Gynekologiske konsekvenser av kvinnelig kjønnslemlestelse
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Denne systematiske oversikten hadde som mål å oppsummere empirisk kvantitativ forskning om gynekologiske konsekvenser av kjønnslemlestelse.
Hovedbudskap
Kvinnelig kjønnslemlestelse er blitt utført i ulike former i årtusener og innebærer at hele eller deler av de ytre kvinnelige kjønnsorganene fjernes eller skades uten at det er en medisinsk begrunnelse for det. Denne systematiske oversikten hadde som mål å oppsummere empirisk kvantitativ forskning om gynekologiske konsekvenser av kjønnslemlestelse. Vi inkluderte 136 primærstudier, hvorav det var 42 studier som sammenlignet kvinner som var kjønnslemlestet med kvinner som ikke var kjønnslemlestet, eller som sammenlignet ulike typer kjønnslemlestelse. Hovedfunnet er at kjønnslemlestelse er skadelig for kvinners gynekologiske helse. Vi fant:
- Det ser ut til at kvinner som er kjønnslemlestet har større risiko for å oppleve urinveisinfeksjon, bakteriell vaginose og smerter under samleie sammenlignet med kvinner som ikke er kjønnslemlestet.
- Det ser ut til at kvinner som er kjønnslemlestet har større risiko for å sviende/smertefull vannlating, problemer med menstruasjon, vaginal utflod og kløe enn kvinner som ikke er kjønnslemlestet, men dataene er ikke tilstrekkelige til å trekke sikre konklusjoner.
- Det er usikkert om det er forskjell i risiko for hiv og seksuelt overførbare infeksjoner mellom kvinner som er kjønnslemlestet og kvinner som ikke er kjønnslemlestet, men det ser ikke ut til å finnes en klar trend for verken større eller mindre risiko blant kvinner som er kjønnslemlestet.
- Det er ikke grunnlag for å konkludere om risikoen for andre gynekologiske komplikasjoner (vevskader, vaginale obstruksjoner, cyster, infertilitet) er annerledes for kvinner som er kjønnslemlestet enn for de som ikke er det, og om risikoen for andre gynekologiske komplikasjoner varierer mellom ulike typer kjønnslemlestelse (med unntak av urinveisinfeksjon).
Denne systematiske oversikten fant at kvinner som er kjønnslemlestet i større grad opplever gynekologiske problemer og symptomer enn kvinner som ikke er blitt utsatt for kjønnslemlestet. Vi fant ingen indikasjoner på at kjønnslemlestelse har helsemessige gevinster. I stedet fins det en reell mulighet for underrapportering av mange av helseproblemene som vi inkluderte i denne systematiske oversikten.
Sammendrag
Bakgrunn
Kvinnelig kjønnslemlestelse består av ulike inngrep utført på kjønnsorganene til jenter og kvinner i ulike aldre. Praksisen er definert av Verdens helseorganisasjon (WHO) som "alle inngrep som innebærer delvis- eller fullstendig fjerning av de eksterne kvinnelige kjønnsorganer eller andre skader av de kvinnelige kjønnsorganer for ikke-medisinske årsaker." WHO klassifiserer tre hovedtyper kjønnslemlestelse: type I (klitoridektomi), type II (eksisjon), type III (infibulasjon) og en fjerde uklassifisert type. Ifølge en ny rapport fra UNICEF er det mer enn 125 millioner jenter og kvinner som i dag lever med kjønnslemlestelse i de 29 landene hvor praksisen er konsentrert. Dette er et belte av 27 afrikanske land som strekker seg fra Atlanterhavskysten til Afrikas horn, pluss Irak og Yemen i Midtøsten. I de fleste land hvor pålitelige data er tilgjengelig er klitoridektomi og eksisjon de typene av kjønnslemlestelse som forekommer oftest. Siden kjønnslemlestelse innebærer kutting, eller annen modifisering, av sensitivt genitalvev er det rimelig å anta at det er et inngrep som har helseskadelige følger. Spørsmålet vi tok for oss i denne systematiske oversikten var derfor hvorvidt kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse har større risiko for å oppleve gynekologiske komplikasjoner enn kvinner som ikke har vært utsatt for kjønnslemlestelse.
Problemstilling
Denne systematiske oversikten oppsummerer kvantitativ forskning som beskriver de gynekologiske konsekvensene av kvinnelig kjønnslemlestelse (med unntak av obstetriske konsekvenser og seksuell funksjonalitet, som er beskrevet i separate rapporter). Det overordnede målet er å bidra til gode beslutninger i forebyggende helsearbeid og omsorg som kan forbedre kvaliteten på tjenester knyttet til konsekvensene av kjønnslemlestelse. Hovedspørsmålet var: Hva er de gynekologiske konsekvenser av kvinnelig kjønnslemlestelse?
Metode
Denne systematiske oversikten ble utført i henhold til Kunnskapssenteret metodehåndbok og Cochrane Handbook for Systematic Reviews of Interventions. Den viktigste strategien for identifisering av litteratur var litteratursøk i 15 internasjonale databaser. Vi kunne inkludere følgende studiedesign: systematiske oversikter, kohortestudier, kasuskontrollstudier, tverrsnittstudier, kasus-serier og kasuistikker. Populasjonen av interesse var jenter/kvinner som var blitt utsatt for en type kjønnslemlestelse. I denne rapporten oppsummerte vi gynekologiske konsekvenser av kjønnslemlestelse, slik som infeksjoner, sterilitet og problemer med vannlating. Vi inkluderte også psykisk helse på jenter (15 år eller yngre). To forskere valgte ut litteratur, vurderte den metodiske kvaliteten på studiene og trakk ut data fra studiene. Resultater fra studier som sammenligner grupper gir de mest gyldige svarene på risiko for å oppleve komplikasjoner. Derfor prioriterte vi å presentere resultater fra komparative studier. Vi oppsummerte resultater på studienivå i tekst og tabeller og beregnet effektestimat. For studier som var tilstrekkelig like summerte vi resultatene i meta-analyser for å beregne risiko. Vi benyttet instrumentet Grading of Recommendations, Assessment, Development and Evaluation (GRADE) for å vurdere i hvilken grad vi har tillit til effektestimatene.
Resultat
Vi inkluderte 136 primære observasjonsstudier som presenterte resultater angående gynekologiske- og andre langtidskonsekvenser av kjønnslemlestelse. Vi inkluderte 42 komparative studier (dvs. de sammenlignet kvinner utsatt for kjønnslemlestelse med kvinner uten kjønnslemlestelse, eller de sammenlignet kvinner som hadde ulike typer kjønnslemlestelse), inkludert tre kasuskontrollstudier og én retrospektiv kohortstudie. Blant de komparative studiene ble 19 prosent vurdert til å ha høy metodologiske studiekvalitet og 45 prosent hadde moderat studiekvalitet. Vi vurderte kvaliteten på den samlede dokumentasjonen for endepunktene ved hjelp av GRADE til å være av svært lav kvalitet. Det betyr at dokumentasjonen ikke er solid nok til at vi kan ha tiltro til effektestimatene om en sikker sammenheng mellom kjønnslemlestelse og gynekologiske konsekvenser. Totalt sett inkluderte de 136 studiene 130 558 jenter/kvinner. De mest hyppig undersøkte utfallsmålene var cyster, vaginal obstruksjon og andre vevskader. Mange av helseproblemene var rapportert relativt sjeldent. I slike tilfeller inngikk kun et lite antall hendelser i analysene, noe som igjen gjorde at disse analysene ikke kunne fastslå om det var statistisk signifikante forskjeller mellom gruppene som ble sammenlignet. Dette førte til at det i mange tilfeller ikke fantes tilstrekkelig informasjon fra de inkluderte studiene til å besvare spørsmålet om forskjeller i risiko. Vi inkluderte én studie som omhandlet psykisk helse blant jenter. Hovedfunnet er at kjønnslemlestelse er skadelig for kvinners gynekologiske helse. Vi fant:
- Det ser ut til at kvinner som er kjønnslemlestet har større risiko for å oppleve urinveisinfeksjon, bakteriell vaginose og smerter under samleie sammenlignet med kvinner som ikke er kjønnslemlestet.
- Det ser ut til at kvinner som er kjønnslemlestet har større risiko for å sviende/smertefull vannlating, problemer med menstruasjon, vaginal utflod og kløe enn kvinner som ikke er kjønnslemlestet, men dataene er ikke tilstrekkelige til å trekke sikre konklusjoner.
- Det er usikkert om det er forskjell i risiko for hiv og seksuelt overførbare infeksjoner mellom kvinner som er kjønnslemlestet og kvinner som ikke er kjønnslemlestet, men det ser ikke ut til å finnes en klar trend for verken større eller mindre risiko blant kvinner som er kjønnslemlestet.
- Det er ikke grunnlag for å konkludere om risikoen for andre gynekologiske komplikasjoner (vevskader, vaginale obstruksjoner, cyster, infertilitet) er annerledes for kvinner som er kjønnslemlestet enn for de som ikke er det, og om risikoen for andre gynekologiske komplikasjoner varierer mellom ulike typer kjønnslemlestelse (med unntak av urinveisinfeksjon).
Diskusjon
Funnene viser at sammenlignet med kvinner som ikke har blitt kjønnslemlestet, ser det ut til kvinner med kjønnslemlestelse har større risiko for urinveisinfeksjon og bakteriell vaginose, og muligens også større risiko for smerter under samleie, sviende/smertefull vannlating, problemer med menstruasjon, samt vaginal utflod og kløe. Uansett hva mekanismene måtte være for den tilsynelatende høyere forekomsten av disse problemene og symptomene blant kvinner som er kjønnslemlestet - ofte flere år og tiår etter inngrepet – så styrker disse resultatene argumentet om at kjønnslemlestelse er skadelig for kvinners helse. Det fins en reell mulighet for underrapportering av mange av helseproblemene vi inkluderte i denne systematiske oversikten, på grunn av motvilje mot å rapportere komplikasjoner i samfunn hvor det er sterk motstand mot kjønnslemlestelse, eller til og med ulovlig, og manglende evne til å knytte komplikasjoner til kjønnslemlestelsen. Noen studier hadde få deltakere og eller et lavt antall hendelser. Dette reduserte studienes mulighet til å påvise potensielle forskjeller og ga brede konfidensintervaller, hvilket reduserte vår tillit til estimatene. Vi mener det likevel foreligger tilstrekkelig data til å konkludere med at kvinner som har blitt kjønnslemlestet har en større risiko for fysiske helsekomplikasjoner. Fremtidig forskning bør undersøke hensiktsmessig omsorg og behandling til jenter og kvinner som lider av komplikasjoner.
Konklusjon
Denne systematiske oversikten fant at kvinner som er kjønnslemlestet i større grad opplever skadelige gynekologiske konsekvenser enn kvinner som ikke er kjønnslemlestet. Vi fant ingen indikasjoner på at kjønnslemlestelse har helsemessige gevinster.