Systematisk oversikt
Effekten av tilrettelagt dagsentertilbud til personer med demens
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har oppsummert tilgjengelig forskning om hvilken effekt tilbud om tilrettelagt dagaktivitet har på å forebygge eller å utsette innleggelse i institusjon og om det har effekt på blant annet funksjonsnivå og livskvalitet.
Hovedbudskap
Bakgrunn
Det er beregnet at cirka 68 000 personer med demens i Norge i 2010. Minst halvparten av alle med demens i Norge bor i eget hjem. Et av hovedsatsingsområdene i demensomsorgen er å etablere tilrettelagte dagaktivitetstilbud for disse.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har oppsummert tilgjengelig forskning om hvilken effekt tilbud om tilrettelagt dagaktivitet har på å forebygge eller å utsette innleggelse i institusjon og om det har effekt på blant annet funksjonsnivå og livskvalitet.
Hovedfunn
Vi inkluderte åtte studier. De viste inkonsistente resultater og alle konklusjoner er basert på funn fra studier med lav eller svært lav kvalitet. Resultatene må derfor tolkes med stor forsiktighet.
Det er usikkert om bruk av tilrettelagt dagaktivitetstilbud for personer med demens kan bidra til utsettelse av innleggelse i sykehjem/sykehus (to studier – lav/svært lav kvalitet).
Vi kan ikke konkludere sikkert, men tilrettelagt dagaktivitetstilbud kan bidra til:
- noe lavere forekomst av atferdsproblemer (fem studier – svært lav kvalitet)
- mindre belastning for pårørende (tre studier – svært lav kvalitet)
- mindre bruk av medikamenter av typen psykofarmaka (én studie – svært lav kvalitet)
Det ser ikke ut til at tilrettelagt dagaktivitetstilbud påvirker funksjonsnivået til personer med demens.
Vi kan ikke besvare spørsmålet om kostnader knyttet til tilbudet.
Sammendrag
Bakgrunn
Ett av hovedsatsingsområdene for Demensplan 2015 er å etablere tilrettelagte dagaktivitetstilbud for personer med demens. Demens er en progredierende tilstand, noe som innebærer at den som rammes vil utvikle økende grad av funksjonssvikt, og til slutt bli helt avhengig av hjelp. Det finnes i dag ingen helbredende behandling, selv om demensmedisiner antas å kunne bedre enkelte symptomer i noen tid hos en del personer med demens av Alzheimers type. Minst halvparten av alle mennesker med demens i Norge bor i eget hjem. Familien er i de fleste tilfeller den viktigste medhjelper til personer med demens så lenge vedkommende er hjemmeboende. Familiemedlemmer er utsatt for store belastninger med å gi praktisk hjelp og ivareta omsorgsoppgaver, og familiens sosiale liv blir berørt. De fleste personer med demens vil være avhengige av tilrettelagte omsorgstjenester, og er i dag den største diagnosegruppen blant brukerne av de kommunale omsorgstjenestene.
Hensikten med denne rapporten er å besvare følgende spørsmål: For hjemmeboende personer med demens, hva er effekten av et tilrettelagt dagaktivitetstilbud med tanke på å forebygge eller utsette institusjonsinnleggelser? Hva er effekten av tilrettelagt dagaktivitetstilbud sammenliknet med ingen dagaktivitetstiltak eller sammenlignet med dagtilbud som ikke er tilrettelagt for personer med demens på ulike effektmål og livskvalitet for personer med demens og for pårørende? Hva er kostnadene for tilrettelagte dagaktivitetstilbud for personer med demens for kommunene?
Metode
Vi laget en systematisk oversikt. Vi søkte i juni 2010 etter litteratur i følgende databaser: AMED, British nursing index, Medline, EMBASE, PsycINFO, Cochrane Library, CRD, Social Services Abstracts, SveMed og ISI. Vi gjennomgikk også referanselister og kontaktet eksperter i Norge.
Vi brukte følgende inklusjonskriterier:
Populasjon: personer med demens som bor hjemme eller i omsorgsbolig
Tiltak: tilrettelagt dagtilbud og aktiviteter på dagsenter
Sammenligning: ikke dagsenter eller ikke tilrettelagt dagaktivitet for personer med demens
Utfall/Effektmål: for personer med demens : innleggelsesrate på sykehjem eller sykehus, kognitiv funksjon, funksjonsnivå, brukertilfredshet, atferds- og psykiske (emosjonelle) forstyrrelser, livskvalitet, sosial aktivitet.
For pårørende : omsorgsbyrde og brukertilfredshet.
Kostnader.
For studiedesign var inklusjonskriteriene: systematiske oversikter av høy kvalitet og
enkeltstudier med følgende design; randomiserte eller klyngerandomiserte studier, prospektive kontrollerte studier og helseøkonomiske analyser.
To personer gikk gjennom alle titler og sammendrag og valgte ut artikler uavhengig av hverandre. Vi kvalitetsvurderte relevante artikler ved hjelp av sjekkliste for å vurdere risiko for systematiske feil, ekstraherte data og graderte kvaliteten på den samlede dokumentasjonen. Vi utførte ikke egne kostnadsanalyser.
Resultat
Vi identifiserte totalt 1754 unike referanser og inkluderte to randomiserte kontrollerte studier og seks prospektive kontrollerte studier med til sammen 990 deltakere. Studiene var utført i Nederland, USA, Japan, Italia, Sverige, Norge og Tyskland. De er publisert i tidsrommet 1989 til 2008. Oppfølgingstiden i inkluderte studier varierte fra to måneder til ett år. Det var stor risiko for systematiske feil i alle inkluderte studier. Det var særlig allokeringsskjevhet og ulikheter ved baseline i gruppene som ble sammenliknet. Ingen studier oppga at forsker som målte effekter var blindet for hvilken gruppe studiedeltakerne var allokert til. For alle utfall var dokumentasjonsgrunnlaget av lav eller svært lav kvalitet.
For personer med demens ble kognitiv funksjon vurdert i totalt sju studier. Det var ikke signifikant effekt på kognitiv funksjon ved deltakelse i tilrettelagte dagsenter når dokumentasjonen vurderes samlet. Fem studier vurderte emosjonelle symptomer . To av de ikke-randomiserte studiene fant reduksjon i søvnvansker eller reduksjon i depresjon, hallusinose og andre psykotiske symptomer blant dem som brukte dagsenter, mens de øvrige studiene ikke viste effekt. Bare to av studiene vurderte tilfredshet eller livskvalitet og bare en av disse fant en bedring på subjektivt velbefinnende blant de som brukte dagsenter. Når det gjelder atferdsproblemer var det fem studier som vurderte dette. Bare to av studiene fant lavere forekomst av atferdsproblemer blant brukerne av dagsenter. Effekt på funksjonsnivå , stort sett målt ved hjelp av testing av ”Aktiviteter i dagliglivet” (ADL), var målt i fem studier. Ingen av studiene fant at bruk av tilrettelagt dagsenter har positiv effekt på funksjonsnivå. Bare én studie målte effekt på medisinforbruk av typen psykofarmaka . Denne studien med 60 deltakere viste signifikant lavere forbruk av psykofarmaka i intervensjonsgruppen. To studier vurderte effekten av dagsenter på innleggelse i sykehjem eller bruk av akuttplasser på sykehus . Den norske studien fant redusert bruk av akuttplasser på sykehus, men ingen effekt på bruk av korttids- eller langtidssopphold på sykehjem. Den andre studien (99 deltakere) fant at bruk av dagsenter førte til lavere forbruk av senger i sykehjem.
For pårørende var det tre studier som målte effekten av tilrettelagte dagsenter på belastning og stress . To av disse rapporterte at pårørende opplevde signifikant redusert belastning. Disse studiene målte også effekten på emosjonelle symptomer , men bare én av dem fant signifikant lavere forekomst av depresjon hos pårørende til personer med demens som brukte dagsenter. To studier målte pårørendes tilfredshet, men ingen av studiene fant effekt på pårørendes subjektive velbefinnende.
Når det gjelder kostnader har Socialstyrelsen i Sverige vurdert dette. De erkjenner at det vitenskapelige dokumentasjonsgrunnlaget er svakt og deres anbefalinger om å opprette nye dagsenter baserer seg på konsensus. De hevder at kostnadene for én dag på dagsenter tilsvarer kostnadene for 1-2 timer hjemmetjeneste. De sier at anbefalingene initialt vil øke kostnadene i kommunene. Men de antar at kostnadene minsker på sikt fordi behov for hjemmetjenester og korttidsopphold minsker og behov for spesielt tilrettelagt bolig eller institusjonsopphold skyves fram i tid.
Diskusjon
Samtlige studier har høy risiko for systematiske feil. Dette skyldes først og fremst at det har foregått selvrekruttering til behandlings- og kontrollgruppene. Dette fører til at gruppene som sammenliknes i studiene er ulike ved baseline og dermed kan ha ulik fordeling av prognostiske faktorer noe som kan påvirke resultatene. Likevel var det få studier som viste signifikante positive effekter av tilrettelagte dagsentre på de effektmål vi skulle rapportere. To av studiene var fra Skandinavia, men vi vurderte at alle hadde overføringsverdi til norske forhold. Intervensjonene varierte dog en del, fra terapisesjoner under ledelse av psykolog og integrert familieterapi til enklere tverrfaglige opplegg. Ingen av studiene viste effekt av spesialiserte dagsentra på kognisjon eller ADL funksjon. Dette er ikke uventet, ettersom demenssykdom innebærer progredierende tap av hjerneceller over tid. Imidlertid viste flere av studiene at spesialiserte dagsentre kan ha en gunstig effekt på atferdsproblemer for pasienter med demens. Atferdsproblemer er en av de vanligste årsakene til at personer med demens innlegges i institusjon, og er derfor et klinisk svært relevant effektmål. I tillegg oppleves atferdsproblemer som svært belastende for pårørende til personer med demens. For pårørende kan pasientens deltagelse i dagsenter innebære redusert belastning, trolig først og fremst ved at pårørende får frigjort tid til seg selv mens pasienten er på dagsenteret. Socialstyrelsen i Sverige som har vurdert kostnader ved tilrettelagte dagsenter for personer med demens legger ikke fram kostnadsdata eller kostnadsanalyser så vidt vi kan bedømme.
Konklusjon
Den foreliggende dokumentasjonen viser inkonsistente resultater og alle konklusjoner om effekt av bruk av dagsenter til hjemmeboende personer med demens er basert på funn fra studier med høy risiko for systematiske skjevheter. Dokumentasjonsgrunnlaget har lav eller svært lav kvalitet. Resultatene må derfor tolkes med stor forsiktighet.
Det er usikkert om bruk av tilrettelagt dagaktivitetstilbud for personer med demens kan bidra til utsettelse av innleggelse i sykehjem eller sykehus. Tilrettelagt dagaktivitetstilbud kan bidra til noe lavere forekomst av atferdsproblemer, noe mindre belastning for pårørende og kanskje mindre bruk av psykofarmaka. Det ser ikke ut til at tilrettelagt dagaktivitetstilbud påvirker funksjonsnivået til personer med demens. Vi kan ikke besvare spørsmålet om tilbudet er kostnadseffektivt.