot kjønnslemlestelse i de vestlige landene hvor de bodde. Mange mente at kjønnslemlestelse ikke var et islamsk krav og fremsatte dette som en viktig grunn til hvorfor de ikke kom til å videreføre praksisen. Den forhindrende faktoren at diskusjonen om kjønnslemlestelse i vestlige land er negativ overfor praksisen var observert blant både immigranter og ansatte i offentlig virksomhet.
Den konseptuelle modellen viste at noen faktorer sameksisterte; de fantes som faktorer som både fremmet og forhindret kjønnslemlestelse. Dette kan tyde på at kjønnslemlestelse blant immigranter fra samfunn som praktiserer dette, er en tradisjon under endring.
Konklusjon
Resultatene fra denne studien viser at det fins et intrikat nett av kulturelle, sosiale, religiøse og medisinske grunner for og i mot kjønnslemlestelse. Det er likevel behov for ytterligere forskning for å forstå helheten og hvordan faktorer som underbygger kjønnslemlestelse er innbyrdes forbundet.