Fullstendig metodevurdering
Behandling av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter (med og uten tidlig støttet utskriving)
Metodevurdering
|Oppdatert
Vi gjorde en vurdering av effekt og kostnadseffektivitet av behandling av pasienter med akutt hjerneslag i vanlige slagenheter sammenlignet med 1) slagenheter med tidlig støttet utskriving og med 2) vanlig sengeavdeling.
Last ned
Hovedbudskap
Bakgrunn
Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsaken og den vanligste årsaken til alvorlig funksjonshemming i Norge. Hjerneslag har store helsemessige og økonomiske konsekvenser både for pasienter, pårørende, helsevesenet og samfunnet forøvrig. Organiseringen av behandlingstilbudet til slagpasienter har stor betydning for den enkelte pasients mulighet til å overleve og til å oppnå et godt funksjonsnivå og god livskvalitet. For helsevesen og samfunn kan god organisering redusere kostnader og effektivisere ressursbruk.
Oppdrag
Helsedirektoratet gjennom arbeidsgruppene for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer for hjerneslag henvendte seg til Kunnskapssenteret for å få utført en helseøkonomisk evaluering av alternative strategier for hjerneslagsbehandling. Vi gjorde en vurdering av effekt og kostnadseffektivitet av behandling av pasienter med akutt hjerneslag i vanlige slagenheter sammenlignet med 1) slagenheter med tidlig støttet utskriving og med 2) vanlig sengeavdeling.
Hovedfunn
- Behandling av pasienter med akutt hjerneslag i vanlige slagenheter gir trolig lavere dødelighet sammenlignet med behandling i vanlige sengeavdelinger. For moderate eller alvorlige slagsekveler er det muligens liten eller ingen forskjell mellom behandlingsalternativene.
- Det er muligens liten eller ingen forskjell i dødelighet og slagsekveler med behandling i slagenheter med tidlig støttet utskriving sammenlignet med behandling i vanlige slagenheter.
- Våre analyser viser at behandling i vanlige slagenheter gir større helsegevinster og reduserer livstidskostnader sammenlignet med vanlige sengeavdelinger.
- Behandling i slagenhet med tidlig støttet utskriving gir flere kvalitetsjusterte leveår og reduserer livstidskostnader sammenlignet med behandling i vanlig slagenhet.
- Sensitivitetsanalysene viser at behandling i en slagenhet med tidlig støttet utskriving med stor sannsynlighet er det mest kostnadseffektive alternativet.
Sammendrag
Bakgrunn
Hjerneslag rammer ca. 15 000 personer i Norge årlig. Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsaken og den vanligste årsaken til alvorlig funksjonshemming. Hjerneslag har dermed store helsemessige og økonomiske konsekvenser. Organiseringen av behandlingstilbudet til slagpasienter kan ha stor betydning for den enkelte pasients mulighet til å overleve og til å oppnå et godt funksjonsnivå og god livskvalitet. For helsevesen og samfunn kan god organisering redusere kostnader og effektivisere ressursbruk.
Behandling i slagenhet
Slagenhet er definert som en organisert behandling av slagpasienter i en geografisk avgrenset enhet med faste senger, bemannet med et tverrfaglig spesialopplært personale og med et standardisert program for diagnostikk, observasjon, akutt behandling og tidlig rehabilitering. Enheten skal ha skriftlige rutiner og et system for kvalitetssikring. Verdens Helseorganisasjon, Region Europa, har anbefalt at alle slagpasienter bør behandles i slagenhet i akuttfasen.
Tidlig utskriving og oppfølging i hjemmet
”Early supported discharge service” er en modell som innebærer akuttbehandling i slagenhet etterfulgt av tidlig utskriving og oppfølging mens pasienter i størst mulig grad bor hjemme. Den underliggende tanken bak dette er raskest mulig tilbakeføring av pasientene til et aktivt liv i hjemlige og stimulerende omgivelser som bidrar til bedret funksjonsnivå. Tidlig støttet utskriving bør koordineres av et ambulerende (tverrfaglig) team og med nært samarbeid med primærhelsetjenesten.
Hensikten med denne rapporten er å vurdere effekten og kostnadseffektiviteten ved å behandle pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter som kombinerer akutt behandling og tidlig rehabilitering sammenlignet med å behandle pasienter i 1) slagenhet etterfulgt av tidlig støttet utskriving og 2) vanlige sengeavdelinger uten tidlig støttet utskriving.
Metode
Arbeidet ble utført som en medisinsk metodevurdering. Vi vurderte klinisk effekt og utførte helseøkonomiske modellanalyser av behandling av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter sammenlignet med behandling i slagenhet etterfulgt av tidlig støttet utskriving og vanlige sengeavdelinger.
Vi søkte etter systematiske oversikter og randomiserte kontrollerte studier i relevante bibliografiske databaser. To personer gjennomgikk alle titler og sammendrag og valgte ut artikler uavhengig av hverandre. Vi bestilte relevante systematiske oversikter og primærartikler i fulltekst, kvalitetsvurderte dem etter sjekklister, ekstraherte data og graderte den samlede dokumentasjonen med graderingsverktøyet GRADE. Vi har laget separate meta-analyser for hver av de to sammenligningene.
Helseøkonomisk evaluering ble laget basert på en modell tilpasset norske forhold utviklet ved Kunnskapssenteret (NorCaD). Modellen beregnet både endringer i kvalitetsjusterte leveår og leveårsgevinster ved behandlingsalternativene og livstidskostnader knyttet til hjerneslag og følgetilstander. Modellen ble i disse analysene kjørt primært på 70 år gamle menn med gjennomsnittlig risiko for ytterligere hjerte- og karsykdommer.
Livskvalitetsdata ble hentet fra en britisk HTA-rapport. Kostnadene ved de tre forskjellige behandlingsalternativene er basert på en norsk studie av slagenheter. Det ble gjort sensitivitetsanalyse på utvalgte analyser for å gi et innblikk i usikkerheten i analysene.
Resultat
Den samlede dokumentasjonen for effekt bygde på to systematiske oversikter av høy kvalitet og en randomisert kontrollert studie med lav risiko for systematisk feil. Effektestimatene viste at behandling av pasienter med akutt hjerneslag i vanlig slagenhet ga signifikant lavere dødelighet enn behandling i vanlig sengeavdeling, mens det var ikke-signifikant forskjell mellom de to behandlingsalternativene for moderate eller alvorlige slagsekveler. Resultatene fra meta-analysen som sammenlignet de forskjellige slagenhetene (med og uten tidlig støttet utskriving) viste derimot en ikke-signifikant reduksjon av dødelighet og slagsekveler med behandling i slagenheter med tidlig støttet utskriving.
Resultater fra vår helseøkonomiske modell tyder på at behandling av pasienter med akutt hjerneslag i vanlig slagenhet ga 0,33 flere kvalitetsjusterte leveår (QALY) i et livstidsperspektiv sammenlignet med behandling i vanlige sengeavdelinger. I tillegg medførte dette reduserte livstidskostnader for det norske helsevesenet (NOK -337 000). Slagenheter var dermed en dominant strategi (både mer effektivt og billigere) sammenlignet med vanlig sengeavdeling.
Modellanalysene viste i tillegg at behandling i slagenheter med tidlig støttet utskriving medførte en total QALY-gevinst på 0,17 og i tillegg reduserte livstidskostnader (NOK -127 000) sammenlignet med vanlig slagenhet. Altså var slagenheter med tidlig støttet utskriving en dominant strategi (større helsegevinster og lavere kostnader) sammenlignet med vanlig slagenhet.
Når effekten ble uttrykt som leveår istedenfor QALY, ga vanlig slagenhet 0,29 flere leveår sammenlignet med vanlig sengeavdeling. På samme måte ble effektforskjellen mellom slagenhet med tidlig støttet utskriving og vanlig slagenhet 0,11 leveår i favør av slagenhet med tidlig støttet utskriving. I begge sammenligningene var imidlertid kostnadene lavere, hvilket ikke endrer at begge sammenligningene var dominante. Vi utførte også analyser med startalder 50 år og analyser for kvinner. Resultatene viste at ingen av scenarioene førte til endringer i hovedkonklusjonene om dominans.
I den probabilistiske sensitivitetsanalysen var slagenheter med tidlig støttet utskriving det mest kostnadseffektive alternativet i 88 % av simuleringene, mens vanlig slagenhet var mest kostnadseffektiv i 12 %.
Diskusjon
Kvaliteten på dokumentasjonen for de ulike utfallene varierte fra middels til lav. Det er sannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til resultatene og kan endre effektestimatene.
Vår modell har begrensinger i den forstand at overgangssannsynlighetene i modellen er basert på kilder fra forskjellige land og av forskjellig type. Dessuten er alle hendelser og tilstander i modellen valgt ut fra at primærforebygging var hovedfokus (i NorCad-modellen). Det kan således tenkes at denne typen analyser ikke fullt ut fanger opp alle implikasjonene av de forskjellige typene slagbehandling.
Konklusjon
Samlet dokumentasjon på effekt viste at behandling av pasienter med akutt hjerneslag i vanlige slagenheter trolig ga reduksjon i dødelighet sammenlignet med behandling i vanlige sengeavdelinger. For moderate eller alvorlige slagsekveler var det muligens liten eller ingen forskjell mellom behandlingsalternativene. Behandling i slagenheter med tidlig støttet utskriving ga muligens liten eller ingen forskjell i dødelighet eller slagsekveler sammenlignet med behandling i vanlige slagenheter.
Behandling i vanlige slagenheter ga større helsegevinster i form av kvalitetsjusterte leveår og lavere livstidskostnader sammenlignet med vanlige sengeavdelinger.
Ved å velge behandling i slagenhet med tidlig støttet utskriving vil man sannsynligvis oppnå flere kvalitetsjusterte leveår og få mindre kostnader sammenlignet med å velge behandling i vanlig slagenhet.
Våre analyser indikerte at slagenhet med tidlig støttet utskriving med stor sannsynlighet var det mest kostnadseffektive alternativet. Ny forskning på denne sammenligningen vil muligens gi et bedre bilde av forholdet mellom disse to måtene å organisere slagbehandlingen på.