Omtale av Cochrane-oversikt
Psykososiale og psykologiske tiltak for forebygging av fødselsdepresjon
Forskningsomtale
|Oppdatert
Fødselsdepresjon kan føre til alvorlige konsekvenser for både mor og barn. Denne systematiske oversikten undersøker effekten av ulike psykososiale og psykologiske tiltak sammenlignet med dagens praksis for å redusere risikoen for å utvikle fødselsdepresjon. Resultatene viser at psykososiale og psykologiske tiltak reduserer antall kvinner som utvikler fødselsdepresjon. Oversikten kan bistå i arbeidet med å utvikle effektive tiltak mot fødselsdepresjoner og på denne måten forebygge alvorlige konsekvenser for både mor og barn.
Hovedbudskap
Bakgrunn
Hvert år opplever rundt 6000 - 9000 norske kvinner depressive symptomer i svangerskapet eller i barseltiden. Dette utgjør en forekomst på mellom 10 og 16 %.
Ubehandlet depresjon øker risikoen for å utvikle alvorlig depressiv lidelse og tilbakevendende depressive episoder hos kvinnene. Depresjon i forbindelse med graviditet og fødsel kan dessuten føre til alvorlige konsekvenser for barnet. Fødselsdepresjon oppstår i en tid da barnet er maksimalt avhengig av sine foreldre og er svært følsom for det samspillet som utvikles mellom mor og barn. Depresjon hos mor som har ført til dårlig samspill mellom mor og barn, kan gi alvorlige konsekvenser hos barnet. Forskning har vist at barn av deprimerte mødre er mer ”masete”, utvikler ofte et vanskelig temperament, reagerer negativt på stress og har dårligere motorisk og intellektuell utvikling sammenlignet med barn som ikke har deprimerte mødre. En fersk metaanalyse (ikke begrenset til barseltiden) rapporterte at depresjon hos mor er assosiert med høyere nivå av internaliserende adferd, utagerende adferd og generell psykopatologi hos barnet. Disse negative effektene viste seg å være mer alvorlig dess yngre barnet var. Depresjoner i denne sårbare perioden i livet kan altså utgjøre et alvorlig helseproblem for de det gjelder, og dette tilsier at man bør gjøre en stor innsats for å forebygge og behandle psykiske plager. Studier har vist at tidlig intervensjon overfor deprimerte mødre gir god effekt mot tilknytningsforstyrrelser mellom mor og barn.
Tiltak som vil kunne redusere risiko for depresjon
Det er forventet at psykososiale og psykososiale tiltak vil kunne redusere risiko for depresjon gjennom en rekke mekanismer. Direkte tiltak som man forventer skal kunne bidra til å redusere risiko for å utvikle depresjon kan blant annet være å redusere sosial isolasjon og ensomhet, øke motivasjonen eller videreformidle kontakt med helse og sosialtjenester dersom det skulle være behov for det. Å redusere stressfaktorer ved at kvinnen lærer ulike mestringsstrategier eller problemløsende teknikker er også tiltak som kan virke positivt. Psykososiale eller psykologiske tiltak kan også være til hjelp for å fremme positiv adferd som bistår i arbeidet med å redusere risiko for utvikling av depresjon etter fødsel. Dette kan være tiltak som eksempelvis læring ved hjelp av rollemodell, undervisning i mestringsstrategi, eller veiledning i positiv tenkning. De fleste av tiltakene bør tilbys i primærhelsetjenesten og det er nødvendig med en tverrfaglig tilnærming.
Denne oversikten vurderer primært
Samlet effekt av ulike psykososiale og psykologiske tiltak sammenlignet med dagens praksis for å redusere risikoen for å utvikle fødselsdepresjon hos mor.
Oversikten inkluderer randomiserte kontrollerte studier med gravide kvinner som har mindre enn seks uker igjen til fødsel og nybakte mødre uten kjent risiko for utvikling av depresjon.
Studiene er samlet vurdert til å ha lav risiko for bias og den overordnede metodiske kvaliteten på studiene ble vurdert til å være av høy kvalitet. Tiltakene som studeres er alle typer ”ikke-farmasøytiske tiltak” sammenlignet med ”standard behandling/dagens praksis”.
Vi har tatt utgangspunkt i fire utfallsmål som det var rapportert data fra i den systematiske oversikten. Hovedutfallsmålet i studiene var fødselsdepresjon, men det er også rapportert på utfallsmål hos barnet (3 studier) og familien (1 studie) som ikke er rapportert på her pga små studier og uklare resultater.
- Symptomer på fødselsdepresjon
- Diagnostisert fødselsdepresjon
- Angst hos mor
- Depresjon etter 24 uker
Resultatene viser at:
- Kvinner som får psykososiale og psykologiske tiltak har muligens mindre risiko for å utvikle symptomer på fødselsdepresjon sammenlignet med de som får vanlig praksis. Vi har vurdert dokumentasjonen bak konklusjonen til å ha lav kvalitet.
- Kvinner som får psykososiale og psykologiske tiltak har sannsynligvis mindre risiko for å få diagnostisert fødselsdepresjon sammenlignet med de som får dagens praksis. Vi har vurdert dokumentasjonen bak konklusjonen til å ha moderat kvalitet.
- Kvinner som får psykososiale og psykologiske tiltak har sannsynligvis mindre risiko for å utvikle angst sammenlignet med de som får vanlig praksis. Vi har vurdert dokumentasjonen bak konklusjonen til å ha moderat kvalitet.
- Kvinner som får psykososiale og psykologiske tiltak har mindre risiko for å ha fødselsdepresjon etter 24 uker sammenlignet med de som får vanlig praksis. Vi har vurdert dokumentasjonen bak konklusjonen til å ha høy kvalitet.
Resultattabell
|
Utfall |
Antall kvinner (antall studier) |
Psykososiale og psykologiske tiltak |
Vanlig praksis |
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Symptomer på fødselsdepresjon |
14727 (20) |
130 pr 1000 (110 til 155) |
166 per 1000
|
++ Lav |
|
Diagnostisert fødselsdepresjon |
939 (5) |
60 per 1000 (39 til 94) |
121 per 1000 |
+++ Moderat |
|
Angst hos mor
|
959 (4) |
102 per 1000 (36 til 290) |
255 per 1000 |
+++ Moderat |
|
Depresjon etter 24 uker
|
2936 (5) |
86 per 1000 (71 til 107) |
131 per 1000 |
++++ Høy |
|
Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden. |
||||
|
Kvalitet på dokumentasjonen : Høy kvalitet: Det er usannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet. |
||||
Hva er denne informasjonen basert på?
Forskere i Cochrane-samarbeidet har laget en ny oppsummering av studier som ser på samlet effekt av ulike psykososiale og psykologiske tiltak sammenlignet med dagens praksis for å redusere risikoen for å utvikle fødselsdepresjon. Forskerne gjorde et systematisk søk gjennom the Cochrane Pregnancy and Childbirth Group’s Trial register (Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL), MEDLINE, Embase) desember 2012. De inkluderte 28 randomiserte studier med til sammen nesten 17 000 kvinner. Studiene var primært utført i Australia og England, men også i USA (4), China (2), Canada (1), Tyskland (1) og India (1).
Forfatterne av denne Cochrane-oversikten konkluderer samlet sett at psykososiale og psykologiske tiltak reduserte antall kvinner som utviklet fødselsdepresjon.