Systematisk oversikt
Effekter av vitaminer, fettsyrer, mineraler og andre kosttilskudd på schizofrenisymptomer hos mennesker med schizofreni
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Det er stor vitenskapelig uenighet om betydningen av kosttilskudd for psykisk helse og psykiske lidelser. Har kosttilskudd (kanskje i megadoser) effekt på symptomer og konsekvenser av schizofreni?
Hovedbudskap
Det er stor vitenskapelig uenighet om betydningen av kosttilskudd for psykisk helse og psykiske lidelser. Har kosttilskudd (kanskje i megadoser) effekt på symptomer og konsekvenser av schizofreni?
Vi vurderte kritisk randomiserte kontrollerte studier med tilskudd av vitaminer, fettsyrer og andre kosttilskudd gitt til pasienter diagnostisert med schizofreni. Primærutfallsmålet var symptomer på schizofreni.
Vi vurderte dokumentasjonen til å være av lav eller svært lav kvalitet. Det er derfor vanskelig å trekke sterke konklusjoner om effekter av vitaminer, fettsyrer, mineraler og andre kosttilskudd på symptomer på schizofreni. Dokumentasjonen viser følgende:
- Vitamin C og omega-3-fettsyren EPA har muligens en gunstig effekt på schizofrenisymptomer (lav kvalitet på dokumentasjonen)
- Vitamin B6 og omega-3-fettsyren DHA har muligens ingen effekt på schizofrenisymptomer (lav kvalitet på dokumentasjonen)
- Vi er usikre på effekten av omega-6-fettsyren GLA og vitamin E på schizofrenisymptomer (svært lav kvalitet på dokumentasjonenen)
- Ingen studier om mineraler oppfylte våre inklusjonskriterier
Pasientene i de fleste studiene hadde få symptomer på grunn av antipsykotiske medisiner. Det var derfor vanskelig å oppnå stor forbedring, og dette kan ha ført til underestimering av effektene.
Manglende dokumentasjon på effekt er ikke det samme som dokumentasjon på manglende effekt.
Risikoen for uønskede effekter av tilskuddene er usikker. Noen uønskede effekter har blitt rapportert, men vi kunne ikke avgjøre hvorvidt disse var forårsaket av tilskuddene.
De inkluderte studiene tilbød ikke den sterkt individualiserte langtidsbehandlingen som typisk blir gitt innenfor ortomolekylær medisin.
Sammendrag
Bakgrunn
Det er stor vitenskapelig uenighet om betydningen av riktig ernæring når det gjelder psykisk helse og psykiske lidelser. Helsedirektoratet bestilte en oppsummering av tilgjengelig forskning på effekter av kosttilskudd for mennesker med psykiske lidelser. Denne rapporten tar for seg effekter på schizofrenisymptomer hos personer med schizofreni.
Problemstilling
Har tilskudd (kanskje i megadoser) en effekt på symptomer og konsekvenser av schizofreni? Vi har i denne rapporten samlet inn, kritisk vurdert og sammenstilt den tilgjengelige kunnskapen fra kliniske studier om effektene av tilskudd på schizofrenisymptomer hos personer med schizofreni eller schizoaffektiv lidelse. Oversikten er del av et større prosjekt om kosttilskudd ved psykiske lidelser.
Metode
Vi søkte systematisk etter randomiserte kontrollerte studier i Cochrane Library, Medline, Embase og PsycINFO fram til september 2010. I tillegg lette vi gjennom referanselistene i inkluderte studier og oversikter og håndsøkte alle numrene av Journal of Orthomolecular Medicine (1967-2007). Vi lette også gjennom boken “Nutritional Influences on Mental Illness” av Melvyn R. Wehrbach. Inklusjonskriterier var personer som var diagnostisert med schizofreni eller schizoaffektiv lidelse og som mottok kosttilskudd i form av vitaminer, mineraler, fettsyrer eller andre tilskudd med mulig effekt på symptomer ved schizofreni. Utfallsmål var Brief Psychiatric Rating Scale (BPRS) og Positive and Negative Symptoms Scale (PANSS) pluss andre mål på alvorlighetsgrad av schizofreni. Positive symptomer er slike som de fleste individer normalt ikke opplever, men som er til stede hos mennesker med schizofreni, som vrangforestillinger, forstyrrelser av tanker og tale samt hallusinasjoner. Negative symptomer omfatter mangel på normale emosjonelle responser eller på andre tankeprosesser. De inkluderer vanligvis avflating og sløvhet i affekter og emosjoner i form av ordfattigdom, manglende evne til å oppleve glede, manglende ønske om å forme relasjoner og manglende motivasjon.
Vi brukte Cochrane Collaboration sitt verktøy for å vurdere risiko for systematiske feil og graderte dokumentasjonen ved hjelp av GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development, and Evaluation). Resultater ble presentert som forest plots, og meta-analyser ble brukt når to eller flere studier hadde undersøkt det samme tilskuddet og brukt det samme utfallsmålet.
Resultat
Vi inkluderte 33 randomiserte kontrollerte studier publisert mellom 1957 og 2008. De studerte vitamin B, C, E, fettsyrer og andre tilskudd (mianserin, benzopyron). Hovedresultatene er listet opp nedenfor:
- Vitamin C og omega-3-fettsyren EPA har muligens en gunstig effekt på schizofrenisymptomer (lav kvalitet på dokumentasjonen)
- Vitamin B6 og omega-3-fettsyren DHA har muligens ingen effekt på schizofrenisymptomer (lav kvalitet på dokumentasjonen)
- Vi er usikre på effekten av omega-6-fettsyren GLA og vitamin E på schizofrenisymptomer (svært lav kvalitet på dokumentasjonenen)
- Ingen studier om mineraler oppfylte våre inklusjonskriterier
Risikoen for uønskede effekter av kosttilskuddene er usikker. Noen uønskede effekter har blitt rapportert, men vi kunne ikke avgjøre hvorvidt disse var forårsaket av tilskuddene.
Diskusjon
Vi har oppsummert dokumentasjonen for mulige effekter av kosttilskudd på symptomer på schizofreni hos mennesker som er diagnostisert med schizofreni eller schizoaffektiv lidelse. Vi søkte etter randomiserte, placebo-kontrollerte studier som hadde fulgt instruksjonene beskrevet av tilhengerne av ortomolekylær psykiatri. De 33 inkluderte studiene i vår oversikt hadde en varighet på behandlingen fra fem dager til to år. Bare tre studier brukte individuelle doser av tilskudd, og bare syv studier gav mer enn ett tilskudd. Oppsummert så gav de fleste studiene bare ett kosttilskudd i den samme dosen til alle deltakerne uavhengig av deres individuelle behov, og varigheten av behandlingen kan ha vært for kort i mange av studiene.
Bare 20 av de 33 studiene ble identifisert gjennom de elektroniske søkene. Resten av studiene fant vi i boken av Wehrbach (n=4), i oversikten av Kleijnen (n=4), gjennom personlig kontakt med forfattere (n=2) og fra referanselister (n=3). Dette kan indikere at mye av litteraturen på feltet ikke publiseres i tidsskrifter som er indeksert i de vanlige elektroniske litteraturdatabasene. Håndsøket i Journal of Orthomolecular Medicine resulterte ikke i flere studier. Vi kan ha gått glipp av noen studier fordi de er vanskelige å finne og få tak i.
Det er få studier på hvert kosttilskudd, og studiene er oftest veldig små. Mange av studiene er gamle. Pasientene i de fleste studiene hadde få symptomer på grunn av antipsykotiske medisiner. Det var derfor vanskelig å oppnå stor forbedring, og dette kan ha ført til underestimering av effektene.
Vi har ikke tilstrekkelig informasjon til å vurdere risikoen for uønskede virkninger.
De inkluderte studiene tilbød ikke den sterkt individualiserte langtidsbehandlingen som typisk blir gitt innenfor ortomolekylær medisin.