Reinnleggelser av eldre i Norge
Rapport
|Oppdatert
Forekomsten av reinnleggelser blant eldre ved norske sykehus varierer, og forskjellene mellom laveste og høyeste reinnleggelsessannsynlighet er betydelige.
Hovedbudskap
Forekomsten av reinnleggelser blant eldre ved norske sykehus varierer, og forskjellene mellom laveste og høyeste reinnleggelsessannsynlighet er betydelige. For den samlede reinnleggelsesindikatoren har åtte sykehus signifikant lavere, og åtte sykehus signifikant høyere andel reinnleggelser enn landsgjennomsnittet. En kommune har lavere andel reinnleggelser enn gjennomsnittet, mens 30 kommuner har signifikant høyere reinnleggelsessannsynlighet. For de fleste sykehus og kommuner er imidlertid forskjellene beskjedne.
Bakgrunn
Helsedirektoratet har gitt Kunnskapssenteret i oppdrag å utarbeide en modell for å beregne forekomst av reinnleggelser ved somatiske sykehus i Norge. Dette er et ledd i arbeidet med å etablere et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helsevesenet. Ved hjelp av kvalitetsindikatorer kan man måle kvaliteten på norske helsetjenester. Hyppigheten av reinnleggelser er en slik kvalitetsindikator. I forbindelse med utarbeidelsen av rapporten ”30 dagers overlevelse etter innleggelse i norske sykehus – interimanalyse fra forskningsprosjektet”, som ble publisert i juni 2011, samlet Kunnskapssenteret inn pasientadministrative (PAS) data fra alle norske somatiske sykehus. Dette datagrunnlaget ligger til grunn for denne studien av reinnleggelser ved somatiske sykehus i Norge.
Metode
Metoden vi benyttet for å beregne reinnleggelser er basert på en tilsvarende studie utført av Sundhedsstyrelsen i Danmark i 2009: ”Genindlæggelser af ældre i Danmark 2008”. Vi beregnet reinnleggelser av pasienter på 67 år og eldre som hadde vært innlagt på sykehus for tilstander i 11 avgrensede diagnosegrupper. Diagnosegruppene er astma/kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), urinveisinfeksjon, brudd, dehydrering, forstoppelse, gastroenteritt, gikt, hjertesvikt, mangelanemier, lungebetennelse og hjerneslag. Datamaterialet består av pasientadministrative data fra totalt 20 helseforetak (alle somatiske sykehus) og fire private sykehus, samt informasjon om status død/i live fra Folkeregisteret. Vi benyttet data for perioden 2005 -2009. Et pasientforløp inkluderer pasientens samlede sykehusopphold, også opphold på ulike sengeposter og forskjellige sykehus. En reinnleggelse defineres som en akutt innleggelse som finner sted mellom 8 timer og 30 dager etter en utskrivelse (primært innleggelsesforløp). Det er hoveddiagnosen ved utskrivning fra det primære innleggelsesforløpet som benyttes for å bestemme hvilken diagnosegruppe pasientene plasseres i. Reinnleggelsene som inkluderes må være akutte og uplanlagte, og gjelder uavhengig av årsak og innleggelsessykehus. Vi beregnet sannsynligheten for reinnleggelse for de 11 diagnosegruppene samlet for hvert sykehus og for hver kommune. I tillegg beregnet vi sannsynligheten for reinnleggelse for de fire hyppigst forekommende diagnosegruppene (astma/KOLS, brudd, hjertesvikt og lungebetennelse) på sykehusnivå. I beregningene er det justert for alder og kjønn, og for den samlede reinnleggelsesindikatoren er det i tillegg justert for diagnosegruppe.
Resultat
Analysen viser at forekomsten av reinnleggelser blant eldre ved norske sykehus varierer, og forskjellene mellom laveste og høyeste reinnleggelsessannsynlighet er betydelige. For den samlede reinnleggelsesindikatoren har åtte sykehus signifikant lavere, og åtte sykehus signifikant høyere andel reinnleggelser enn landsgjennomsnittet. En kommune har lavere andel reinnleggelser enn gjennomsnittet, mens 30 kommuner har signifikant høyere reinnleggelsessannsynlighet. For de fleste sykehus og kommuner er imidlertid forskjellene beskjedne.
Konklusjon
I dette notatet beskrives en modell for beregning av reinnleggelser blant eldre ved norske sykehus basert på en metode utarbeidet av Sundhedsstyrelsen i Danmark. Beregningene er utført for pasienter over 67 år med tilstander innenfor 11 avgrensede diagnosegrupper. Våre beregninger viser at reinnleggelser forekommer hyppig i norske sykehus. For de fleste sykehus og kommuner er forskjellene beskjedne, men det finnes noen som avviker til dels betydelig. Resultatene er samsvarende med tilsvarende studier fra andre land.
Dette prosjektets formål er ikke å studere årsakene til forskjellene i forekomst av reinnleggelser. Det er kjent fra tidligere studier at i den grad reinnleggelse skyldes sviktende kvalitet i behandlingskjeden, kan dette forklares med forhold både i spesialisthelsetjenesten og i kommunal/primærhelsetjenesten, samt i samhandlingen mellom de ulike forvaltningsnivåene. Tall for reinnleggelser kan således brukes som en samhandlingsindikator. Resultatene i dette notatet presenteres derfor både på sykehus- og kommunenivå.