Sammendrag

Antologien sammenfatter eksisterende kunnskap om de samfunnsmessige aspektene ved elektroniske sigaretter. Innledningsvis (del 1, «Skadereduksjon på tobakksområdet») gjør Karl Erik Lund rede for det skadereduserende potensiale ved e-sigaretter og diskuterer dette i lys av eksisterende tobakkspreventive tiltak. Videre gjør Lund rede for forskningen omkring e-sigaretter og røykeslutt (del 2, "Elektroniske sigaretter og effekt på røykevaner"). Evidens fra kliniske tester, longitudinelle studier og nasjonale tverrsnittsundersøkelser viser at e-sigaretter demper røyketrang, mildner abstinenssymptomer, reduserer sigarettforbruket og har effekt på røykeslutt. En metastudie, en Cochrane-oppsummering og mye anekdotisk evidens støtter disse funnene. Foreløpig er imidlertid undersøkelsene for få og for lite rigorøse til å kunne avgjøre hvor stor effekten er i forhold til andre sluttemetoder. Undersøkelser på førstegenerasjons e-sigaretter med svært varierende kvalitet, indikerer at effekten fra disse er noenlunde lik den man vanligvis finner fra nikotinholdige legemidler. Nyere typer fordampere ser ut til å ha bedre effekt i røykeslutt. E-sigarettenes overlegne popularitet tilsier imidlertid at effekten på befolkningsnivå vil overstige effekten fra nikotinlegemidlene.

Den sosiale og demografiske sammensetningen av e-sigarettbrukerne undersøkes av Ingeborg Lund i del 3, «Den sosiale og demografiske sammensetningen av e-sigarett-brukere». Studier fra Europa og USA har vist at siden e-sigaretter kom på markedet har bruken økt jevnt, særlig i land hvor tilgangen på produktet er god. Det er først og fremst røykere og tidligere røykere som både har eksperimentert med e-sigaretter, og som har blitt faste brukere. Dette viser også nye tall over e-sigarettbruk i Norge; blant ikke-røykere og røykere som ikke tidligere hadde røykt daglig, var det ingen som brukte e-sigaretter regelmessig, og lysten på å forsøke var heller ikke tilstede.

E-sigarettens potensiale for nyrekruttering av ungdom uten foregående erfaring med tobakksprodukter blir diskutert av Tord Finne Vedøy i del 4, "Potensialet for rekruttering av ikke-røykere". Studier fra England kan tyde på at e-sigaretten følger et diffusjonsforløp, men at de er stort sett tiltrekkende blant de som allerede røyker vanlige sigaretter. Vedøy adresserer også spørsmålet om bruk av e-sigaretter kan være en inngangsport til røyking (del 5, "E-sigaretter som inngangsport for bruk av ordinære sigaretter"). Da det ikke foreligger gode studier av en eventuell «gateway-effekt» blir denne diskutert i lys av de krav som må tilfredsstilles for at vi kan si at det foreligger en årsakssammenheng mellom e-sigaretter og røyking. Konklusjonen er at e-sigaretter foreløpig ikke kan ansees som en inngangsport til røyking.

I del 6, «E-sigaretters innvirkning på den pågående denormaliseringen av tobakksbruk» diskuterer Gunnar Sæbø & Janne Scheffels et begrep som ofte settes i sammenheng med e-sigaretter, nemlig at e-sigarettene renormaliserer røyking. Sæbø & Scheffels argumenter for at dette potensialet må sees i sammenheng med e-sigarettens denormaliseringspotensiale og at slike begrep må forstås normativt. Konklusjonen er at det til nå er lite som tyder på at e-sigarettene renormaliserer sigarettrøyking.

Avslutningsvis (del 7, «E-sigaretter som potensiale for inhalering og innførsel av narkotika») diskuterer Ola Røed Bilgrei og Rikke Tokle e-sigaretter som potensiale for inhalering og innførsel av narkotika. Syntetiske cannabinoider og cannabis (marihuana) er de illegale rusmidlene som per i dag synes mest aktuelle for bruk i disse elektroniske fordamperne. Det foreligger imidlertid lite forskning på utbredelsen av fenomenet.

Dette er en rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.