Brukes data fra nasjonale og andre storskala brukererfaringsundersøkelser i lokalt kvalitetsarbeid? En systematisk litteraturgjennomgang
Forskningskartlegging
|Oppdatert
Kunnskapssenteret har utført en litteraturgjennomgang om i hvilken grad brukererfaringsdata fra nasjonale og andre storskala undersøkelser brukes i lokalt kvalitetsarbeid i helsetjenesten.
Hovedbudskap
Kunnskapssenteret har utført en litteraturgjennomgang om i hvilken grad brukererfaringsdata fra nasjonale og andre storskala undersøkelser brukes i lokalt kvalitetsarbeid i helsetjenesten, samt hvordan resultatene følges opp i praksis.
Tolv publikasjoner tilfredsstilte inklusjonskriteriene. Halvparten av de inkluderte studiene gjennomførte en spørreskjemaundersøkelse som oppfølging av den opprinnelige brukererfaringsundersøkelsen. Oppfølging i fire av de gjenstående studiene var kvalitative intervjuer, én brukte en kombinasjon av disse to metodene og én var en clusterrandomisert studie.
Hovedfunn i litteraturgjennomgangen var at
- Brukererfaringsdata fra nasjonale og andre storskala undersøkelser benyttes i lokalt kvalitetsarbeid. Det er behov for mer, bedre og standardisert forskning om bruk av slike data, og mer forskning på interaksjonen mellom kontekstuelle faktorer og bruk av data.
- Informasjonsdeling er den type oppfølging som benyttes oftest. Det kan være informasjonsmøter for medarbeidere, møter mellom kvalitetsforbedringsgrupper og sykehusstyret, eller planleggingsmøter hvor resultatene omsettes i tiltaksområder.
- Resultatene fra brukererfaringsundersøkelsene stimulerer til formelle og uformelle diskusjoner i avdelingene.
- Det å sammenligne resultater over tid, og med andre institusjoner, er en type oppfølging som brukes av flere.
Sammendrag
Innledning
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) gjennomførte våren 2012 en systematisk litteraturgjennomgang om bruk av brukererfaringsdata i helsetjenesten. Dette notatet presenterer resultatene.
Flere vestlige land har etablert nasjonale programmer for måling av brukererfaringer med helsetjenesten. Mange program ligner mye på det norske systemet for måling av brukererfaringer som Kunnskapssenteret har ansvaret for. Likheten med andre land gjorde at vi ønsket å undersøke hva internasjonal forskning viser om bruken av data fra storskala brukererfaringsundersøkelser i lokalt kvalitetsarbeid. Vi ønsket å undersøke både det rapporterte omfanget av bruk av brukererfaringsdata fra storskala undersøkelser, og hvordan resultater fra brukerundersøkelser følges opp i praksis.
Formålet med denne litteraturgjennomgangen er å søke systematisk etter, identifisere og beskrive vitenskaplig publiserte artikler om bruk av brukererfaringsdata fra nasjonale og andre storskala undersøkelser til lokalt kvalitetsarbeid i helsetjenesten. Både i hvilken grad data brukes og typer oppfølging av resultatene fra brukererfaringsundersøkelser er i denne sammenheng interessant. Målet er å øke kunnskapen om bruken av data fra storskala brukererfaringsundersøkelser, og sette helsetjenesten bedre i stand til å utnytte resultatene fra de nasjonale undersøkelsene i arbeidet med å forbedre brukererfaringer.
Metode
Vi søkte systematisk etter litteratur i følgende databaser:
- Ovid Embase 1974-2012
- Ovid MEDLINE in-process & other non-indexed
- Ovid MEDLINE 1946-present
- Ovid PsycINFO 1967-desember (uke 4) 2011
I tillegg søkte vi i Cochrane Database of Systematic Reviews (Cochrane Reviews). Vi søkte også i referanselistene til relevante artikler for å utfylle litteratursøket. Søk etter studier ble avsluttet februar 2012, med et oppdateringssøk 20.08.2012.
Inklusjonskriterier
- Publikasjoner om brukererfaringer og -tilfredshet som undersøker i hvilken grad data fra nasjonale og andre storskala brukererfaringsundersøkelser brukes til lokalt kvalitetsarbeid i helsetjenesten.
- Publikasjoner på engelsk eller et skandinavisk språk.
Eksklusjonskriterier
- Studier om bruk av data hvor selve brukererfaringsundersøkelsen er gjennomført ved færre enn fem helsetjenesteleverandører (sykehus, sykehjem, legekontor og lignende).
- Effektstudier om konkrete kvalitetsforbedringstiltak.
- Studier hvor kvalitative brukererfaringsdata danner kunnskapsgrunnlaget for undersøkelse om i hvilken grad brukererfaringsdata brukes til lokalt kvalitetsarbeid i helsetjenesten.
Resultater
Søk i databaser identifiserte 8714 referanser. Etter fjerning av dubletter og konferanseabstrakter var antall unike referanser 5 361. I tillegg ga referanselesing fra fulltekstpublikasjoner sju referanser vi vurderte for relevans. Alle referanser ble samlet i en Reference Manager database. Av de 5361 unike referansene som ble identifisert, ble 82 artikler lest i fulltekst, hvorav tolv ble vurdert som relevante ut fra inklusjonskriteriene. Alle tolv er primærstudier, og alle rapporterer fra et europeisk land eller USA.
I seks av de tolv inkluderte studiene ble det gjennomført en spørreskjemaundersøkelse som oppfølging av den opprinnelige brukererfaringsundersøkelsen. I disse studiene ble det laget et estimat på andel av respondenter som rapporterte at de hadde brukt brukererfaringsdata i lokalt kvalitetsarbeid. Andelen som rapporterte bruk varierte fra 54 % til 83 %.
Når det gjelder de seks gjenstående studiene rapporterte én at syv av åtte medisinske grupper hadde satt kvalitetsforbedringsmål, og at seks av disse hadde implementert intervensjoner basert på disse målene. En annen kvalitativ studie viste at nesten alle respondentene rapporterte bruk av data til forbedring av tjenesten, uten å dokumentere de konkrete tallene. To studier undersøkte hvorvidt respondentene oppfattet resultater fra brukererfaringsundersøkelser som nyttige, og henholdsvis 46 % og 23 % av respondentene svarte positivt på dette. Én studie spurte respondentene også om de brukte resultatene ofte eller alltid, og 7 % svarte positivt på dette.
Én av de inkluderte artiklene omhandlet en intervensjon hvor allmennleger enten mottok resultater fra en brukererfaringsundersøkelse eller ikke, hvor studien viste at legene som mottok slike resultater syntes resultatene var mindre relevante for bruk til å endre helsetjenesten enn legene som ikke mottok slike resultater. En annen av de inkluderte studiene fant at institusjoner som hadde etablerte rutiner og retningslinjer for å inkludere brukererfaringer i kvalitetsarbeidet var mer aktive i å bruke resultatene fra slike undersøkelser.
Type oppfølging som er nevnt oftest i de inkluderte publikasjonene er informasjonsdeling. I tillegg trekker flere av artiklene frem at respondentene formidler resultatene til hele organisasjonen, så vel som brukere og andre interessenter. En annen type oppfølging som nevnes i flere av publikasjonene er formelle og uformelle diskusjoner i avdelingene. Videre oppgis det å sammenligne resultater over tid, og med andre institusjoner, som en type oppfølging som brukes av flere.
Konklusjon
Et hovedfunn i oppsummeringen var at brukererfaringsdata fra nasjonale og andre storskala undersøkelser benyttes i lokalt kvalitetsarbeid. Det er imidlertid behov for mer, bedre og standardisert forskning om bruk av slike data, samt forskning på interaksjonen mellom kontekstuelle faktorer og bruk.
Hvilke typer oppfølging og omfanget av denne varierer mye i de inkluderte artiklene. Det beskrives alt fra ingen spesifikke oppfølginger, via forskjellige typer informasjonsdeling til et omfattende og gjennomgripende arbeid for å sikre eller forbedre kvaliteten.
Det er viktig å vurdere hvilke tiltak som kan øke bruken av nasjonale brukererfaringsundersøkelser fremover. Det er ikke mye forskning å bygge dette på, men muligheten til å presentere resultater på lavest mulig nivå (for eksempel avdeling og post) er et gjennomgangstema i litteraturen. Det er også viktig at de som skal implementere forbedringstiltak får informasjon og opplæring i forbedringsmetodikk og -tiltak.