Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Hverdagsbeskrivelser fra norske sykehus. Resultater etter en landsomfattende undersøkelse blant sykepleiere i 2009»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Hverdagsbeskrivelser fra norske sykehus. Resultater etter en landsomfattende undersøkelse blant sykepleiere i 2009

Rapport

Hverdagsbeskrivelser fra norske sykehus. Resultater etter en landsomfattende undersøkelse blant sykepleiere i 2009

Publisert Oppdatert

Personell er den viktigste innsatsfaktoren i sykehus, og prognoser tyder på at det vil bli en utfordring å balansere tilbud og etterspørsel i årene som kommer. Publikasjonen beskriver resultater fra en multinasjonal tverrsnittsundersøkelse som høsten 2009 samlet opplysninger av flere typer: sykehusprofil, pasientresultater og surveydata fra sykepleiere.

Personell er den viktigste innsatsfaktoren i sykehus, og prognoser tyder på at det vil bli en utfordring å balansere tilbud og etterspørsel i årene som kommer. Publikasjonen beskriver resultater fra en multinasjonal tverrsnittsundersøkelse som høsten 2009 samlet opplysninger av flere typer: sykehusprofil, pasientresultater og surveydata fra sykepleiere.


Om rapporten

  • Utgitt: 2011
  • Forfattere: Sjetne, IS.
  • ISBN elektronisk: 978-82-8121-422-4

Hovedbudskap

Bakgrunn
Personell er den viktigste innsatsfaktoren i sykehus, og prognoser tyder på at det vil bli en utfordring å balansere tilbud og etterspørsel i årene som kommer. Det vil bli enda mer nødvendig med god forvaltning av personellressurser for å sikre pasientene god og trygg behandling og best mulig utnytting av fellesskapets ressurser. 

Et EU-finansiert internasjonalt prosjekt kalt "RN4CAST: Nurse forecasting in Europe" har som mål å utvikle kunnskap for bedre forvaltning av ressursene ved å studere sykepleiere som yrkesgruppe i somatiske sykehus i Norge og elleve andre europeiske land. Norsk Sykepleierforbund tok initiativ til at Norge deltar i undersøkelsen, med selvstendig finansiering. Sykepleierforbundet inviterte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten til å være ansvarlig for forskningsdelen av den norske undersøkelsen.

Metode
Prosjektet er en multinasjonal tverrsnittsundersøkelse som høsten 2009 samlet opplysninger av flere typer: sykehusprofil (for eksempel sengetall og antall døgnopphold), pasientresultater og surveydata fra sykepleiere.

Resultat
Det ble distribuert 9548 spørreskjema til sykepleiere ved 302 poster ved 35 sykehus. Svarprosenten i surveyen som helhet var 57, og svarerne jobbet ved intensiv- eller overvåkingsposter (n=1703) og kirurgiske og medisinske sengeposter (n=3752). Resultatene viser at det er store forskjeller mellom norske sykehus med tanke på hvordan sykepleierne beskriver organisasjonene de arbeider i og kvaliteten ved arbeidet som blir utført.

Kommentar
Personell er den viktigste innsatsfaktoren i sykehus når det gjelder kostnader og sannsynligvis også for kliniske resultater og pasientsikkerhet. En sentral tanke innenfor kvalitetsutvikling er at der hvor kvaliteten varierer, er det noen som har mulighet til å forbedre seg. Kunnskapen innenfor personellforvaltning, med gyldighet i en norsk kontekst, er imidlertid mangelfull, og det er behov for metodeutvikling og mer forskning. Bedre kunnskap og metoder vil gjøre sykehusene bedre i stand til å beskrive, sammenlikne og følge utviklingen over tid på dette viktige området.

Sammendrag

Bakgrunn

Personell er den viktigste innsatsfaktoren i sykehus, og prognoser tyder på at det vil bli en utfordring å balansere tilbud og etterspørsel i årene som kommer. Det vil bli enda mer nødvendig med god forvaltning av personellressurser for å sikre pasientene god og trygg behandling og best mulig utnytting av fellesskapets ressurser.

Et EU-finansiert internasjonalt prosjekt kalt”RN4CAST: Nurse forecasting in Europe” har som mål å utvikle kunnskap for bedre forvaltning av ressursene ved å studere sykepleiere som yrkesgruppe i somatiske sykehus i Norge og elleve andre europeiske land.

Norsk Sykepleierforbund tok initiativ til at Norge deltar i undersøkelsen, med selvstendig finansiering. Sykepleierforbundet inviterte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten til å være ansvarlig for forskningsdelen av den norske undersøkelsen.

Metode

Prosjektet er en multinasjonal tverrsnittsundersøkelse som høsten 2009 samlet opplysninger av flere typer: Sykehusprofil (for eksempel sengetall og antall døgnopphold), pasientresultater og surveydata fra sykepleiere. Alle land har fulgt samme framgangsmåte og brukt de samme spørreskjemainstrumentene, som The Nursing Work Index (NWI) med skalaer som beskriver ulike sider ved organisasjonen sykepleierne arbeider i, og utvalgte spørsmål fra Hospital Survey on Patient Safety Culture (HSOPSC).

Dette notatet presenterer beskrivende statistikk basert på resultater fra sykepleiersurveyen i Norge. Sykepleiernes beskrivelse av forhold ved arbeidsplassen, kvalitet og pasientsikkerhet, bemanning og egen utdanning og erfaring ble samlet inn ved bruk av spørreskjema. Datamaterialet blir også brukt i analyser med sikte på publisering i vitenskapelige tidsskrifter.

Resultat

Det ble distribuert 9548 spørreskjema til sykepleiere ved 302 poster ved 35 sykehus eller behandlingssteder. Svarprosenten i surveyen som helhet var 57, og svarerne jobbet ved intensiv- eller overvåkingsposter (n=1703) og kirurgiske og medisinske sengeposter (n=3752).

  • I Norge sett under ett var 79 % av sykepleierne ganske eller veldig fornøyd med sin nåværende jobb. Blant sykehusene varierte dette fra 93 til 51 %. 
  • I landet sett under ett beskrev 71 % av sykepleierne arbeidsmiljøet sitt generelt som bra eller utmerket. Dette varierte blant sykehusene fra 90 til 37 %. 
  • I landet som helhet svarte 25 % av svarerne at de kunne tenke seg å slutte, med sykehusvis variasjon fra 65 til 12 %. 
  • Kvaliteten på sykepleien på postene ble karakterisert som bra eller utmerket av 88 % av sykepleierne, med sykehusvis variasjon fra 96 til 61 %.
  • 16 % mente at kvaliteten på pleie og behandling var blitt bedre i løpet av det siste året, 57 % mente kvaliteten var uendret og 27 % mente den var blitt dårligere, det siste varierte sykehusvis fra 88 til 7 %. 
  • Drøyt 5 % betegnet pasientsikkerheten i sin avdeling som generelt dårlig eller meget dårlig, dette varierte blant sykehusene mellom 31 og 0 %. 
  • Sykepleierne beskrev det kliniske, daglige samarbeidsmiljøet som godt, og de organisatoriske rammene for yrkesgruppen som mindre gode. 
  • Også om pasientsikkerhetsaspekter var sykepleiernes beskrivelser mest positive når det gjaldt helt lokale forhold og mer kritiske når det gjaldt forhold lenger opp i sykehusorganisasjonen.  
  • En rekke spørsmål som handlet om ”din siste vakt” ga resultater som viser til dels stor variasjon med tanke på organisering av arbeidet og hvilke aktiviteter som ble utført. 
  • De norske resultatene kommer godt ut av de høyst foreløpige sammenlikningene med de øvrige landenes resultater.

Sluttkommentarer

Det store omfanget ved denne undersøkelsen er en styrke, idet man kan studere svært mange sykehus, avdelinger og poster som er beskrevet på samme måte til samme tid. At undersøkelsen er internasjonal, har medført enkelte metode-kompromisser. Dertil har survey som metode kjente svakheter i seg selv. På den andre siden var andre datakilder enn sykepleierne selv lite eller ikke tilgjengelige.

Resultatene viser at det er store forskjeller mellom norske sykehus med tanke på hvordan sykepleierne beskriver organisasjonene de arbeider i og kvaliteten ved arbeidet som blir utført. En sentral tanke innenfor kvalitetsutvikling er at der hvor kvaliteten varierer, er det noen som har mulighet til å forbedre seg.

Et første steg på veien til bedre kunnskap har vært å observere variasjonen med pålitelige metoder. Neste steg er å forstå variasjonen. De norske dataene som er samlet inn, skal brukes videre i vitenskapelige analyser som kombinerer enkeltopplysninger, trekker inn data fra andre tilgjengelige kilder og gir et mer utfyllende bilde av den komplekse virkeligheten i sykehusene enn det som er presentert i dette notatet.

Personell er den viktigste innsatsfaktoren i sykehus når det gjelder kostnader og sannsynligvis også for kliniske resultater og pasientsikkerhet. Det er et tankekors at  man ved innføring eller utfasing av intervensjoner og legemidler stiller krav om grundig og åpen dokumentasjon av effekt og kostnad, mens beslutninger knyttet til personellforvaltning i stor grad er basert på tradisjon og antakelser. Kunnskapen på området, med gyldighet i en norsk kontekst, er mangelfull, og det er behov for metodeutvikling. Denne undersøkelsen vil forhåpentlig bli et verdifullt bidrag i så måte.