Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Rapport
Rapport 2013:9

Luftkvalitetskriterier - virkninger av luftforurensning på helse (2013:9)

Rapporten presenterer nye kvalitetskriterier for ulike forurensningskomponenter i luft. Kriteriene er basert på kritisk gjennomgang av eksisterende forskningslitteratur om luftforurensning og helse. Litteratur til og med 2012 er vurdert. Grunnlaget for kriteriene er at de aller fleste skal være beskyttet mot uønskede helseeffekter av luftforurensninger.

Oppdatert i 2015.

  • Utgitt: November 2013
  • Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet. Luftkvalitetskriterier - virkninger av luftforurensning på helse (2013:9). Rapport November 2013. Tilgjengelig på www.fhi.no

Bestill

Last ned

Bakgrunn

Svevestøv, metaller og ulike gasser i uteluft kan påvirke helsa på uønskede måter. Oppdateringen er basert på nyere forskning på området.

Gjennomgangen av tilgjengelige publikasjoner viser at enkelte komponenter i luftforurensning ser ut til å ha uønskede helsevirkninger på et nivå som er lavere enn det som var dokumentert ved forrige vurdering i 1992. Det innebærer at flere norske byer har forurensning som kan være skadelig for folks helse. 

I internasjonal sammenheng har norske byer og tettsteder forholdsvis lav luftforurensning.

Lanserer nye kriterier for noen komponenter i uteluft

På grunnlag av arbeidsgruppens gjennomgang lanserer Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet i dnene rapporten nye kriterier for noen luftforurensnings-komponenter. Dersom forurensningsnivået er under disse kriteriene, skal de aller fleste unngå skadevirkninger på helsa.

Enkelte av kriteriene er strengere enn WHOs retningslinjer, og flere er lavere enn forskriftsfestede grenseverdier for uteluft.

Luftforurensning og helse

Luftforurensning kan utløse og forverre sykdommer, først og fremst i luftveiene og i hjerte- og karsystemet. Særlig blant dem som allerede har astma, kols eller hjertesykdom vil det være noen som er følsomme for luftforurensning.

Nyere forskning gir stadig sterkere holdepunkter for at luftforurensning også kan påvirke nervesystemet og sykdommer som diabetes og lungekreft.

Mens kortvarige episoder med forurenset luft kan forverre eksisterende sykdom, kan langvarig eksponering også bidra til utvikling av sykdom.

Svevestøv helseeffekter av PM10.gif

Figur 1: Svevestøv PM10 - eksempel på helseeffekter ved ulike nivåer av luftforurensning

Svevestøv, metaller og gasser

Rapporten «Luftkvalitetskriterier» tar for seg de viktigste komponentene i uteluft og vurdert hvilke nivåer som ikke bør overskrides – det vil si hva som er «bra» og «ikke bra» uteluft. Følgende komponenter er vurdert:

  • Svevestøv. Det er særlig svevestøv som er vist å forverre eksisterende sykdom eller føre til utvikling av ny sykdom. Derfor har spesielt kriteriene når det gjelder svevestøv blitt innskjerpet.  De fleste steder er veitrafikken den viktigste kilden til helseeffekter som er knyttet til svevestøv. Figuren ovenfor viser helseeffekter av de største svevestøvpartiklene; PM10-partikler.
  • Nitrogendioksid. Også nitrogendioksid (NO2) ser ut til å bidra til helseeffekter, men det er vanskelig å skille mellom virkningen av nitrogendioksid og svevestøv. Kriteriene for nitrogendioksid har mindre endringer.
  • Bakkenært ozon er en gass som bidrar til betydelig forurensning i Europa. Nyere forskning understøtter at det er sammenheng mellom ozon og helsevirkninger. Dagens kriterier for ozon er imidlertid ikke skjerpet. Dette skyldes at de da vil ligge på dagens bakgrunnsnivåer.
  • Metaller. For mange metaller har det tidligere ikke vært kriterier. I rapporten er følgende metaller vurdert: aluminium, arsen, bly, jern, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, mangan, nikkel, sink og vanadium. Kriterier er satt for de fleste av disse. De fleste metallene kommer vanligvis fra trafikk, i form av veistøv og støv fra dekk, selv om industri mange steder kan være den viktigste kilden.
  • PAH. Gasser fra forbrenning inneholder polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), hvorav mange er kreftfremkallende. Innholdet av benzo(a)pyren (BaP) er brukt som en indikator på PAH. I rapporten fastsettes det et kriterium for BaP.

Virkninger av svevestøv forsterkes når det er flere komponenter til stede

svevestøv partikkelstørrelse 1.jpg

Nyere befolkningsstudier viser at det forekommer helseeffekter ved lavere forurensningsnivåer enn det man ser i eksperimentelle studier.

- Bakgrunnen for dette kan være at flere komponenter opptrer sammen. For eksempel kan BaP og flere metaller binde seg til svevestøv og på den måten øker helsevirkningene av svevestøv, sier seniorforsker Marit Låg, Folkehelseinstituttet.

- Mange komponenter i luftforurensning utløser de samme helseeffektene. Derfor kan et astmaanfall eller en annen helseeffekt som følge av luftforurensning, være et resultat av den samlede luftforurensingen, supplerer Per Schwarze, direktør ved Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet.

Også pollen, proteiner fra bakterier og muggsoppsporer inngår i svevestøvet og kan utløse reaksjoner hos personer som er følsomme for luftforurensninger.  

Luftforurensning kan utløse tidlig død og forverring av eksisterende sykdom hos personer med luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer.

Langtransporterte forurensninger og biltrafikk betyr mest

I Norge er det langtransportert luftforurensning fra Polen, England og Tyskland, samt biltrafikk og vedfyring som er de største kildene for luftforurensning. I enkelte byer har også lokal industri betydning, slik som i Mo i Rana. Ved kortvarige episoder med høyere nivåer har de lokale bidragene større betydning enn langtransporterte.

- Når det gjelder svevestøv er det bare laget luftkvalitetskriterier for mengden av grove og fine partikler. Er det andre parametere ved svevestøvet som også kan påvirke helsa?

- Sammenhengen mellom konsentrasjoner av svart karbon og helseeffekter er styrket, og sterkere enn for massen av såkalte grove og fine partikler svevestøv. Vi vet langt mindre om det aller fineste svevestøvpartiklene - såkalt ultrafine partikler. Eksperimentelle studier tilsier at de ultrafine gir sterkere effekter enn større partikler, sier Schwarze. 

- Ringveien rundt Oslo er blant de mest trafikkerte veiene i Norge. Er det farlig å bo langs denne transportåren?

- Friske mennesker vil tåle denne forurensningen. De som er følsomme for lave forurensningsnivåer, kan få symptomer, sier Schwarze.

Mer informasjon

Om rapporten

Kriteriene er også et redskap i vurdering av tiltak og fastsettelse av grenseverdier. Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe fra Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet.

Se oppdatering i artikkel Luftkvalitetskriterier (2015).

Se også: Luftkvaliteteskriterier for benzen  

Relaterte saker