Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Rapport

Tidlig ultralyd i svangerskapsomsorgen

  • Utgitt: 2012
  • Av: Kunnskapssenteret
  • Forfattere: Lauvrak V, Norderhaug IN, Hagen G, Movik E, Acharya G , Forus A, Hofmann B, Johnsen SL, Kaasen A, Klungsøyr K, Markestad T, Salvesen KÅ, Staff A, Roksund G, Klemp M, Fure B.
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8121-444-6

Kunnskapssenteret ble bedt om å besvare spørsmål om helsemessige effekter, diagnostisk nøyaktighet og økonomiske konsekvenser av å innføre et tilbud om ultralyd i svangerskapsuke 11 - 13.


Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Rutinemessig tidlig ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 11 - 13 kan ha samme formål som dagens tilbud om ultralyd i svangerskapsuke 17 - 19. Fordi nakkeoppklaring vil bli observert i svangerskapsuke 11 - 13, vil tidlig ultralyd avdekke flere fostre med risiko for kromosomavvik.

Helseeffekter

  • Vi fant ingen dokumentasjon for helsemessig gevinst av rutinemessig tidlig ultralyd
  • Et tilbud om tidlig ultralyd til alle kan føre til at det fødes færre barn med trisomi 21 (Downs syndrom)
  • Vi fant ikke holdepunkter for at ultralydundersøkelser har en direkte skadelig effekt for mor, foster eller barn
  • Tidlig ultralyd kan føre til flere kvinner som er fornøyde med svangerskapsomsorgen
  • Betydningen av bedre diagnostisering av tvillinger med felles morkake er uavklart

Diagnostisering av ulike tilstander

  • Tidlig ultralyd kan påvise tilnærmet alle tvillinger som deler morkake, noe som er vanskeligere senere i svangerskapet
  • Det er stor usikkerhet om diagnostisk nøyaktighet for påvisning av alvorlige strukturelle avvik, blant annet hjertefeil
  • Måling av nakkeoppklaring kombinert med blodprøver (KUB) er en mer treffsikker metode for å påvise trisomi 21 enn måling av nakkeoppklaring alene

Andre konsekvenser  av tidlig ultralyd

Våre økonomiske modellanalyser viser at innføring av et offentlig finansiert tilbud om tidlig ultralyd som tillegg til ultralyd i uke 17 – 19, kan føre til en fordobling av driftskostnadene sammenliknet med dagens anbefaling. Imidlertid er det reelle forbruket av ultralydundersøkelser og fosterdiagnostikk høyere enn modellen estimerer. Det er derfor ikke gitt at et utvidet offentlig tilbud vil øke driftskostnadene for ultralyd og fosterdiagnostikk i norsk svangerskapsomsorg.  

Et tilbud om tidlig ultralyd og fosterdiagnostikk er etisk utfordrende, både om man skulle velge å innføre tidlig ultralyd og om man beholder dagens tilbud til en høyrisiko gruppe.

Sammendrag

Bakgrunn

Det er fra flere hold reist spørsmål om å utvide dagens offentlige tilbud om ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 17 - 19 med en tidlig ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 11 - 13.  Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten diskuterte saken i rådsmøte 11. april 2011. Som saksdokumenter hadde rådet blant annet en rapport fra Kunnskapssenteret om ultralyd i svangerskapsomsorgen fra 2008 og et notat om diagnostisk nøyaktighet for påvisning av hjertefeil fra 2011.  Rådet vurderte at det var behov for ytterligere informasjon, og ba derfor Kunnskapssenteret om å besvare spørsmål om helsemessige effekter, diagnostisk nøyaktighet og økonomiske konsekvenser av å innføre et tilbud om ultralyd i svangerskapsuke 11 - 13.  En forutsetning for prosjektet var å oppnå enighet med representanter for relevante medisinske faglige miljø.  

Metode

Kunnskapssenteret nedsatte en arbeidsgruppe bestående av et fagpanel og medarbeidere fra Kunnskapssenteret. Arbeidsgruppen utarbeidet en prosjektplan hvor følgende spørsmål ble formulert:

  1. Hva er dagens tilbud for ultralydundersøkelse i svangerskapet?
  2. Hvilke alternative strategier for tidlig ultralyd er relevante?
  3. Hva er den forskningsbaserte kunnskapen om tidlig ultralyd og helsemessige effekter?
  4. Hva er den diagnostiske nøyaktigheten av tidlig ultralyd for å påvise felles morkake i tvillingsvangerskap?
  5. Hva er den diagnostiske nøyaktigheten av tidlig ultralyd for å påvise alvorlige  strukturelle avvik?
  6. Hva er den diagnostiske nøyaktigheten av tidlig ultralyd for å påvise trisomi 21 (Downs syndrom), trisomi 18 og trisomi 13?
  7. Basert på en modell som tar hensyn til disse diagnostiske utfallene, hva vil de budsjettmessige konsekvensene av å innføre tidlig ultralydundersøkelse være?

I tillegg til disse 7 spørsmålene valgte arbeidsgruppen å ta inn et kapittel om etiske utfordringer. Spørsmålene ble besvart i åtte frittstående resultatkapitler. I tillegg inneholder rapporten en overordnet diskusjon sammenfattet av Kunnskapssenteret etter innspill fra arbeidsgruppen. Spørsmål 1 og 2 ble besvart av fagpanelet. Spørsmål 3, 4, 5 og 6 ble besvart av Kunnskapssenteret med en systematisk oppsummering av forskningslitteratur. Spørsmål 7 ble besvart av Kunnskapssenterets helseøkonomer ved utforming av en modell og kostnadsanalyse, hovdesaklig basert på innspill fra fagpanelet og den systematiske oppsummeringen. Modellen ble avgrenset til å skissere scenarioer fra første ultralydundersøkelse og frem til påvist diagnose. Den etiske vurderingen ble utformet av fagpanelet. Kunnskapssenteret sammenfattet alle resultater og diskusjonen.

Litteratursøk og inklusjonskriterier for de systematiske oversiktene

Vi tok utgangspunkt i Kunnskapssenterets rapporter fra 2008 og 2011. Litteratursøk i databasene Medline, EMBASE og Cochrane Library ble utført i juni 2011. For spørsmål 3, 6, og 7 var søket avgrenset til litteratur publisert i 2007 og senere, for spørsmål 4 var det ingen avgrensing i tid. I tillegg sjekket vi referanser i systematiske oversikter og referanser gitt av fagpanelet. Studiene skulle enten ha en relevant kontrollgruppe eller rapportere diagnostisk nøyaktighet. For spørsmål om effekt, spørsmål 5 og spørsmål 6 inkluderte vi systematiske oversikter og studier om tidlig ultralyd gitt til ikke-selekterte gravide.  For spørsmål 4 inkluderte vi studier av gravide med påvist tvillingsvangerskap. For spørsmål om sikkerhet inkluderte vi systematiske oversikter som hadde sett på ultralydundersøkelser av gravide uten avgrensinger. Utfallsmål omfattet alle positive og negative helsemessige effekter, inkludert utfall om morens somatiske og psykiske helse, morens velvære, fosterets helse, barnets helse, skader og negative langtidseffekter hos mor, foster og barn, antall født med ulike diagnoser eller diagnostisk nøyaktighet (sensitivitet og spesifisitet) relativt til oppfølgende undersøkelser, autopsi eller diagnose ved fødsel som referanse.

Resultat

Dagens tilbud om ultralyd i svangerskapet

Formålet med svangerskapsomsorgen og tilbudet om en ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 17 - 19 er gitt nedenfor: 

Formålet med svangerskapsomsorgen er:

  • å sikre at svangerskap og fødsel forløper på en naturlig måte, slik at morens somatiske og psykiske helse og sosiale velvære blir best mulig
  • å sikre fosterets helse slik at det kan fødes levedyktig, og uten sykdom eller skade som kunne vært forhindret
  • å oppdage og behandle sykdom, og andre helsetruende forhold hos moren, slik at svangerskapet medfører minst mulig risiko for henne og barnet

(NOU 1984)

 

Som ledd i svangerskapsomsorgen gis det et tilbud om en rutinemessig ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 17-19. Målet med undersøkelsen er å vurdere:

  • om fosteret er levende
  • svangerskapets lengde
  • bestemme antall fostre
  • morkakens plassering
  • mengde fostervann
  • fosterets anatomi og utvikling

(Norges forskningsråd. Bruk av ultralyd i svangerskapet: konsensuskonferanse 1995)

 Undersøkelsen i svangerskapsuke 17 - 19 defineres ikke som fosterdiagnostikk. Dersom det blir oppdaget avvik ved undersøkelsen, vil en henvisning til fosterdiagnostisk utredning være aktuelt. I 2009 ble tilbudet om ultralydundersøkelse tatt i mot av 97 % av de gravide. Anslag fra lokale undersøkelser tyder på at over 50 % av de gravide har vært igjennom en ultralydundersøkelse før rutineundersøkelsen. Det er usikkert hvor mange av disse som er medisinsk indisert. 

Å oppdage alvorlige strukturelle avvik før fødsel kan være avgjørende for tilrettelagt oppfølging, fødsel og rask behandling etter fødsel. Dette gjelder særlig medfødte hjertefeil. Det finnes i dag ikke et behandlingstilbud for alvorlige avvik under svangerskapet. Det kan søkes om svangerskapsavbrudd etter uke 12 begrunnet med alvorlige avvik. Tvillingtransfusjonssyndrom er en av svært få tilstander det finnes et behandlingstilbud for under svangerskapet. Av ca 60 000 svangerskap i Norge er ca 1000 tvillingsvangerskap. Mellom 15 og 30 % av disse fostrene har felles morkake og et økt behov for oppfølging. Behandling kan være aktuelt for anslagsvis 30 svangerskap per år.

Ifølge Medisinsk fødselsregister var det i 2009 påvist 1666 alvorlige avvik hos fostre, inkludert data fra avbrutte svangerskap og dødfødsler. Av disse var det 124 tilfeller av trisomi 21 og 532 tilfeller av hjertefeil. Antall levende fødte med trisomi 21 var 82.  Antall nemndbehandlede svangerskapsavbrudd i 2009 grunnet alvorlige avvik utgjorde 254, hvorav 40 var med trisomi 21. Nesten 90 % som fikk påvist trisomi 21 i svangerskapet i perioden 2001 - 2010 valgte å avbryte svangerskapet. Median uke for avbrudd var uke 19.

Gravide med økt eller kjent risiko for avvik, inkludert de som er 38 år eller eldre, har et rutinemessig tilbud om en fosterdiagnostisk utredning i dag. Det er anbefalt at utredningen inkluderer en ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 11 - 13 med måling av nakkeoppklaring (NT), eventuelt kombinert med en blodprøve (KUB-test, kombinert ultralyd og blodprøve). Omtrent 10 % (ca 6000) av de gravide gjennomgår en fosterdiagnostisk utredning, tallet er antatt å være høyere enn dagens anbefaling skulle tilsi. Basert på utløste DRG-koder første tertial 2011 kan antallet fosterdiagnostiske undersøkelser per år være på rundt 45 000. Dette tallet omfatter ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 11 - 13, fostervannsprøver og morkakeprøver, og annen spesialisert oppfølging for å avklare en medisinsk indikasjon eller risiko frem til fødsel. 

Alternativer for ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 11 - 13

Formålet med en tidlig rutinemessig ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 11 - 13 kan være å vurdere om fosteret er levende, vurdere svangerskapets lengde, antall fostre, antall morkaker, antall fostersekker og avdekke avvik. Uansett formål med undersøkelsen vil nakkeoppklaring observeres, og dermed avdekke risiko for trisomi 21, 18 og 13 og til en viss grad hjertefeil og andre avvik. To relevante strategier for måling av nakkeoppklaring peker seg ut. Den ene er å vurdere risiko basert på mors alder, måling av fosterets isse-sete lengde (CRL, crown rump length) og nakkeoppklaring, den andre er å kombinere dette med resultater av en blodprøve (KUB). Resultatet av undersøkelsen vil få betydning for oppfølging under svangerskap og fødsel på lik linje med undersøkelsen i svangerskapsuke 17 - 19. Tvillinger med adskilte morkaker vil ikke ha behov for like tett oppfølging som tvillinger som deler morkake. For oppfølgning av tvillinger kan derfor en tidlig avklaring av antall morkaker være av betydning.

Effekt og sikkerhet

For spørsmålet om effekt og sikkerhet inkluderte vi fem systematiske oversikter og tre nyere primærstudier.  Totalt ga dette syv studier som hadde sett på et rutinemessig tilbud om ultralydundersøkelse før svangerskapsuke 14.

To studier rapporterte utfallet igangsatte fødsler på grunn av overtidighet. Den ene studien viste signifikant reduksjon av antallet igangsatte fødsler, den andre viste ingen effekt. Vi vurderte at det er usikkert om innføring av tidlig ultralyd for bestemmelse av svangerskapslengden har en helseeffekt. For utfallene dødfødsel, apgar skår, fødselsvekt, mors engstelse og påviste strukturelle avvik, rapporterte den inkluderte forskningen ingen signifikante forskjeller. Vi vurderte at resultatene var usikre og ikke ga grunnlag til å konkludere. En randomisert kontrollert studie fra Australia rapporterte signifikant flere mødre som var tilfredse med svangerskapsomsorgen når de fikk tilbud om tidlig ultralydundersøkelse. Vi vurderte at effektestimat var usikkert. En annen studie rapporterte at mors tilknytning til barnet var signifikant større ved svangerskapsuke 26 i gruppen som fikk tidlig ultralydundersøkelse. Vi er usikre på betydningen av dette funnet.

En dansk registerstudie rapporterte signifikant reduksjon i antall levende fødte barn med trisomi 21 etter innføring av et tilbud til alle om tidlig ultralyd. Risk ratio var 0,60. En tilsvarende risk ratio ble observert i en svensk randomisert kontrollert studie, men her var resultatet ikke signifikant. Med en forekomst av levende fødte med trisomi 21 på 80 per 100 000 fødte slik det var i den danske kontrollgruppen, tilsvarer det 33 færre levende fødte barn med trisomi 21 per 100 000 etter innføring av tilbudet. Den samme studien, og den svenske studien rapporterte en signifikant økning av antallet tilfeller av trisomi 21 påvist før fødsel. Risk ratio var hhv 1,69 og 1,66. Ved en forekomst på 72 tilfeller av trisomi 21 påvist før fødsel per 100 000 gravide, slik det var i den danske kontrollgruppen, tilsvarer det 74 flere påviste tilfeller av trisomi 21 før fødsel per 100 000 gravide ved innføring av tilbudet. For begge disse utfallene vurderte vi at det er at det er usikkerhet forbundet med størrelsen av effekten, men at resultatet er overførbart til norske forhold. Begge studiene rapporterte nedgang i antallet fostervannsprøver og morkakeprøver (invasive prøver) som følge av tidlig ultralyd. Vi har vurdert at dette resultatet trolig ikke er overførbart til norske forhold. Det skyldes at antallet invasive prøver i Norge i dag er betydelig lavere enn i disse studiene.  

Ingen av studiene ga grunnlag for å konkludere med at ultralydundersøkelser i seg selv er skadelig for mor, foster eller barn. De inkluderte systematiske oversiktene om sikkerhet fremhevet at det mangler klinisk forskning og systematisk registrert erfaring med gjentatte og langvarige ultralydundersøkelser, undersøkelser tidlig i svangerskapet og med nytt utstyr.

Diagnostisk nøyaktighet

Tall og anslag for diagnostisk nøyaktighet ble brukt i modellanalysene og til analyser om kostnader. Vi fant at det var betydelig usikkerhet knyttet til resultatene av forskningen. Vi har nedenfor gjengitt både resultater fra den oppsummerte forskningen og anslaget brukt i modellen.

Vi inkluderte fire primærstudier som rapporterte diagnostisk nøyaktighet for påvisning av tvillinger med felles morkake. Studiene rapporterte mellom 90 % og 100 % oppdagede tilfeller og mellom 1 % og 2 % falske positive funn ved ultralyd i svangerskapsuke 11 - 13. Det betyr at en tidlig ultralydundersøkelse vil kunne påvise de aller fleste tvillinger med felles morkake. Fagpanelet vurderte anslaget som overførbart til norske forhold. Senere i svangerskapet er deteksjonsraten sannsynligvis lavere, men her er det få studier og derfor større usikkerhet. Fagpanelet anslo at ultralyd i svangerskapsuke 17 - 19 kan oppdage ca 67 % av tilfellene med felles morkake, med ca 10 % falske positive. 

Vi inkluderte åtte studier som hadde sett på diagnostisk nøyaktighet for påvisning av strukturelle avvik ved ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 11 - 13 sammenlignet med svangerskapsuke 17 - 19. Tre av studiene rapporterte at tidlig ultralyd oppdaget mellom 27 % og 54 % av alvorlige strukturelle avvik. I studiene var antall falske positive funn under 1 %.  Seks studier av diagnostisk nøyaktighet i svangerskapsuke 17 - 19 rapporterte mellom 16 % og 100 % oppdagede tilfeller. En svensk randomisert kontrollert studie rapporterte at ultralydundersøkelsen oppdaget 19 % av alvorlige avvik i svangerskapsuke 11 - 13 og 39 % i svangerskapsuke 17 - 19. Fagpanelets anslag var at ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 11 - 13 eller 17 - 19 kan oppdage henholdsvis 30 % og 50 % av alvorlige avvik med ca 1 % og 0,5 % falske positive.

Vi inkluderte totalt 52 studier om diagnostisk nøyaktighet for påvisning av trisomi 21, med måling av nakkeoppklaring, eller måling av nakkeoppklaring kombinert med blodprøver (KUB). Ti studier av tidlig ultralyd med nakkeoppklaring rapporterte at mellom 62 % og 91 % (median 75 %) av fostre med trisomi 21 ble oppdaget av undersøkelsen. Antall falske positive varierte mellom 0 % og 29 % (median 5 %). 17 studier av tidlig ultralyd med KUB rapporterte at mellom 73 % og 93 % (median 89 %) av fostre med trisomi 21 ble oppdaget. Falske positive var mellom 2 % og 9 % (median 4 %). Basert på disse studiene har KUB muligens bedre treffsikkerhet enn nakkeoppklaring alene. Fagpanelet vurderte at median-verdiene fra disse studiene som de beste anslagene på hva som vil være relevante verdier i Norge.

Vi fant ingen studier som ga grunnlag for å beregne diagnostisk nøyaktighet for påvisning av trisomi 21 ved rutinemessig ultralyd i svangerskapsuke 17 - 19. Flere studier rapporterte deteksjonsrater uten å oppgi falske positive. Deteksjonsrater for trisomi 21 i svangerskapsuke 17 - 19 var i disse studiene betydelig lavere enn i svangerskapsuke 11 - 13. Basert på tall fra Medisinsk fødselsregister og en norsk studie er fagpanelets anslag at ca 34 % av tilfellene oppdages med en undersøkelse slik den utføres i Norge. Fagpanelet vurderte antall falske positive med behov for oppfølging til å være anslagsvis 5 %.

Modell og kostnader
Våre modellanalyser viser at tidlig ultralydundersøkelse med KUB etterfulgt av en ny ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 17 - 19 gir flest sanne påviste tilfeller. Dette gjelder for alle utfallene samlet (trisomi 21, strukturelle avvik og tvillinger med felles morkake). Denne strategien gir også nest lavest antall falske positive. Den strategien som gir færrest falske positive er KUB alene. Hvilken strategi som kan vurderes som kostnadseffektiv sammenlignet med dagens anbefaling (ultralyd i svangerskapsuke 17 - 19) avhenger av hva som er formålet med undersøkelsen, og hvor mye man er villig til å betale for et oppdaget tilfelle av det aktuelle utfallet (trisomi 21, strukturelle avvik og tvillinger med felles morkake). Dersom målet er å oppdage flest tilfeller totalt sett av de tilstander som vi har undersøkt, er KUB i svangerskapsuke 11-13 og ultralyd i svangerskapsuke uke 17-19 mest kostnadseffektivt. For at man skal kunne anse denne strategien som kostnadseffektiv må man være villig til å betale omlag 393 000 kroner per ekstra sant påviste tilfelle i forhold til ultralyd i svangerskapsuke 17 - 19.

I følge våre økonomiske analyser vil et rutinemessig tilbud om tidlig ultralyd i form av KUB etterfulgt av ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 17-19, fordoble driftskostnadene av ultralyd og fosterdiagnostikk i forhold til et rutinemessig tilbud i svangerskapsuke 17-19 alene (fra ca. NOK 43 mill til ca. NOK 86 mill). Basert på våre beregninger er reelle driftskostnader til ultralyd og fosterdiagnostikk i dag i størrelsesorden NOK 104 mill. Det er derfor ikke gitt at et utvidet offentlig tilbud vil øke driftskostnadene for ultralyd og fosterdiagnostikk i norsk svangerskapsomsorg. Våre kostnadsanalyser omfatter kun merkostnader til ekstra undersøkelser, og omfatter ikke investeringskostnader, utgifter til opplæring, personell og veiledning til gravide.

Etiske vurderinger

Ultralydundersøkelser i svangerskapsomsorgen er etisk utfordrende fordi man undersøker friske mennesker (kvinner) i forhold til tilstander som kan oppstå hos andre (potensielle barn). I tillegg er ultralydundersøkelser etisk utfordrende fordi en vesentlig konsekvens av undersøkelsen er abort, enten ved selektive svangerskapsavbrudd, eller som følge av utilsiktede effekter ved invasive undersøkelser. Det første utfordrer formålsparagrafen i bioteknologiloven og det siste avslutter livet til ønskede fostre som ikke er affiserte (“friske fostre”). Rett til tidlig ultralyd er i dag forbeholdt bestemte grupper, særlig gravide som er 38 år eller eldre, og som ledd i fosterdiagnostikk. Et utfordrende spørsmål er om en slik begrensning etisk sett er akseptabel ut fra et rettferdighetsprinsipp, all den tid retten er knyttet til den gravide/parets ønsker og ikke til fosterets rettigheter.  Et annet spørsmål er om tidlig ultralyd til alle vil bli oppfattet som en forpliktelse, og om synet på mennesker med funksjonsnedsettelser som kan oppdages ved tidlig ultralyd i så fall vil endres.

Diskusjon

Vi støtte på flere metodologiske utfordringer når det gjelder spørsmålene stilt i denne rapporten. En av hovedutfordringene var å definere hva tilbudet om tidlig ultralyd er og hvilke kriterier det skal bedømmes etter. Er det et tilbud som skal sikre at den gravide får trygghet og god omsorg, eller er det et tilbud som skal vurderes som screening for ett eller flere helseutfall? Beskrivelsen av dagens tilbud viser at det kan være begge deler. Hva som bør vektlegges, er en etisk, politisk og budsjettmessig utfordring mer enn et spørsmål om helsemessige konsekvenser av tilbudet alene.

Vi fant vi ingen dokumentasjon for en helsemessig gevinst av et rutinemessig tilbud om tidlig ultralyd. Selv om vi ikke har slik dokumentasjon, kan vi ikke utelukke en helsemessig gevinst av å gi alle gravide et tilbud om tidlig ultralyd. Dette kan for eksempel være flere fostre som overlever svangerskap og fødsel, og færre komplikasjoner på grunn av tidligere påvisning av felles morkake og hjertefeil. Studiene av diagnostisk nøyaktighet tyder på at tidlig ultralyd har større treffsikkerhet, og kan oppdage flere tvillingsvangerskap med felles morkake. Vi fant imidlertid ingen studier som bekreftet en direkte sammenheng mellom et tilbud om tidlig ultralyd og utfall av tvillingsvangerskap. Vi fant heller ikke studier som bekreftet en direkte sammenheng mellom tilbud om tidlig ultralyd og prognose for fostre med hjertefeil.

Vi fant at et tilbud om tidlig ultralyd kan føre til færre fødte barn med trisomi 21. Hvorvidt dette er en tilsiktet effekt, eller en utilsiktet effekt er etisk utfordrende. Samtidig er det utfordrende å avgjøre hvem som har rett til å avgjøre dette spørsmålet. 

 Invasive prøver er forbundet med økt risiko for spontanabort på mellom 0,5 % og 1 %. I en setting der det tas mange fostervannsprøver kan tidlig ultralyd føre til færre invasive prøver og dermed en nedgang i spontanaborter. Imidlertid er antallet invasive prøver i Norge i utgangspunktet lavt. Fordi økt risiko for kromosomavvik grunnet nakkeoppklaring vil bli fulgt opp med et tilbud om invasive prøver er det rimelig å anta at antallet invasive prøver kan øke ved innføring av tidlig ultralyd. Nøyaktig hvor mye dette vil kunne øke er usikkert, og vil blant annet kunne avhenge av den gravides forståelse av testresultatet.

Et viktig spørsmål er om fostre uten avvik blir fjernet ved selektive svangerskapsavbrudd på grunn av falske positive funn ved ultralydundersøkelser. En norsk studie som undersøkte sammenheng mellom ultralydfunn og obduksjonsfunn, ga ingen friske fostre som var abortert på grunn av falske positive funn ved fosterdiagnostisk utredning.

Studiene av diagnostisk nøyaktighet brukte ulike definisjoner, algoritmer og terskelverdier for å beregne risiko for avvik, og ulike oppfølgningsundersøkelser for å bekrefte funn. Det er derfor usikkerhet knyttet til resultatene og konsekvensene for norsk helsetjeneste. Vi har ikke vurdert diagnostisk nøyaktighet av ultralydundersøkelser i oppfølging av gravide med kjent risiko for avvik, men kan på generelt grunnlag anta at den er høyere enn ved undersøkelser av en ikke-selektert gruppe av gravide.

Hovedkonklusjon

En rutinemessig tidlig ultralydundersøkelse i uke 11 - 13 kan ha samme formål som ultralyd i uke 17 - 19. Fordi nakkeoppklaring vil bli observert i uke 11 - 13, vil undersøkelsen også avdekke risiko for kromosomavvik, noe som er vanskeligere senere i svangerskapet. Det foreligger ikke dokumentasjon for en helsemessig gevinst av rutinemessig tidlig ultralydundersøkelse. Spørsmålet om ultralyd og fosterdiagnostikk i svangerskapsomsorgen er etisk utfordrende.