Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Rapport

Hva er elektroniske sigaretter, hvor farlige er de og hvordan bør de reguleres?

Observasjonstiden for bruk av e-sigaretter er foreløpig relativt kort, men forskningen er likevel kommet godt i gang. Hva er elektroniske sigaretter, hvor farlige er de og hvordan bør de reguleres?


  • Utgitt: 5/2013
  • Av: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)
  • Forfattere: Lund KE.
  • ISSN ELEKTRONISK: 1502-8178
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-7171-406-2

Bestill

Last ned:

Sammendrag

Sammendrag

E-sigaretter kan fort vise seg å bli den store forbrukerstyrte helserevolusjonen som ikke bare har overkjørt motstand fra tobakksindustrien og legemiddelindustrien, men som paradoksalt nok også har tvunget seg fram uten tilretteleggelse fra helsemyndigheter eller oppmuntring fra tobakkskontrollaktivister. Til tross for forsøk på å ekskludere e-sigarettene fra det lukrative nikotinmarkedet, har produktet på meget kort tid blitt gjenstand for stor interesse og sterk salgsøkning – i første rekke i EU-regionen, i Nord-Amerika og deler av Asia.

I motsetning til de nikotinholdige legemidlene som markedsføres med påstått terapeutisk effekt, er e-sigarettene utviklet i samspill med forbrukernes (røykernes) preferanser for et nikotinprodukt som - uten å ha samme skadevene - kan ivareta de sensoriske og symbolske funksjoner som tillegges de konvensjonelle sigarettene. E-sigarettene er designet for å oppnå høy ‘likeability’ hos røykerne. I dette ligger det at produktene skal være tiltalende, brukervennlige og kunne dosere nikotin på en lite helsefarlig måte – også på steder det ikke er lov å røyke. Kun unntaksvis markedsføres e-sigaretter med et budskap om effekt for avvenning fra tobakksavhengighet.

Til tross for sin visuelle likhet, er betegnelsen ‘sigarett’ noe misvisende for produktet, og kan gi feilaktige assosiasjoner til tobakksrøyking. Mer presist er e-sigaretter et plast- eller metallrør som inneholder en mekanisme som fordamper en smakstilsatt væske hvor hovedingrediensene er propylenglykol, glyserol, smakstilsetning og eventuelt nikotin. Ved innsug fra brukeren aktiveres et batteri som omgjør noe av væsken til damp med en temperatur på mellom 65 og 120 grader. En konvensjonell sigarett forbrenner på ca 700 grader.

Elektroniske fordampere ble lansert internasjonalt først i 2007. Tilbyderne var i starten en uensartet gruppe av småprodusenter uten tilknytning til tobakks- eller legemiddelindustri. Enkelte farmasøytiske bedrifter har nå skaffet seg teknologien for å lage e-sigaretter, og noen av verdens største tobakksprodusenter har allerede innlemmet produktet i sin portefølje av nikotinprodukter som tilbys røykerne. Denne utviklingen har intensivert den skepsis til e-sigarettene som fra før allerede var utbredt i tobakkskontrollbevegelsen.

Forskningsresultater

I det internasjonale forskersamfunnet studeres imidlertid fenomenet uavhengig av produktets leverandører. For forskerne ligger utfordringen i å studere hvordan produktet konkurrerer med de ordinære sigarettene, og hvilken betydning tilgjengelighet til e-sigaretter kan ha for omfanget av tobakksrelatert syke- og dødelighet. Noe forenklet kan man si at folkehelseeffekten fra en eventuell markedsadgang for e-sigaretter i Norge vil være avhengig av to forhold. For det første, den risikoforskjellen som eksisterer mellom e-sigaretter og konvensjonelle sigaretter. For det andre, forholdet i opptak og bruk av e-sigaretter mellom sigarettrøykere og ikke-røykere.

Observasjonstiden for bruk av e-sigaretter er foreløpig relativt kort, men forskningen er likevel kommet godt i gang. I løpet av de siste to årene har det blitt publisert en rekke studier som helt eller delvis imøtekommer kravene for forskningsbasert kunnskap om kjemisk innhold, akutte medisinske konsekvenser, bruksmønster og e-sigarettenes innvirkning på forbruk av andre nikotinprodukter. Denne rapporten oppsummerer den ferske og tematisk varierte forskningen omkring e-sigarettene. Selv om det forskes mye på e-sigaretter, er det foreløpig ikke noe robust evidensgrunnlag for å trekke sikre konklusjoner. Resultatene som oppsummeres nedenfor bygger på få studier med varierende metodisk kvalitet. Etterfølgende forskning er nødvendig for eventuelt å bekrefte eller avkrefte de tendensene vi kan lese ut av dagens forskningsstatus. Det er viktig å understreke at denne rapporten ikke kan betraktes som noen systematisk kunnskapsoppsummering om e-sigarettene.

Bruk:

  • Oppmerksomhet og bruk av elektroniske sigaretter er økende
  • Brukerne ser ut til å være dominert av forhenværende eller nåværende sigarettrøykere
  • Interesse for og bruk av e-sigaretter blant ikke-røykere ser ut til å være lav
  • De fleste brukerne av e-sigaretter røyker i tillegg sigaretter, og for disse er de mest utbredte bruksformålene å redusere tobakksforbruket, å benytte de i en forberedelsesfase til røykeslutt eller å substituere sigaretter på steder det ikke er lov å røyke. Blant tidligere røykere brukes fordamperne som bistand til opprettholdelse av røykfrihet
  • Den sosiale og demografiske sammensetningen av brukergruppen virker å være representativ for røykerne, muligens med en noe sterkere overvekt av yngre
  • Brukerne har oppfatninger om at e-sigarettene medfører lavere helserisiko enn sigarettrøyking, men at bruken ikke er risikofri.
  • En relativt stor andel av brukerne rapporterer at e-sigaretter langt på vei kan erstatte de konvensjonelle sigarettenes bruksfunksjoner. Hvor stor andel av røykerne som er av samme oppfatning er uvisst.

Effekt i avvenning fra sigaretter:

  • Den begrensede forskning som er utført indikerer at bruk av e-sigaretter – uavhengig av nikotininnhold – reduserer trangen til å røyke, mildner abstinenssymptomer, reduserer forbruksintensitet og kan ha effekt for røykelutt
  • Hvilken effekt e-sigaretter eventuelt kan ha for å opprettholde røykfrihet er ennå ikke undersøkt systematisk

Akutte virkninger:

  • I de fleste forsøk med e-sigaretter i røykeavvenning rapporterer røykerne få og milde bivirkninger
  • Bivirkninger ser i første rekke ut til å være relatert til munnhule, svelg, fordøyelse og respirasjonsorganer
  • Bruk av e-sigaretter ser ikke ut til å øke produksjon av hvite blodlegemer, antistoffer (lymfocytter) og enzymer som typisk aktiveres ved inhalasjon av tobakksrøyk
  • Damp fra e-sigaretter ser ikke ut til å ha skadelig påvirkning på cellene (cytotoksisk potensial) i musefostre, noe som er påvist ved eksponering for tobakksrøyk
  • E-sigaretter og konvensjonelle sigaretter har ulik effekt på hemodynamiske parametere som blodtrykk, hjerterytme og carboxyhemoglobin (som er assosiert med konsentrasjon av kullos)
  • Selvrapportering indikerer at overgang fra tobakk til e-sigaretter kan føre til bedret pustekapasitet og redusert hoste

Innhold:

  • Det er funnet spor av noen typer karbonyler (formaldehyd, acetaldehyd, acrolein), tungmetaller (kadmium, nikkel, bly) to typer nitrosaminer (NNN, NNK) i noen e-sigaretter. Verdiene som framkom ved analyse av røyk fra ordinære sigaretter lå 9 til 450 ganger høyere enn resultatene fra e-sigarettene
  • Formaldehyd og acrolein ble kun funnet i produkter som hadde glyserin i væsken
  • Giftinnholdet i e-sigaretter er mer sammenlignbart - og i mange tilfeller overlappende - med verdiene fra nikotininhalatoren enn med verdiene fra konvensjonelle sigaretter
  • En amerikansk studie fant at eksponering for kjemiske stoffer i e-sigarettene ikke ville gitt grunn til intervensjon ved tilsvarende eksponering i arbeidsmiljøet.
  • I de fleste nikotinholdige e-sigaretter er nikotinkonsentrasjonen fra 10 til 18 mg per milliliter, men noen produkter har høyere konsentrasjoner
  • I hovedtyngden av e-sigaretter ligger nikotinkonsentrasjonen over den grenseverdien som anbefales til bruk i farmakologiske produkter (nikotintyggegummi, plaster, inhalator), men samtidig under de verdiene som antas å ha skadelige virkninger for mennesker
  • Helsefare ved bruk av e-sigaretter kan med dagens kunnskap ikke utelukkes

Produktkvalitet:

  • Tilbyderne har ulik praksis for innholdsdeklarasjoner
  • Det er dokumentert flere tilfeller av ufullstendig merking, dårlige brukermanualer, forekomst av produksjonsfeil som lekkasje fra nikotinpatronen, udokumenterte påstander om gunstig effekt ved røykeslutt og udokumenterte påstander om risikoreduksjon
  • Det er dokumentert betydelige forskjeller i produktegenskaper, ikke bare mellom merkene men også mellom produkter av samme merke
  • Det er observert avvik mellom opplysninger om innhold på pakningsdeklarasjon og resultater fra kjemiske analyser
  • Det er indikasjoner på at produktporteføljen har gjennomgått en kvalitetsforbedring over tid

Nikotinopptak:

  • E-sigaretten ser ut til å ha potensial for å kunne avgi nikotin til blodbanen raskere enn nikotininhalatoren (et legemiddel til bruk i røykeavvenning)
  • Opptak av nikotin vil kunne variere mellom produkt og er avhengig av bruksmåte og -intensitet
  • Noen studier har vist at e-sigarettene avgir nikotin til blodbanen i samme størrelsesorden som ordinære sigaretter

Hvordan regulere framstilling, salg og bruk av e-sigaretter?

Det antas at det er mer enn hundre ulike merker av e-sigaretter i markedet, og hvert merke lanseres i ulike varianter. Det er foreløpig intet internasjonalt regelverk utviklet spesifikt for e-sigaretter som kunne ha satt en kvalitetsstandard, bestemt design, renhet, sikkerhet og innhold, eller fastslå grenser for konsentrasjoner, oppløsninger, blandingsforhold og tilsetningsstoffer.

Rapporten diskuterer alternative regimer for markedsregulering av elektroniske fordampere i lys av hva som er ment å være formålet for regelverket. I utgangspunktet kan man tenke seg at bestemmelsene for e-sigaretter kan tjene høyst ulike formål, og som innbyrdes kan være motstridende. Er siktemålet å hindre et nytt nikotinprodukt adgang til markedet? Bør hensikten være å kvalitetssikre produktet for et terapeutisk formål? Er motivet å standardisere krav til et konsumgode? Eller er målsettingen med reglene å tilrettelegge for overgang til et skadereduserende alternativ for røykere?

Et annet spørsmål er hvilke restriksjoner som eventuelt skal legges på selve utfoldelsen av atferden - altså adgangen til å dampe på e-sigaretter. Finnes det eksempelvis noe legitimt grunnlag for å la dampingen omfattes av ‘Røykeloven’?

Hverken forskere eller myndigheter har ennå tilstrekkelig informasjon til å etablere klare anbefalinger for regulering av e-sigarettene. EU-kommisjonen har foreslått at e-sigaretter over en grenseverdi for nikotininnhold må godkjennes som legemiddel før de kan omsettes i dagligvarehandelen. Europaparlamentet forkastet dette forslaget, og gikk isteden inn for at e-sigaretter under 30 mg/ml nikotin skal omsettes fritt til personer over 18 år med mindre de markedsføres med et klart terapeutisk budskap. EU-parlamentet anbefaler å merke e-sigarettene med helseadvarsler og innholdsdeklarasjoner, samt underlegge de de samme reklamerestriksjoner som gjelder for tobakksprodukter. Dette forslaget skal diskuteres i hvert av medlemslandene før EUs tre organer - Rådet, Parlamentet og Kommisjonen – skal kompromisse seg fram til et endelig lovforslag.

Utfallet av EUs beslutning om markedsregulering av e-sigaretter, vil ventelig også være retningsgivende for Norge. I dag er import av nikotinholdige e-sigaretter for kommersielt videresalg forbudt. Forbudet hindrer røykere overgang til et skadereduserende alternativ til sigarettene og kan stå i veien for målsettingen om å redusere tobakksrelatert sykelighet og dødelighet. En eventuell markedsadgang for e-sigarettene i Norge ser imidlertid ut å komme mer som et resultat av et ytre pålegg fra EU enn som et resultat av en rasjonell innenlandsk diskusjon omkring folkehelseeffektene.

Dersom EUs tre kamre ikke klarer å enes om et nytt Tobakksproduktdirektiv innen valget på nye parlamentsmedlemmer i 2014, så må prosessen starte helt på nytt. Det vil da ikke finnes noe ytre pålegg for regulering av e-sigaretter for Norge, og myndighetene kan i påvente av et nytt Tobakksdirektiv enten velge å opprettholde importforbudet eller selv velge andre reguleringsalternativer.

Dette er en rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.