Elektroniske sigaretter – bruksmønster, brukergrupper og brukerkultur
Rapport
|Publisert
I denne rapporten har Rikke Tokle intervjuet brukere av e-sigaretter, deltatt på «dampetreff» og observert norske dampe-nettsteder.
Sammendrag
I rapporten «Elektroniske sigaretter - bruksmønster, brukergrupper og brukerkultur» har Rikke Tokle intervjuet brukere av e-sigaretter, deltatt på «dampetreff» og observert norske dampe-nettsteder.
Rapporten dokumenterer oppfatningene og holdningene til brukere av elektroniske sigaretter i en tidlig spredningsfase for produktet. Fasen karakteriseres av mangel på klare regler for anvendelse og anskaffelse, og at mediene formidler inkonsistente budskap om risiko.
E-sigarettene virker å være et vellykket røykesubstitutt fordi produktet både adresserer den fysiske avhengigheten til nikotin og den psykologiske avhengigheten til handlingen og røykeritualet. Damping blir en måte å beholde «røykevanen» på uten røyken.
Mange av informantene oppgir at de har mål om å dampe nikotinfritt og at de aktivt trapper ned på nikotinstyrken med mål om total nikotinfrihet.
Et skadereduserende alternativ til tobakk
For røykere kan e-sigarettene være et skadereduserende alternativ til tobakkssigaretter fordi nikotinen avleveres uten å utsette brukeren for tjære og mange av de skadelige gassene som utløses under forbrenning av tobakk.
I rapporten viser hun at bruksmotivene for e-sigaretter er nært knyttet til informantenes røykekarriere og avhengighet. Røykeslutt framstår som hovedmotivasjonen for bruk av e-sigaretter. E-sigarettene synes å være helt avgjørende for mange av informantenes røykfrihet i dag. Helseaspektet er den primære årsaken til ønsket om røykeslutt.
Brukes av ulike grupper
Rapporten indikerer at bruk av e-sigaretter har fått fotfeste i ulike grupper av røykere. For dagligrøykerne inngår damping som en viktig og integrert del av dagen. De damper i situasjoner hvor de tidligere har røykt.
Av-og-til-røykerne forteller oftere om dobbeltbruk og situasjonsavhengig bruk, hvor e-sigarettene anvendes «for gøy», som opposisjon, eller er motivert av praktiske årsaker.
«Anvendeligheten» ser også ut til å påvirke bruksmønster ved at det kan dampes på flere og «nye» steder, som inne på utested, arbeidsplassen, serveringsteder, lesesal, eller foran tv. Dette ser ut til å øke bruksfrekvensen i forhold til konvensjonelle sigaretter.
Røykerne er den primære målgruppen for e-sigarettene ifølge informantene i denne studien, noe som underbygges ved at samtlige selv har en røykekarriere. Informantene kan deles inn i tre brukergrupper:
• Den første gruppen er de som bruker e-sigaretter til røykeslutt og for å opprettholde røykfrihet. Dette er brukergruppen som ser ut til å inkludere majoriteten av damperne i dag. • Aktivister og engasjerte «entusiaster» kan omtales som en egen gruppe. Damperne som kan knyttes til denne gruppen kjennetegnes av entusiasmen for e-sigarettene. Det kommer frem gjennom deltagelse i fora som Norsk Dampselskap, ønsker om å rekruttere røykere over til damp, og for noen, arbeid opp mot myndighetene for å påvirke regulering. Gruppen rommer også «de særlig interesserte», hvor dampingen har et hobbyaspekt. • En tredje gruppe som skiller seg fra de førstnevnte er «Trendsetterne» og de rekreerende brukerne av e-sigaretter. E-sigarettene framstår her i større grad som et valgt tilbehør enn som et røykesubstitutt. Nyhetsverdien og «framtidselementet» til e-sigarettene omtales som positivt. De av informantene som kan knyttes til denne brukergruppen synes i hovedsak å være ressurssterke unge voksne. Noen er aktive i utelivet.
Misnøye med dagens regelverk
Synet på dagens regelverk og myndighetenes håndtering av e-sigaretter er preget av misnøye. Informantene synes å være særlig oppgitte over dagens markedssituasjon og forbudet mot salg av nikotinholdig e-juice fra norske forhandlere, som flere sier rammer de svakeste og mest avhengige røykerne. Netthandel mener flere kan ekskludere eldre. Planleggingen av bestillinger i forhold til forsendelse og toll, kan vanskeligjøre røykeslutt og overgang til damp for noen.
Informantene etterlyser i stedet regulering og standarder for økt produktsikkerhet. Samtidig uttrykker, særlig de engasjerte informantene, frykt for overregulering som kan medføre innsnevret produktvariasjon, høyere pris og standardiserte produkter med liten appell blant røykere. Det er også skepsis til beslutningene fremsatt i EU' tobakksproduktdirektiv, om forbud mot terskelverdier over 20 mg/ml nikotin.
Det er delte meninger om hvor e-sigaretter bør distribueres. Forslagene spenner fra apotek og vinmonopol til utesteder, kiosker og dagligvareforhandlere. Det er enighet blant informantene om at det bør være 18-års aldersgrense for kjøp av både e-sigaretter og e-juice.
Dette er en rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.