Valg av innsatsområder i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen
Rapport
|Sist endret
Kunnskapssenteret har forberedt beslutningsgrunnlaget for valg av innsatsområde i pasientsikkerhetskampanjen.
Hovedbudskap
Bakgrunn
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten forbereder en nasjonal kampanje for pasientsikkerhet. Det er opprettet et sekretariat som tilrettelegger arbeidet. Kunnskapssenteret har forberedt beslutningsgrunnlaget for valg av innsatsområde, som består av deskriptive faktaark og hurtigoversikter. Fagrådet til sekretariatet har gjennomført en forenklet formalisert konsensusprosess for å rangere mulige innsatsområder.
Prosess
Prosessen ble gjennomført i mai 2010. På det første møtet fikk deltakerne utdelt beslutningsgrunnlaget som de tok med seg hjem for vurdering. De sendte deretter inn sine skåringer og kommentarer til sekretariatet for sammenstilling og oppsummering. Resultatene av skåringene ble presentert for fagrådet på neste møte. Fagrådet diskuterte resultatene før avsluttende vurdering av innsatsområdene i møtet.
Innsatsområder
Resultatet av de siste skåringene er gjengitt i tabell A. Det er kun marginalt skille mellom områdene 6-8. Kampanjens styringsgruppe har foreløpig gitt sin tilslutning til følgende innsatsområder i kampanjen: Sikker kirurgi med særskilt oppmerksomhet på infeksjoner, legemiddelhåndtering, behandling av hjerneslag og psykisk helsevern.
|
Rangering |
Innsatsområde |
Vurdering |
|
1 |
Sikker kirurgi |
Godt egnet |
|
2 |
Legemiddelfeil- og skader |
Godt egnet |
|
3 |
Postoperative sårinfeksjoner |
Godt egnet |
|
4 |
Urinveisinfeksjoner |
Godt egnet |
|
5 |
Infeksjoner ifm sentralt venekateter |
Mulig |
|
6 |
Behandling av hjerneslag |
Mulig |
|
7 |
Ventetid kreft |
Mulig |
|
8 |
Fall i institusjoner |
Mulig |
|
9 |
Trykksår |
Mulig |
|
10 |
Tidlig rehabilitering ved hoftebrudd |
Ikke egnet |
|
11 |
Mobile akutt-team |
Ikke egnet |
Sammendrag
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk høsten 2009 i oppdrag å forberede en nasjonal kampanje for pasientsikkerhet. Kampanjen skal forankres i et sekretariat som ble etablert i Kunnskapssenteret fra 01.01. 2010. Sekretariatet har ansvar for planlegging, forankring og iverksetting av den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen. Styringsgruppen til kampanjen ledes av helsedirektøren. Den har ansvar for å beslutte organisering og dimensjonering av kampanjen. I tillegg har sekretariatet opprettet et fagråd som skal bistå med fagekspertise gjennom kampanjen. Fagrådet er sammensatt slik at det samlet skal representere en bred kjennskap til norsk helsetjeneste, ha høy klinisk legitimitet, god forskningskompetanse og oversikt over nasjonale datakilder.
I tråd med definisjonen til Verdens helseorganisasjon og andre nordiske land har Kunnskapssenteret basert seg på følgende definisjon av pasientsikkerhet: Pasientsikkerhet er vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser.
Oppdraget om å planlegge en kampanje er gitt med noen føringer fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). En grunnleggende føring er at legemiddelhåndtering og sykehus/ sykehjemsinfeksjoner skal bli ivaretatt i kampanjen. Departementet vektlegger også en grundig forberedelse og prosess som sikrer forankring i alle deler av helsetjenesten.
I 2008 gjennomførte Kunnskapssenteret en intervjuundersøkelse ved 28 norske helseforetak. Formålet med undersøkelsen var å få kunnskap om hvordan norske sykehus arbeidet med pasientsikkerhet både strategisk og organisatorisk, samt å få oversikt over pågående pasientsikkerhetsprosjekter i norske sykehus. Våren 2010 ba sekretariatet for pasientsikkerhetskampanjen samtlige norske helseforetak om innspill på hvilke innsatsområder det bør satses på i en nasjonal kampanje. Alle innspillene gjenspeilet en bred støtte til HOD sin satsing på innsatsområdene infeksjoner og legemidler. Flere av helseforetakene har foreslått tilsvarende innsatsområder som har vært benyttet i kampanjer i andre land. To forslag som særlig nevnes, er verken dekket av HOD sin føring eller andre lands kampanjer: psykisk helsevern og hjerneslag.
Sekretariatet har sammenfattet ulike målsettinger og tiltak som er presentert i kampanjer fra Canada, Danmark, England, Skottland og USA. Reduksjon av unødige dødsfall, infeksjoner og legemiddelskader går igjen i de ulike kampanjene. Et annet fellestrekk er systemperspektivet. Det medfører at vektlegging av ansvar for pasientsikkerhet forskyves fra enkeltindivid til ledelse.
Kriterier for å vurdere innsatsområde er basert på anbefalingene i rapporten ”Pasientsikkerhet i sykehus, - kunnskap eller kampanje?” . I tillegg er det inkludert et kriterium om at innsatsområdene skal ha støtte i norske fagmiljøer. Innsatsområdene er vurdert i forhold til følgende kriterier:
1. Områder med stort potensial for klinisk forbedring i Norge
2. Tiltak som er dokumentert effektive
3. Gode data og metoder for å evaluere effekt av tiltak
4. Støtte i norske fagmiljøer
Kampanjens fagråd har gjennom en formalisert konsensusprosess kommet fram til en anbefaling av innsatsområder for en norsk kampanje. Formaliserte konsensusprosesser kan kort beskrives som en tretrinns evalueringsprosess. I første trinn er et forberedende arbeid med å identifisere og framskaffe dokumentasjon for innsatsområde/tiltak. Deretter vurderer deltakerne i et ekspertpanel hver for seg dokumentasjonen med hensyn til gitte kriterier innsatsområdet/tiltaket. Dette analyseres og resultatet presenteres for et samlet ekspertpanel som i det tredje trinnet rangerer innsatsområdene/tiltakene en siste gang.
Metodikken forutsetter et forarbeid av en tilrettelegger som administrerer og dokumenterer prosessene. Kunnskapssenteret har laget hurtigoversikter hvor man ser på effekten av å innføre tiltak innenfor ni innsatsområder. Det er et omfattende arbeid basert på systematisk litteratursøk og vurdering av artikler. I tillegg er hvert innsatsområde kort beskrevet på egne faktaark. Faktaarkene og hurtigoversiktene utgjør beslutningsgrunnlaget for konsensusprosessen. Sekretariatet analyserte og presenterte resultatene av vurderingene for fagrådet.
Generelt er det kun små justeringer i vurderingene fra første til andre rangering. Sekretariatet har beskrevet resultatet av skåringene for hvert innsatsområde og deretter sammenfattet dem som enten godt egnet innsatsområde, mulig innsatsområde eller ikke egnet som innsatsområde (Tabell 1). Diskusjonen i tilknytning til skåringene i andre fagrådsmøte ga nyttig informasjon til sekretariatet om de ulike innsatsområdene og råd for det videre arbeidet innenfor innsatsområdene.
På bakgrunn av konsensusprosessen startet sekretariatet arbeidet med de to hovedområdene: Reduksjon av legemiddelskader og sykehusinfeksjoner. For hvert innsatsområde ble det opprettet en ekspertgruppe som arbeidet videre med utforming av innsatsområdene.
|
Rangering |
Innsatsområde |
Vurdering |
|
1 |
Sikker kirurgi |
Godt egnet |
|
2 |
Legemiddelfeil- og skader |
Godt egnet |
|
3 |
Postoperative sårinfeksjoner |
Godt egnet |
|
4 |
Urinveisinfeksjoner |
Godt egnet |
|
5 |
Infeksjoner ifm sentralt venekateter |
Mulig |
|
6 |
Behandling av hjerneslag |
Mulig |
|
7 |
Ventetid kreft |
Mulig |
|
8 |
Fall i institusjoner |
Mulig |
|
9 |
Trykksår |
Mulig |
|
10 |
Tidlig rehabilitering ved hoftebrudd |
Ikke egnet |
|
11 |
Mobile akutt-team |
Ikke egnet |
Liste over ekspertgruppenes medlemmer i vedlegg 5. De to ekspertgruppene avholdt i 2010 fire møter hver, etter en felles mal:
1.Konkretisering av innsatsområder
1. Populasjon / avgrensning
2. Problemstilling
2. Tiltak på ulike problemområder
3. Måling og registrering på ulike nivå
4. Oppsummering og lansering - veien videre
Ekspertgruppen for behandling av hjerneslag er etablert og har startet med konkretisering av innsatsområdet. Det vil bli opprettet ekspertgruppe i 2011 for å forberede et innsatsområde for psykisk helsevern i kampanjen. Ytterlige konkretisering og utforming av tiltakene innenfor alle innsatsområdene vil skje i samarbeid med helsetjenesten gjennom pilotprosjekt.
Styringsgruppen har foreløpig gitt sin tilslutning til følgende fire innsatsområder som lanseres ved kampanjeoppstart i januar 2011:
-
Sikker kirurgi, med særskilt oppmerksomhet på infeksjoner
-
Legemiddelhåndtering
-
Hjerneslag
- Psykisk helsevern