Systematisk oversikt
Læringsnettverk som verktøy i kvalitetsforbedring - en oppsummering av forskning og erfaring
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Læringsnettverk er et verktøy som blir brukt i forbedringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Hensikten er å spre kompetanse på ulike områder og bedre kvaliteten på tjenestene.
Last ned
Hovedbudskap
Læringsnettverk er et verktøy som blir brukt i forbedringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Hensikten er å spre kompetanse på ulike områder og bedre kvaliteten på tjenestene. Kjernen i læringsnettverk er felles kompetanseutvikling på tvers av profesjon, avdeling - og organisasjon. Dette er i tråd med føringer i Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011 - 2015.
Hovedfunn
- Forskning fra systematiske oversikter viser at læringsnettverk kan ha en positiv, men begrenset effekt på kvalitetsforbedring. Svakheter i studiedesign gjør at vi ikke kan fastslå at rapporterte forbedringer skyldes deltakelse i læringsnettverk eller andre faktorer.
- Erfaringer fra læringsnettverk i Norge og andre land tyder på at deltakelse i læringsnettverk kan øke kvaliteten på tjenestene. I enkelte evalueringsrapporter underbygges dette med målinger som viser til dels store forbedringer, men det er vanskelig å dokumentere om forbedringene skyldes deltakelse i læringsnettverk eller andre faktorer.
- Erfaringer fra læringsnettverk tyder på at mange deltakere opplever faglig og organisatorisk utvikling, og at deltakelse skaper grobunn for økt samhandling med andre organisasjoner.
Forskning fra systematiske oversikter viser til noen suksesskriterier som må ivaretas hvis læringsnettverk skal bidra til kvalitetsforbedring, blant annet leder- og medarbeiderforankring, en organisasjonskultur som fremmer forbedringsarbeid og tilgang til nøyaktige og komplette data om egne tjenester. Erfaringer fra gjennomførte læringsnettverk støtter opp om disse suksesskriteriene.
Bakgrunn
Flere fagmiljøer, både i Norge og i andre land, benytter læringsnettverk til å spre kunnskap og forbedre kvaliteten på ulike områder i helsetjenesten, og det kan synes som om bruken av slike nettverk er økende. Problemstillingen i denne kunnskapsoppsummeringen er todelt:
- Kan læringsnettverk bidra til god kvalitet i helse og omsorgstjenesten gjennom gjensidig læring på tvers av fagprofesjoner/avdelinger/organisasjoner?
- Hvilke suksesskriterer og kritiske faktorer er identifisert når det gjelder bruken av læringsnettverk i forbedringsarbeid i helsetjenesten?
Metode
Søkestrategien består av tre elementer:
- Systematiske litteratursøk i relevante databaser.
- Søk på relevante norske og internasjonale hjemmesider.
- Innhente erfaring om læringsnettverk gjennom dialogkonferanse/ressurspersoner.
Litteratursøket etter systematiske oversikter ble utført i september 2011. Søk på relevante norske og internasjonale hjemmesider etter rapporter om læringsnettverk ble gjennomført i løpet av juni og august 2011og avsluttet 31. august.
Resultat
Vi identifiserte til sammen 113 referanser. 88 av disse var resultat av systematiske søk. I tillegg fant vi 24 norske rapporter og en vitenskaplig artikkel. Av de 88 referansene ble to vurdert som potensielt relevante og bestilt i fulltekst. Begge to oppfylte inklusjonskriteriene. Den ene av disse to systematiske oversiktene, Schouten et. al 2008: Evidence for the impact of quality improvement collaboratives: systematic review, svarte på inklusjonskriteriene direkte; hvordan læringsnettverk påvirker kvalitetsforbedring i helsetjenesten generelt.
Den andre systematiske oversikten, Fung-Kee-Fung et. al 2009: Regional Collaborations as a Tool for Quality Improvements in Surgery, vurderte effekten av læringsnettverk spesifikt opp mot kvalitetsforbedring i kirurgisk praksis. Valget om inkludering ble tatt på bakgrunn av hensikten med prosjektet; samle inn så mye kunnskap som mulig om bruken av læringsnettverk uavhengig av hvilke områder som står i fokus i det enkelte nettverk.
Supplerende søk i Medline resulterte i en systematisk oversikt som ser på effekten av å lære opp helsepersonell i kvalitetsforbedring, Boonyasai et. al 2007: Effectiveness of Teaching Quality Improvement to Clinicians. Denne oversikten ble inkludert fordi opplæring i kvalitetsforbedring og bruk av metoder og verktøy står sentralt i mange læringsnettverk. Supplerende søk på hjemmesiden til tidsskriftet Implementation Science førte til funnet av en systematisk oversikt fra 2011 som evaluerer den påvirkningen forbedringsteam, både enkeltstående og i nettverk, har på kvalitet og pasientsikkerhet i akutt behandling, White et. al 2011: What is the value and impact of quality and safety teams? A scoping review. De inkluderte systematiske oversiktene var av moderat kvalitet.
Forskningen viser en positiv, men begrenset effekt av å organisere forbedringsarbeidet i læringsnettverk. Muligheten er derfor til stede for at deltakelse i slike nettverk kan bidra til god kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. På grunn av svakheter ved studiene kan man ikke fastslå om de rapporterte forbedringene kommer som et resultat av deltakelse i læringsnettverk eller skyldes andre faktorer. På bakgrunn av denne forskningen kan derfor ikke effekten av å igangsette slike nettverk forutsies med stor sikkerhet.
En gjennomgang av evalueringsrapporter fra læringsnettverk i Norge og andre land tyder på at deltakelse har økt kvaliteten på tjenestene. I enkelte rapporter underbygges dette med før - og ettermålinger som viser til dels store forbedringer. Samtidig er det vanskelig å finne dokumentasjon som viser om forbedringene skyldes deltakelse i læringsnettverk og ikke andre faktorer. Erfaringer viser også at deltakere i læringsnettverk opplever faglig og organisatorisk utvikling, større forståelse for hverandres profesjon, og at deltakelse skaper grobunn for økt samhandling med andre organisasjoner.
Diskusjon
Samhandlingsreformen som trer i kraft i 2012 legger sterke føringer for økt samhandling i helse- og omsorgstjenesten til beste for brukerne. I tillegg utfordres individfokuset på kompetanseutvikling; utdanning og opplæring av personell må i større grad tilpasses målene i samhandlingsreformen. Budskapet understrekes av Verdens helseorganisasjon (WHO) i “Framework for Action on Interprofessional Education and Collaborative Practice”. Hovedfokuset i kompetanseutvikling må være på samhandling; hvordan ulike profesjoner og organisasjoner kan og må jobbe sammen med brukere/pasienter og deres pårørende for å sikre tjenester av høy kvalitet. Disse føringene gir samhandling en ideologisk overbygning slik at det blir en verdi i seg selv. I læringsnettverk kombineres felles kompetanseutvikling på tvers av fag, profesjon og organisasjon med opplæring i systematisk forbedringsarbeid. Slike nettverk kan derfor langt på vei synes å oppfylle de nye kravene til kompetanseutvikling; fra individfokus til felles kompetanseutvikling på tvers.
Utfordringene med læringsnettverk som er løftet frem, for eksempel at eventuelle forbedringer ikke dokumenteres, at team dropper ut underveis i prosessen, at det kan være kostbart, at det kan synes som om det er mangler når det gjelder planlegging og forankring før oppstart og i gjennomføringsfasen, samt at det ikke kan dokumenteres at forbedringene vedlikeholdes over tid, er alle faktorer som det er mulig å gjøre noe med. Dette kan blant annet gjøres ved hjelp av de suksesskriteriene som er identifisert: Lederforankring, eierskap til prosessen, utvikling av tillit på tvers av individer, profesjoner og organisasjoner, tilgangen på nøyaktige og komplette data, en infrastruktur som støtter nettverkene, tilgjengelige eksperter og tilgang til beste praksis på området.
Konklusjon
Forskning fra systematiske oversikter viser at læringsnettverk kan ha en positiv, men begrenset effekt på kvalitetsforbedring. Muligheten er derfor til stede for at deltakelse kan bidra til økt kvalitet i helsetjenesten. Erfaringer både fra Norge og andre land kan tyde på at deltakelse i læringsnettverk har økt kvaliteten på tjenestene. I enkelte evalueringsrapporter underbygges dette med målinger som viser til dels store forbedringer. Deltakere i læringsnettverk gir blant annet uttrykk for en opplevelse av faglig og organisatorisk utvikling, større forståelse for hverandres profesjon, og at deltakelse skaper grobunn for økt samhandling med andre organisasjoner. Samtidig er det vanskelig å finne dokumentasjon som viser om forbedringene skyldes deltakelsen i seg selv, eller andre faktorer. Planlegging og gjennomføring av læringsnettverk bør bygge på den forskningen og erfaringen som finnes når det gjelder suksesskriterier. Læringsnettverk som settes i gang bør følges av forskning eller evalueres grundig.
Behov for videre forskning
Deltakelse i læringsnettverk kan kreve store investeringer både av tid og ressurser. Dette tilsier at mer forskning er ønskelig: Hvilke mekanismer er ansvarlig for hvilken effekt? Er det spesielle elementer som må være på plass for å øke mulighetene til å oppnå forbedringer gjennom læringsnettverk? Virker læringsnettverk for noen organisasjoner og ikke for andre? Nye studier for å finne effekten av læringsnettverk må designes på en slik måte at de forhindrer de metodologiske svakhetene som mange av de foreliggende studiene har.