Hopp til innhold

PasOpp rapport

Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling – resultater etter en nasjonal undersøkelse i 2013

Rapporten viser resultatene fra en nasjonal spørreskjemaundersøkelse blant voksne pasienter som har hatt døgnopphold på institusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Rapporten viser resultatene fra en nasjonal spørreskjemaundersøkelse blant voksne pasienter som har hatt døgnopphold på institusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling.


Hovedbudskap

Den nasjonale brukerundersøkelsen blant voksne pasienter med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling viser at det er stort forbedringspotensial på flere områder undersøkelsen dekker. Dette gjelder både institusjonen man for tiden er innlagt ved, tidligere erfaringer med ettervern etter utskrivning og kommunale tjenester.

Pasientene rapporterte best erfaringer med:

• Blitt møtt med høflighet og respekt,

• Tatt imot ved institusjonen på en tilfredsstillende måte,

• Har følt seg trygg ved institusjonen.

Det er stort forbedringspotensial for institusjonene på disse områdene:

• Tid til samtale og kontakt med behandlerne/personalet,

• Opplevelse av at behandlerne/personalet har forstått pasientens situasjon,

• Tillit til behandlernes/personalets faglige dyktighet,

• Informasjon om og innflytelse på behandlingen,

• Behandlingen tilpasset pasientens behov,

• Hjelp med fysiske eller psykiske plager,

• Tilfredsstillende tilgang til psykolog og lege,

• Aktivitetstilbudet ved institusjonen,

• Muligheten for privatliv,

• Forberedelse til tiden etter utskrivning,

• Pasientene bedre i stand gjennom hjelp og behandling til å forstå og mestre sine rusproblemer,

• Samarbeid med pårørende.

Oppfølging/ettervern etter utskrivning og hjelp fra kommunen er også områder som i følge pasientene har store forbedringspotensial.

Resultatene fra de kvalitative kommentarene utfyller og samsvarer i stor grad med de kvantitative resultatene.

Egne institusjonsrapporter

Det er utabeidet egne rapporter for de ulike institusjonene, se høyre kolonne.

Rapportene er nummerert slik:

1-97: rapporter for enkeltinstitusjoner

100-113: institusjoner samlet på avdelingsnivå

200-216: institusjoner samlet på helseforetaksnivå, privat stiftelsesnivå eller privat organisasjonsnivå

300-303: institusjoner samlet på regionalt helseforetaksnivå (kun offentlige døgninstitusjoner.

De minste uten egen rapport

Institusjonene i undersøkelsen varierte betraktelig både når det gjelder antall døgnplasser og antall pasienter som var til stede ved institusjonen da undersøkelsen ble gjennomført.

Institusjonene som deltok i denne undersøkelsen er små, og mange har færre enn ti svarere. For å bevare anonymiteten til svarerne og for å unngå for usikre estimater ble følgende regler utarbeidet for institusjonsrapportene:

• Hvis tre eller færre pasienter svarte: ikke institusjonsvise resultater.

• Resultatene for disse institusjonene vil likevel inngå i resultatene oppgitt for høyere nivå, det vil si avdeling, helseforetak, organisasjon, stiftelse eller regionalt helseforetak.

• Hvis mellom fire og ti pasienter svarte: resultater presentert kun som gjennomsnitt.

• Hvis 11 eller flere pasienter svarte: både gjennomsnitt og prosentfordelinger på svarkategorier.

Les også nyhetssaken

Sammendrag

Bakgrunn

I Oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene for 2013 var ett av målene at det skulle gjennomføres brukerundersøkelse innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i alle helseforetak. Helsedirektoratet ga Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) i oppdrag å planlegge og koordinere undersøkelsene som skulle gjennomføres i helseforetakene i 2013.

Kunnskapssenteret gjennomførte en nasjonal spørreskjemaundersøkelse blant voksne pasienter 16 år og eldre som har hatt døgnopphold på institusjoner innen TSB. Både offentlige døgninstitusjoner og private døgninstitusjoner med avtaler med de regionale helseforetakene ble inkludert i undersøkelsen. Rene avrusningsenheter ble ekskludert. Undersøkelsen ble gjennomført ved alle institusjonene, med unntak av én, på en avtalt dag i uke 37, 2013.

Formålet med undersøkelsen var å fremskaffe systematisk informasjon om pasienterfaringer innenfor TSB, som grunnlag for kvalitetsforbedring lokalt og nasjonal statistikk.

Metode

Undersøkelsen er gjennomført blant pasienter, 16 år eller eldre, som har hatt døgnopphold på institusjoner innen TSB. Både offentlige døgninstitusjoner og private døgninstitusjoner med avtaler med de regionale helseforetakene ble inkludert i undersøkelsen. Rene avrusningsenheter ble ekskludert. Alle pasienter som var til stede på alle inkluderte institusjoner mottok spørreskjema på avtalt dag. Faglig ansvarlig ved institusjonen hadde mulighet til å ekskludere pasienter ut fra ”særlig menneskelig hensyn”.

I motsetning til andre pasient- og brukererfaringsundersøkelser gjennomført ved Kunnskapssenteret ble ikke denne undersøkelsen gjennomført postalt, men ved utlevering og innlevering av spørreskjema ved institusjonen. Denne metoden innebar at Kunnskapssenteret sendte et avtalt antall spørreskjemaer til hver enkelt institusjon, mens institusjonenes ansatte sto for utlevering av spørreskjemaene til sine pasienter. De ansatte samlet også inn de besvarte spørreskjemaene. Undersøkelsen ble gjennomført som et anonymt kvalitetssikringsprosjekt. Institusjonene lagde ikke noe register over deltakende pasienter, og Kunnskapssenteret opprettet en anonym datafil uten noen personopplysninger.

Spørreskjemaet som ble benyttet i undersøkelsen er utviklet etter standard metoder av Kunnskapssenteret og testet gjennom en pilotundersøkelse. For å utdype de kvantitative resultatene var to åpne spørsmål inkludert avslutningsvis i spørreskjemaet. På det ene spørsmålet ble pasientene oppfordret til å skrive mer om sine erfaringer med oppholdet på rusinstitusjonen. Det andre åpne spørsmålet dreide seg om erfaringer med hjelp fra kommunen.

Kunnskapssenteret fikk oppgitt fra institusjonene at antall innlagte pasienter på gjennomføringsdagen (bruttoutvalget) var 1245 fordelt på 98 institusjoner. To av de inkluderte institusjonene hadde ingen pasienter på gjennomføringsdagen. Av de 1245 pasientene ble 12 ekskludert av faglig ansvarlig ut fra ”særlig menneskelige hensyn” og 163 var ikke til stede ved institusjonen da undersøkelsene ble gjennomført. Totalt ble da 175 pasienter ekskludert fra undersøkelsen, og det korrigerte bruttoutvalget ble da 1070 pasienter.

Kunnskapssenteret mottok 978 besvarte spørreskjemaer. Dette gir en svarprosent på 91.

Resultat

Mottakelse og ventetid

• 43 prosent av svarerne oppga at de ”ikke i det hele tatt”, ”i liten grad” eller ”i noen grad” fikk informasjon om institusjonens regler og rutiner da de kom.

• 24 prosent svarte i de tre mest negative kategoriene på spørsmålet om de ble tatt imot ved institusjonen på en tilfredsstillende måte.

• 38 prosent svarte at de måtte vente ”ja, altfor lenge” eller ”ja, ganske lenge”, mens 49 prosent svarte at de måtte vente ”men ikke lenge” for å få tilbud ved institusjonen.

Behandlerne/personalet

• 45 prosent av pasientene svarte at de ”ikke i det hele tatt”, ”i liten grad” eller ”i noen grad” har fått nok tid til samtaler og kontakt med behandlerne/personalet.

• 42 prosent oppga at de opplever at behandlerne/personalet ”ikke i det hele tatt”, ”i liten grad” eller ”i noen grad” har forstått deres situasjon.

• 42 prosent svarte i de samme kategoriene på spørsmål om pasienten har tillit til behandlernes/personalets faglige dyktighet.

• 38 prosent oppga at en fra behandlerne/personalet ”ikke i det hele tatt”, ”i liten grad” eller ”i noen grad” har hatt hovedansvaret for pasienten.

• 20 prosent svarte at de ”ikke i det hele tatt”, ”i liten grad” eller ”i noen grad” har blitt med høflighet og respekt.

• 44 prosent oppga at de ”mange ganger”, ”noen ganger” eller ”en gang” har blitt behandlet nedlatende eller krenkende av behandlerne/personalet.

Behandlingen

• 58 prosent oppga å ha ”ikke noe utbytte”, ”lite utbytte” eller ”en del utbytte” av behandling med medisiner ved institusjonen.

• 36 prosent svarte på det overordnede spørsmålet om behandling at de hadde ”ikke noe utbytte”, ”lite utbytte” eller ”en del utbytte” av behandlingen ved institusjonen.

• Rundt halvparten av pasientene oppga at de ”ikke i det hele tatt”, ”i liten grad” eller ”i noen grad” har fått tilfredsstillende informasjon om behandlingen, hatt innflytelse på egen behandling og opplevd at behandlingen har vært tilpasset pasientens behov.

• 59 og 61 prosent svarte at de ”ikke i det hele tatt”, ”i liten grad” eller ”i noen grad” har fått hjelp med sine fysiske eller psykiske plager, respektivt.

• 55 og 53 prosent svarte at de ”ikke i det hele tatt”, ”i liten grad” eller ”i noen grad” har hatt tilfredsstillende tilgang til psykolog eller lege, respektivt.

Miljøet og aktivitetstilbudet

• 17 prosent av pasientene svarte at de ”ikke i det hele tatt”, ”i liten grad” eller ”i noen grad” følte seg trygg ved institusjonen.

• 32 prosent oppga at institusjonen ”ikke i det hele tatt”, ”i liten grad” eller ”i noen grad” hadde tilrettelagt for kontakt med andre pasienter på en tilfredsstillende måte.

• 51 prosent vurderte aktivitetstilbudet ved institusjonen til å være ”ikke i det hele tatt”, ”i liten grad” eller ”i noen grad” tilfredsstillende.

• 29 prosent svarte at måltidene ved institusjonen var ”ikke i det hele tatt”, ”i liten grad” eller ”i noen grad” tilfredsstillende.

• 45 prosent svarte at de ”ikke i det hele tatt”, ”i liten grad” eller ”i noen grad” var tilfreds med muligheten for privatliv.

Forberedelse til tiden etter utskrivning

• Mellom 60 og 70 prosent svarte at behandlerne/personalet ”ikke i det hele tatt”, ”i liten grad” eller ”i noen grad” hadde forberedt pasienten på tiden etter utskrivning, hjulpet pasienten med praktiske løsninger for tiden etter utskrivning, tilrettelagt for videre behandling eller hjulpet slik at pasienten kunne få et meningsfullt liv etter utskrivning.

Andre vurderinger

• 72 prosent av pasientene mente behandlerne/personalet hadde ”ikke i det hele tatt”, ”i liten grad” eller ”i noen grad” samarbeidet godt med pasientens pårørende.

• Mer enn 40 prosent svarte at hjelpen og behandlingen de mottok ved institusjonen ”ikke i det hele tatt”, ”i liten grad” eller ”i noen grad” gjorde dem bedre i stand til å forstå og mestre rusproblemene sine.

• 38 prosent svarte at hjelpen og behandlingen hadde alt i alt vært ”ikke i det hele tatt”, ”i liten grad” eller ”i noen grad” tilfredsstillende.

Tidligere innleggelser

• 68 prosent hadde vært innlagt ved en rusinstitusjon før denne innleggelsen.

• 88 prosent svarte at oppfølgingen/ettervernet etter uskrivningen var ”ikke i det hele tatt”, ”i liten grad” eller ”i noen grad” tilfredsstillende.

Hjelp fra kommunen du bor i

• 78 prosent svarte at de vurderte hjelp de hadde tidligere mottatt fra kommunen som ”ikke i det hele tatt”, ”i liten grad” eller ”i noen grad” tilfredsstillende.

• Ruskonsulent og fastlege ble oppgitt som de mest viktige instansene/personene.

Avslutning
Undersøkelsen viste at det ifølge pasientene er stort forbedringspotensial på flere områder, både når det gjelder institusjonen man for tiden er innlagt ved, tidligere erfaringer med ettervern etter utskrivning og kommunale tjenester. Resultatene er dårligere enn hva som er vanlig i Kunnskapssenterets nasjonale brukererfaringsundersøkelser, men har en del likheter med en nasjonal undersøkelse blant brukere av døgnenheter i psykisk helsevern fra 2005. På noen områder er det gode tilbakemeldinger, for eksempel om pasientene føler seg trygge ved institusjonen og om pasientene blir møtt med høflighet og respekt av behandlerne/personalet. Resultatene fra de kvalitative kommentarene utfyller og samsvarer i stor grad med de kvantitative resultatene.

Forfattere

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2013
  • ISSN elektronisk: 1890-1565
  • ISBN elektronisk: 978-82-8121-748-5