Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Systematisk oversikt

Effekten av helsefremmende og forebyggende tiltak på kosthold, fysisk aktivitet, overvekt og seksuell helse hos barn og unge

  • Utgitt: 2012
  • Forfattere: Berg RC, Underland V.
  • ISSN ELEKTRONISK: 1890-1298
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8121-476-7

Forebygging av uheldige levevaner blant barn og unge kan gi bedre helse gjennom hele livet. Før man eventuelt setter inn helsefremmende tiltak, for eksempel for å fremme fysisk aktivitet og sunt kosthold, er det viktig å få en oversikt over effekten av slike tiltak.


Har du funnet en feil?

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Forebygging av uheldige levevaner blant barn og unge kan gi bedre helse gjennom hele livet. Før man eventuelt setter inn helsefremmende tiltak, for eksempel for å fremme fysisk aktivitet og sunt kosthold, er det viktig å få en oversikt over effekten av slike tiltak.

Vi inkluderte seks systematiske oversikter av høy kvalitet. Oversiktene var brede, derfor fremsto tiltakene som svært generelle.

På bakgrunn av vår oppsummering av resultatene og vurdering av kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget for langtidseffekten av tiltakene i de inkluderte oversiktene kan vi trekke følgende slutninger:

  • Det ser ut til at skolebaserte tiltak for å fremme et sunt kosthold fører til at barn og unge spiser mer frukt og grønnsaker.
  • Det er ikke grunnlag for å konkludere om skolebaserte tiltak for å fremme fysisk aktivitet har effekt på barn og unges fysiske  aktivitetsnivå (det fins for lite dokumentasjon av god kvalitet).
  • Det ser ikke ut til at tiltak som betoner fysisk aktivitet og kostholdsundervisning for å forebygge overvekt hos 0-5-åringer, fører til mindre overvekt.
  • Det er ikke grunnlag for å konkludere om tiltak som vektlegger økt fysisk aktivitet og sunt kosthold for å forebygge overvekt hos barn og unge i alderen 6-18 år fører til mindre overvekt (det fins for lite dokumentasjon av god kvalitet).
  • Det ser ikke ut til at tiltak for seksuell avholdenhet er effektive for å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner eller graviditet hos barn og unge.
  • Det ser ikke ut til at tiltak for seksuell avholdenhet samt sikre sexstrategier er effektive for å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner eller graviditet hos barn og unge.
  • Vi fant ingen systematiske oversikter om effekten av helsefremmende tiltak angående sosial helse blant barn og unge som møtte våre inklusjonskriterier.

Sammendrag

Bakgrunn

Forebygging av sykdom er et førende prinsipp i forslaget til ny Folkehelselov og ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i Norge. Med helsefremmende og forebyggende tiltak tas det utgangspunkt i helsedeterminanter – slik som fysisk aktivitet og kosthold – og tiltak er rettet mot å påvirke disse. Barn og unge er i stor grad prisgitt sine omgivelser og oppvekstmiljø, og de står i dag overfor nye utfordringer sammenlignet med hva barn og unge gjorde for en del tiår tilbake, for eksempel fedme. Barns helse er viktig både når det gjelder hvordan barndommen oppleves, og hvordan utvikling og helse blir i voksen alder. Forebygging av uheldige levevaner blant barn og unge kan dermed gi bedre helse gjennom hele livet. Før man eventuelt setter inn helsefremmende og forebyggende tiltak, er det viktig å få oversikt over effekten av slike tiltak, for eksempel på kosthold og fysisk aktivitet hos barn og unge.

Metode

Vi utarbeidet en systematisk oversikt over nyere systematiske oversikter (oversikt over systematiske oversikter) i henhold til Kunnskapssenterets metodehåndbok. Vi søkte etter systematiske oversikter i 13 internasjonale databaser. Søket ble avsluttet i januar 2012. To personer gjennomgikk uavhengig av hverandre alle titler og sammendrag. Potensielt relevante oversikter ble bestilt i fulltekst og vurdert for inklusjon. Alle systematiske oversikter som omhandlet helsefremmende eller forebyggende tiltak for barn og unge gjeldende kosthold, fysisk aktivitet, overvekt, seksuell helse og sosial helse ble inkludert. Kvaliteten til de inkluderte systematiske oversiktene ble vurdert med sjekkliste, og vi inkluderte kun systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet. Fra de inkluderte oversiktene samlet vi alle resultatene som var relevante for vår problemstilling. Vi sammenstilte data i tekst og lagde tabeller der det var relevant. Kvaliteten av samlet dokumentasjon for hvert hovedutfallsmål ble vurdert ved hjelp av Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE).

Resultat

Av de 4518 treffene som søket genererte fant vi ingen systematiske oversikter om effekten av helsefremmende tiltak angående sosial helse blant barn og unge som møtte vår inklusjonskriterier. Vi inkluderte seks systematiske oversikter av høy kvalitet. Disse var publisert mellom 2009 og 2011. To av de seks systematiske oversiktene beskrev helsefremmende tiltak, om kosthold og fysisk aktivitet hos barn og unge. De fire andre oversiktene omhandlet forebyggende tiltak, mot overvekt og seksuell uhelse. De systematiske oversiktene var brede, derfor fremsto tiltakene som svært generelle.  

Kosthold : Vi fant og inkluderte én oversikt som omhandlet effekten av skolebaserte tiltak for å fremme sunt kosthold hos barn og unge. Oversikten inkluderte kun studier fra Europa, og fire av disse møtte våre inklusjonskriterier. To av de fire studiene var fra Norge og undersøkte effekten av klasseromsundervisning om kosthold på barns inntak av frukt og grønnsaker. Resultatene fra de fire studiene indikerte at skolebaserte informasjonstiltak for å fremme barn og unges kosthold kan føre til signifikant bedre kosthold enn kontrolltiltak over lengre tid, men dokumentasjonen var av lav kvalitet. 

Fysisk aktivitet : Vi fant og inkluderte én systematisk oversikt som sammenfattet effekten av skolebaserte tiltak for å fremme fysisk aktivitet hos barn og unge. Den systematiske oversikten inneholdt 26 randomiserte kontrollerte studier (RCT), hvorav to møtte våre inklusjonskriterier. Det er ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne avgjøre hvilken effekt skolebaserte tiltak for å fremme fysisk aktivitet hos barn og unge har på fysisk aktivitet (dokumentasjonen som foreligger er av svært lav kvalitet).

Overvekt : Vi inkluderte to systematiske oversikter, én HTA rapport og én Cochrane oversikt, som omhandlet effekt av tiltak for å forebygge overvekt hos barn og unge. Vi valgte å benytte resultatene fra Cochrane oversikten fordi litteratursøket var nyere og fordi at alle studiene i HTA rapporten også fantes i Cochrane-oversikten. Den systematiske oversikten inkluderte 55 studier hvorav ti møtte våre inklusjonskriterier. Oversiktsforfatterne organiserte resultatene i henhold til aldersgruppering. Fire studier vurderte effekt av tiltak for å forebygge overvekt blant barn 0-5 år. Resultatene viste at det kan se ut til at tiltak for å forebygge overvekt for barn i alderen 0 til 5 år ikke fører til signifikant forskjell i kroppsmasseindeks sammenlignet med ingen tiltak eller vanlig praksis. Fire studier vurderte effekt av tiltak for å forebygge overvekt blant barn og unge 6-12 år. Vi fant at det foreligger for lite dokumentasjon, og dokumentasjonen som foreligger er av lav kvalitet, til å konkludere om tiltak for å forebygge overvekt hos barn og unge 6-12 år er effektive for å forebygge overvekt. To studier evaluerte effekt av tiltak for å forebygge overvekt blant unge i alderen 13-18 år. Vi fant at det ikke er grunnlag for å konkludere om tiltak for å forebygge overvekt hos unge i alderen 13-18 år er effektive for å forebygge overvekt.

Seksuell helse : Vi inkluderte to systematiske oversikter som omhandlet effekt av tiltak for å forebygge seksuell uhelse, slik som uønskede graviditeter, hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner hos unge. De to systematiske oversiktene tok for seg to ulike typer tiltak: tiltak for seksuell avholdenhet (’abstinence-only’) og tiltak for seksuell avholdenhet samt sikre sexstrategier (’abstinence-plus’). Oversikten som omhandlet tiltak for seksuell avholdenhet inkluderte 13 RCTer hvorav 11 møtte våre inklusjonskriterier. Oversikten om tiltak for seksuell avholdenhet samt sikre sexstrategier inkluderte 39 RCTer hvorav 22 møtte våre inklusjonskriterier. Resultatene tydet på at verken tiltak for seksuell avholdenhet eller tiltak for seksuell avholdenhet samt sikre sexstrategier er effektive for å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner eller graviditet. Ingen av studiene som var inkludert i de systematiske oversiktene rapporterte resultater for hivsmitte. Derfor fins det heller ikke grunnlag for å konkludere om tiltak for seksuell avholdenhet eller tiltak for seksuell avholdenhet samt sikre sexstrategier er effektive for å forebygge hivsmitte.   

Diskusjon

Kunnskapsgrunnlaget for denne oversikten over oversikter favner bredt og resultatene varierer i styrke. Kvaliteten på dokumentasjonsgrunnlaget i de seks inkluderte systematiske oversiktene varierte fra svært lav til moderat. I hovedsak graderte vi ned dokumentasjonen på grunn av at de inkluderte studiene var små, at resultatene sprikte og at det var metodiske svakheter i studiene.

Konklusjon

De seks inkluderte systematiske oversiktene viste at:

  • Det ser ut til at skolebaserte tiltak for å fremme et sunt kosthold fører til at barn og unge spiser mer frukt og grønnsaker.
  • Det er ikke grunnlag for å konkludere om skolebaserte tiltak for å fremme fysisk aktivitet har effekt på barn og unges fysiske aktivitetsnivå.
  • Det ser ikke ut til at tiltak som betoner fysisk aktivitet og kostholdsundervisning for å forebygge overvekt hos 0-5-åringer, fører til mindre overvekt.
  • Det er ikke grunnlag for å konkludere om tiltak som vektlegger økt fysisk aktivitet og sunt kosthold for å forebygge overvekt hos barn og unge i alderen 6-18 år fører til mindre overvekt.
  • Det ser ikke ut til at tiltak for seksuell avholdenhet er effektive for å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner eller graviditet hos barn og unge.
  • Det ser ikke ut til at tiltak for seksuell avholdenhet samt sikre sexstrategier er effektive for å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner eller graviditet hos barn og unge.

 

I videre forskning bør det settes søkelys på effekt av tiltak med oppfølging minst et halvt år etter at tiltaket er avsluttet. Det er også behov for systematiske oversikter som omhandler effekt av helsefremmende tiltak på sosial helse hos barn og unge, og studier om effekt av tiltak for å forebygge overvekt og fysisk inaktivitet som ikke er skolebaserte.