Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Intermediære enheter og ”hjemmesykehus” ved behandling av pasienter med akutt KOLS-forverring »

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Intermediære enheter og ”hjemmesykehus” ved behandling av pasienter med akutt KOLS-forverring

Systematisk oversikt

Intermediære enheter og ”hjemmesykehus” ved behandling av pasienter med akutt KOLS-forverring

Publisert Oppdatert

Denne systematiske oversikten er tenkt som dokumentasjonsgrunnlag for nasjonale faglige retningslinjer for pasienter med KOLS.

Denne systematiske oversikten er tenkt som dokumentasjonsgrunnlag for nasjonale faglige retningslinjer for pasienter med KOLS.


Om publikasjonen

  • Utgitt: 2011
  • Av: Kunnskapssenteret
  • Forfattere: Jeppesen E, Brurberg KG, Lidal IB, Holte HH, Vist GE.
  • ISSN elektronisk: 1890-1298
  • ISBN elektronisk: 978-82-8121-402-6
Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Bakgrunn
Mer enn 200 000 voksne personer i Norge har i dag kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og det anslås at over 20 000 har alvorlig grad av denne sykdommen. Personer med KOLS kan få akutte forverringer som krever spesialisert medisinsk behandling.

Oppdrag
Kunnskapssenteret fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å sammenfatte
dokumentasjon av effekter av behandling i intermediære enheter eller i ”hjemmesykehus” (hospital at home) sammenlignet med ordinær sykehusbehandling for pasienter med akutt KOLS- forverring.  Denne systematiske oversikten er tenkt som dokumentasjonsgrunnlag for nasjonale faglige retningslinjer for pasienter med KOLS.

Hovedfunn

  • Behandling av pasienter med akutt forverring av KOLS i ”hjemmesykehus” fører trolig til færre reinnleggelser sammenlignet med pasienter som er innlagte for konvensjonell behandling i sykehus.
  • Behandling av pasienter med akutt forverring av KOLS i ”hjemmesykehus” tenderte mot en reduksjon i risiko for død sammenlignet med behandling i sykehus, men forskjellen nådde ikke statistisk signifikans.
  • Det er usikkert om behandling av akutt forverring av KOLS i ”hjemmesykehus” fører til forskjell i grad av tilfredshet hos pasienter og pårørende sammenlignet med innleggelse i sykehus.
  • Det mangler kontrollerte studier om effekt av bruk av intermediær-avdelinger eller observasjonsposter til pasienter med akutt forverring av KOLS.

Sammendrag

Bakgrunn
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en samlebetegnelse for flere nært beslektede sykdommer der fellestrekket er irreversibel nedsatt lungefunksjon og luftstrømsobstruksjon. Per i dag har mer enn 200 000 nordmenn KOLS, og det anslås at over 20 000 har utviklet alvorlig KOLS-sykdom. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har stipulert at KOLS vil bli å finne på listen over de seks hyppigste dødsårsakene i verden innen 2020. KOLS utgjør en stor utfordring for helsevesenet, og det er viktig å finne frem til tiltak som fremmer effektiv forebygging og behandling.

Akutt KOLS-forverring er blant de hyppigste årsakene til innleggelse ved norske sykehus, men alvorlighetsgraden av den akutte forverringen varierer. Noen av disse pasientene har derfor ikke behov for høyspesialisert oppfølging på sykehus, samtidig som de er for syke til å klare seg selv i hjemmet. I slike situasjoner kan opphold på intermediære enheter og observasjonsposter eller behandling i ”hjemmesykehus” være gode alternativer til innleggelse i høyspesialiserte sykehusavdelinger.  

”Hjemmesykehus” innebærer at pasienter som vanligvis behandles i sykehus får behandling hjemme. Behandling og oppfølging kan eksempelvis omfatte regelmessige hjemmebesøk av kvalifisert helsepersonell og telefonkontakt. Innføring av ”hjemmesykehus” kan potensielt øke pasienttilfredsheten og redusere behandlingskostnadene uten at kliniske utfall påvirkes i negativ retning. I denne rapporten ønsker vi å oppsummere hvordan bruk av intermediære enheter, observasjonsposter og ”hjemmesykehus” påvirker følgende kliniske utfallsmål: risiko for reinnleggelse, dødelighet, tilfredshet, lungefunksjon (FEV1), livskvalitet og direkte kostnader.

Metode
Vi har utarbeidet en systematisk kunnskapsoversikt som omfatter to hovedspørsmål. Det første spørsmålet vurderte effekten av ”hjemmesykehus” for pasienter med akutt KOLS-forverring. I det andre spørsmålet vurderte vi effekten av intermediære enheter og observasjonsposter for pasienter med akutt KOLS-forverring. For begge spørsmålene søkte vi etter systematiske oversikter og enkeltstudier i relevante bibliografiske databaser. To personer gjennomgikk alle titler og sammendrag og valgte ut artikler uavhengig av hverandre. Vi kvalitetsvurderte relevante artikler ved bruk av sjekklister, ekstraherte data og graderte kvaliteten på den samlede dokumentasjonen, og der det var mulig ble resultatene slått sammen i meta-analyser. Vi oppsummerte studier som oppga kostnader som utfallsmål, men vi utførte ikke egne kostnadsanalyser.

Resultat

”Hjemmesykehus”
Vi identifiserte totalt 2 423 referanser. Etter vurdering ble 21 randomiserte kontrollerte studier og syv systematiske oversikter vurdert som relevante. Vi inkluderte en systematisk oversikt som vi oppdaterte, samt to randomiserte kontrollerte studier. Den samlede dokumentasjonen som ser på effekt av behandling av akutte KOLS-forverringer i ”hjemmesykehus” omfatter åtte randomiserte kontrollerte studier, alle vurdert å ha lav risiko for systematisk feil. Studiepopulasjon var pasienter med akutt forverring av KOLS som henvendte seg til akuttmottak. Én av fire KOLS-pasienter som ankommer akuttmottaket kan potensielt behandles hjemme. Effektestimatene antyder at pasienter med akutt forverring av KOLS som ble behandlet i ”hjemmesykehus” har trolig en statistisk signifikant reduksjon i antall reinnleggelser sammenlignet med de som blir behandlet i sykehus (p=0,04). Behandling av pasienter med akutt forverring av KOLS i ”hjemmesykehus” tenderte mot en reduksjon i risiko for død sammenlignet med behandling i sykehus, men forskjellen nådde ikke statistisk signifikans (p=0,o7). Det er usikkert om både KOLS-pasienter og pårørende er mer tilfredse med ”hjemmesykehus” sammenlignet med ordinær innleggelse. Dokumentasjonen for dette utfallet er av lav kvalitet. For utfall som helserelatert livskvalitet, lungefunksjon (FEV1) og direkte kostnader fant vi ingen forskjell eller små forskjeller i favør av hjemmebehandling, men også for disse utfallene er dokumentasjonsstyrken svak.

Intermediære enheter og observasjonsposter
Ingen studier tilfredsstilte våre inklusjonskriterier når det gjaldt å evaluere effekt av bruk av intermediæravdelinger eller observasjonsposter til pasienter med akutt forverring av KOLS. Dette ble resultatet etter at vi søkte etter systematiske oversikter, randomiserte kontrollerte studier, ikke-randomiserte kontrollerte studier, prospektive observasjonsstudier med kontrollgruppe, og avbrutte tidsseriestudier.

Diskusjon
Tradisjonelt sett er behandling i en ordinær sengepost en sentral del av et vanlig
pasientforløp ved akutt forverring av KOLS. Dersom omsorg og behandling forflyttes til et annet nivå i helsetjenesten, er det nødvendig å se på konsekvensene av dette. Vi har inkludert studier fra ulike land, og kvaliteten på dokumentasjonen var høy til moderat for viktige utfall som risiko for reinnleggelse i sykehus og dødelighet. Tre av de inkluderte studiene viser til at behandling i ”hjemmesykehus” er kostnadsbesparende sammenlignet med behandling i sykehus. At resultatene bare er appliserbare på en liten andel av de pasientene som presenterer seg med KOLS-forverring (~25 %) er en viktig faktor dersom implementering vurderes. Av medisinske grunner blir ikke hjemmebehandling ansett som en aktuell behandlingsform for storparten av pasientene med KOLS forverringer. 

Nye norske studier er underveis og vil kunne gi et bedre bilde av effekten av disse måtene å organisere behandlingstilbudet på i Norge.

Konklusjon
Behandling av pasienter med akutt forverring av KOLS i ”hjemmesykehus” tenderte mot en reduksjon i risiko for død sammenlignet med behandling i sykehus, men forskjellen nådde ikke statistisk signifikans. Når det gjelder antall reinnleggelser er det en liten, men signifikant effekt på reduksjon av reinnleggelser hos pasientgruppen som ble behandlet hjemme. Det er usikkert om behandling i ”hjemmesykehus” gir en forskjell i helserelatert livskvalitet og om pasient og pårørende er fornøyde med å bli behandlet i ”hjemmesykehus” sammenlignet med ordinær innleggelse i sykehus.

For helserelatert livskvalitet, lungefunksjon (FEV1) og direkte kostnader fant vi ingen forskjell eller små forskjeller i favør av hjemmebehandling, men for disse utfallene er dokumentasjonsstyrken svak. 

Vi har ingen dokumentasjon for å vurdere effekt av intermediære enheter eller observasjonsposter ved behandling av pasienter med akutt forverring av KOLS.

Det er behov for flere studier for å vurdere kostnadseffektiviteten av behandling i ”hjemmesykehus” for utvalgte pasienter med akutt forverring av KOLS. Det er behov for flere studier for å se på effekt av behandling i intermediærenheter eller observasjonsposter for pasienter med forverring av KOLS.