Hvilken betydning har elektroniske sigaretter? – for røykeslutt, som inngangsport til røyking blant unge, for renormalisering av tobakksrøyking i samfunnet og som mulig inntaksmetode for narkotika
Rapport
|Publisert
Antologien sammenfatter eksisterende kunnskap om de samfunnsmessige aspektene ved elektroniske sigaretter.
Sammendrag
Sammendrag
Antologien sammenfatter eksisterende kunnskap om de samfunnsmessige aspektene ved elektroniske sigaretter. Innledningsvis (del 1, «Skadereduksjon på tobakksområdet») gjør Karl Erik Lund rede for det skadereduserende potensiale ved e-sigaretter og diskuterer dette i lys av eksisterende tobakkspreventive tiltak. Videre gjør Lund rede for forskningen omkring e-sigaretter og røykeslutt (del 2, "Elektroniske sigaretter og effekt på røykevaner"). Evidens fra kliniske tester, longitudinelle studier og nasjonale tverrsnittsundersøkelser viser at e-sigaretter demper røyketrang, mildner abstinenssymptomer, reduserer sigarettforbruket og har effekt på røykeslutt. En metastudie, en Cochrane-oppsummering og mye anekdotisk evidens støtter disse funnene. Foreløpig er imidlertid undersøkelsene for få og for lite rigorøse til å kunne avgjøre hvor stor effekten er i forhold til andre sluttemetoder. Undersøkelser på førstegenerasjons e-sigaretter med svært varierende kvalitet, indikerer at effekten fra disse er noenlunde lik den man vanligvis finner fra nikotinholdige legemidler. Nyere typer fordampere ser ut til å ha bedre effekt i røykeslutt. E-sigarettenes overlegne popularitet tilsier imidlertid at effekten på befolkningsnivå vil overstige effekten fra nikotinlegemidlene.
Den sosiale og demografiske sammensetningen av e-sigarettbrukerne undersøkes av Ingeborg Lund i del 3, «Den sosiale og demografiske sammensetningen av e-sigarett-brukere». Studier fra Europa og USA har vist at siden e-sigaretter kom på markedet har bruken økt jevnt, særlig i land hvor tilgangen på produktet er god. Det er først og fremst røykere og tidligere røykere som både har eksperimentert med e-sigaretter, og som har blitt faste brukere. Dette viser også nye tall over e-sigarettbruk i Norge; blant ikke-røykere og røykere som ikke tidligere hadde røykt daglig, var det ingen som brukte e-sigaretter regelmessig, og lysten på å forsøke var heller ikke tilstede.
E-sigarettens potensiale for nyrekruttering av ungdom uten foregående erfaring med tobakksprodukter blir diskutert av Tord Finne Vedøy i del 4, "Potensialet for rekruttering av ikke-røykere". Studier fra England kan tyde på at e-sigaretten følger et diffusjonsforløp, men at de er stort sett tiltrekkende blant de som allerede røyker vanlige sigaretter. Vedøy adresserer også spørsmålet om bruk av e-sigaretter kan være en inngangsport til røyking (del 5, "E-sigaretter som inngangsport for bruk av ordinære sigaretter"). Da det ikke foreligger gode studier av en eventuell «gateway-effekt» blir denne diskutert i lys av de krav som må tilfredsstilles for at vi kan si at det foreligger en årsakssammenheng mellom e-sigaretter og røyking. Konklusjonen er at e-sigaretter foreløpig ikke kan ansees som en inngangsport til røyking.
I del 6, «E-sigaretters innvirkning på den pågående denormaliseringen av tobakksbruk» diskuterer Gunnar Sæbø & Janne Scheffels et begrep som ofte settes i sammenheng med e-sigaretter, nemlig at e-sigarettene renormaliserer røyking. Sæbø & Scheffels argumenter for at dette potensialet må sees i sammenheng med e-sigarettens denormaliseringspotensiale og at slike begrep må forstås normativt. Konklusjonen er at det til nå er lite som tyder på at e-sigarettene renormaliserer sigarettrøyking.
Avslutningsvis (del 7, «E-sigaretter som potensiale for inhalering og innførsel av narkotika») diskuterer Ola Røed Bilgrei og Rikke Tokle e-sigaretter som potensiale for inhalering og innførsel av narkotika. Syntetiske cannabinoider og cannabis (marihuana) er de illegale rusmidlene som per i dag synes mest aktuelle for bruk i disse elektroniske fordamperne. Det foreligger imidlertid lite forskning på utbredelsen av fenomenet.
Dette er en rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.
