(U)Balanse i lykkeregnskapet: De eldre i oppsving, de yngre sakker akterut
Artikkel
|Publisert
|Den 20. mars markerer FN verdens lykkedag med lansering av World Happiness Report. Som vanlig troner Finland øverst på listen og Afghanistan nederst. Norge ligger som i fjor lavest blant de nordiske landene på en 7. plass. Årets rapport setter søkelys på livskvaliteten i ulike livsfaser.
Norge og andre nordiske land har gradvis blitt et bedre sted for de eldre enn for de yngre. Man ser motsatt tendens i land sentralt og øst i Europa. Utfordringer i Norge er synkende livskvalitet, særlig blant de unge, og ujevn fordeling. Dette blir viktige temaer for regjeringens pågående arbeid med en nasjonal livskvalitetsstrategi som lanseres i 2024.
Til tross for store globale utfordringer viser verdens lykkerapport 2024 at den gjennomsnittlige fornøydheten har vært forholdsvis stabil over tid. Endringer i rangeringene reflekterer i hovedsak langvarige trender som varierer både over aldersgrupper og regioner. Det har vært en generell lykkeopptur i Sentral- og Øst-Europa for alle aldersgrupper. Enkelte land, som Serbia og Bulgaria, har hatt en særlig positiv utvikling det siste tiåret og klatret over 60 plasser på listen. USA og Tyskland har falt på årets rangering og er ikke lenger blant topp 20 landene. Costa Rica og Kuwait er derimot nykommere på listen. Årets lykkerapport gir separate rangeringer for ulike aldersgrupper (se avsnitt om resultater fra Verdens lykkerapport og avsnitt om negativ trend blant unge). Litauen er det landet i verden hvor de unge er mest fornøyde; Danmark det landet hvor de eldste (>60) trives best. Norge ligger på tredjeplass når en rangerer dem over 60 - og på 20. plass for voksne under 30.
Ti på topp
- Finland
- Danmark
- Island
- Sverige
- Israel
- Nederland
- Norge
- Sveits
- Luxembourg
- Australia
Den norske befolkningen ser ut til å være omtrent like fornøyde i år som i fjor og ligger høyt i en global sammenheng. Folkehelseinstituttets undersøkelser i fylkene tyder likevel på at både livstilfredsheten og andre sider av livskvaliteten har dalt noe etter 2019. Denne nedgangen sees for unge som for eldre, for lavt og høyt utdannede og for både kvinner og menn. Det kan skyldes en rekke faktorer som vanskeligere privat økonomi og økende ulikhet, krig og ettervirkninger av pandemi (se avsnittet om utvikling i Norge). Gapet i livskvalitet er betydelig mellom dem som opplever økonomiske vansker og dem som oppgir god økonomi (stor effektstørrelse). Andelen som opplever dårlig livskvalitet, stiger generelt med helse- og levekårsutfordringer og særlig med opphopning av slike belastninger.
De nasjonale og globale utfordringene understreker viktigheten av å fortsette å måle, analysere og bruke kunnskap om livskvalitet for å prioritere innsats og tilrettelegge for en positiv og bærekraftig utvikling med jevnere fordeling. I 2024 kommer en nasjonal strategi for livskvalitet som ble lagt ut for innspill på regjeringens side 1. mars. Strategien skal bidra til god og jevnere fordelt livskvalitet i tråd med hva befolkningen selv opplever som viktig for et godt liv (se avsnitt om livskvalitetsstrategi).
Verdens lykkerapport
WHR har vært utgitt av FNs nettverk for bærekraftig utvikling hvert år siden 2012. Årets rapport er publisert ved University of Oxford under et nytt globalt partnerskap mellom Gallup, Oxford Wellbeing Centre og FNs Sustainable Solutions Network. Lykkerapporten inneholder rangeringer av nasjonal fornøydhet basert på data fra 142 land i Gallup World Poll. Omtrent 1 000 personer fra hvert land deltar i denne undersøkelsen hvert år og blir bedt om å evaluere ulike sider av livskvaliteten. Subjektive vurderinger av livskvaliteten er viktige, blant annet fordi de påvirker helse, levevaner og fremtidsvalg. Selve rangeringen er basert på ett spørsmål om fornøydhet med livet på en skala fra 0-10, hvor 10 er det best tenkelige livet og 0 er det verst tenkelige (Cantrils stige). Slike livsevalueringer reflekterer i større grad livskvaliteten som helhet, og varierer mer mellom land, enn det følelser gjør. Vektede gjennomsnitt blir brukt for å konstruere et representativt populasjonsutvalg for hvert land som deltar. I den offisielle rangeringen brukes et gjennomsnitt for de tre siste årene; det gir høyere utvalgsstørrelse og mer presise estimater. Årets rangering er altså basert på perioden 2021-2023. Både positive (latter, glede, interesse) og negative følelser (tristhet, sinne, bekymring) måles hver for seg måles med tre enkeltspørsmål.
Resultater fra verdens lykkerapport 2024
Årets lykkerapport rangerer livskvaliteten i 143 land. For syvende år på rad troner Finland øverst, etterfulgt av Danmark og Island, mens Lesotho, Libanon og Afghanistan ligger nederst. På spørsmål om fornøydhet med livet skårer befolkningen i Finland 7,7 på en skala fra 0 til 10 og befolkningen i Afghanistan 1,7. Norge havner på en 7. plass mellom Nederland og Sveits, med en skåre på 7,3. Forskjellen mellom Finland og Norge er forholdsvis moderat og utgjør en liten effekt i statistisk forstand. Alle landene i toppen av listen har forholdsvis liten befolkning. Nederland og Australia er de eneste landene blant de topp 20 med en befolkning på over 15 millioner.
Israel skårer høyt i rangeringen og ligger som land nummer 5. Datainnsamlingen i Israel ble gjennomført etter gisseltakingen, men før den etterfølgende krigføringen. Livsevalueringen falt brått i Israel, med 0,9 poeng på skalaen, men bare en tredjedel av denne nedgangen reflekteres i gjennomsnittet over de tre siste årene som er grunnlaget for rangeringen i rapporten.
Årets rapport rangerer land basert på utviklingen i befolkningens livskvalitet fra perioden 2006-2010 til 2023. Serbia har hatt den største positive endringen i livskvalitet og Afghanistan den mest negative i denne perioden. Norge rangerer på en 98. plass med en samlet tilbakegang over denne perioden.
Årets rapport setter også søkelys på livskvaliteten i ulike livsfaser og presenterer rangeringer for ulike aldersgrupper. Litauen, Serbia og Israel skårer høyest blant dem under 30 med Norge på 20. plass, mens de nordiske landene med Danmark i spissen har den mest fornøyde befolkningen over 60. Norge ligger her som land nummer 3. Generelt sees en negativ trend blant de unge både i USA og Vest-Europa. I Sentral og Øst-Europa har livstilfredsheten økt i alle aldre, mens den i Sør-Asia, Midtøsten og Nord-Afrika har dalt i alle aldre. Globalt er livstilfredshet lavere blant dem som er født etter 1980. Rapporten peker altså på både en alderseffekt og en generasjonseffekt. Kunnskapen om livskvalitet blant barn og unge (10-15 år) er begrenset i alle deler av verden. Det ser likevel ut til at livskvaliteten i denne aldersgruppen har avtatt i høyinntektsland etter 2019, og særlig for jenter. Norske undersøkelser bekrefter bildet av en langvarig nedadgående trend blant unge og unge voksne.
Ulike sider av livskvaliteten utvikler seg noe forskjellig. Totalt sett har negative følelser i verden økt det siste tiåret foruten i Europa og i Øst-Asia. I alle deler av verden er slike følelser vanligere blant kvinner enn blant menn. Forekomsten av positive følelser har forholdt seg stabil og positive følelser er mer enn dobbelt så hyppige som forekomsten av negative følelser. Positive følelser har en stor og statistisk signifikant sammenheng med tilfredsheten med livet generelt, mens negative følelser ikke viser noen klar sammenheng. Opplevelse av frihet og prososialitet (generøsitet) er av stor betydning for gode liv og ser ut til å påvirke livstilfredsheten ved å fremme positive følelsesopplevelser. Rapporten understreker generelt betydningen av relasjoner, støtte, deltakelse og ensomhet (se eget avsnitt).
Hva forklarer de nasjonale forskjellene?
En ny artikkel fra Folkehelseinstituttet og forskningssenteret Promenta ved UiO viser at landet du bor i har stor betydning for livskvaliteten. Hvilke faktorer er sentrale? Noen strukturelle betingelser er sannsynligvis særlig viktige for å skape gode liv. Verdens lykkerapport setter søkelys på viktigheten av seks nøkkelvariabler: BNP per innbygger, sosial støtte, levealder, frihet til å ta livsvalg, raushet/generøsitet og fravær av korrupsjon. Disse seks variablene er vist å være viktige for livskvaliteten i både eksperimentelle forskningsdesign og spørreskjemaundersøkelser. Samlet sett forklarer de seks variablene mer enn tre fjerdedeler av variasjonen i de årlige nasjonale målingene i perioden 2005 til 2023. Livskvalitetsforskning peker også på viktigheten av trygghet. Det er vanskelig, eller helt umulig å ha det bra om man stadig er redd.
Generelt er folk mer tilfredse i land med jevnt fordelt livskvalitet. Ulikhet i livskvaliteten innad i et land påvirker dermed hele befolkningen negativt. Det siste tiåret har forskjellene i livskvalitet økt med over 20 % i verden som helhet. I Europa har ulikheten likevel holdt seg stabil. De nordiske landene har tradisjonelt vært karakterisert av lav ulikhet; kjent for «å holde laget samlet». I verdens lykkerapport fra 2023 lå Norge på en 10. plass på rangeringen over ulikhet i livstilfredshet men rangerte lavest av de nordiske landene (mest ujevn fordeling). Sett i en global sammenheng er altså livskvaliteten i Norge relativt jevnt fordelt. De nasjonale livskvalitetsundersøkelsene og FHIs fylkeshelseundersøkelser viser imidlertid betydelige forskjeller i disfavør av dem som står utenfor arbeid, som har dårlig økonomi og nedsatt helse, som har funksjonsnedsettelser, er skeive og i økende grad de unge. En rapport om utviklingen av ulikhet i helse og livskvalitet i Norge fra 2014 understreker økende forskjeller det siste tiåret. Krig, klimakrise, usikkerhet i økonomien og på arbeidsmarkedet kan medføre stress, psykiske belastninger og helseutfordringer, særlig for slike utsatte grupper som kan bidra til enda større ulikhet over tid.
Betydningen av prososialitet og fellesskap
Behovet for fellesskap, sosial støtte og kontakt er grunnleggende og sterkt for de fleste. Både innenforskap (støttende relasjoner) og utenforskap (diskriminering) er tett forbundet med livstilfredshet og psykisk helse - også i Norge https://psycnet.apa.org/record/2023-89834-001. Som i 2022 og 2023 understreker også årets lykkerapport viktigheten av prososialitet, tillit og generøsitet for livskvaliteten generelt og for robusthet i kriser spesielt. Sosiale relasjoner bidrar til motstandsdyktighet i møte med belastninger og opplevelse av tillit, støtte og tilhørighet bidro også i Norge til å styrke det «psykiske immunforsvaret» i møte med pandemi og smitteverntiltak. Lykkerapportene de siste årene har også vist at COVID-krisen førte til en global økning i hjelpsomhet (hjelpe andre i nød). Denne økningen har vært stor for alle generasjoner og bidratt til å balansere lykken i krisetider. Årets lykkerapport viser at hjelpsomheten spesielt har økt blant dem som er født etter 1980.
Utenforskap, isolasjon og ensomhet er forbundet med både sykdom og død, og utgjør viktige årsaker til lav livskvalitet. Norge har tradisjonelt skåret høyt på internasjonale rangeringer av sosial støtte, deltakelse og (lav) ensomhet. Årets lykkerapport viser tall for ensomhet, sosial støtte og sosial deltakelse i ulike regioner. Befolkningen i Vest-Europa (inkludert Norge), Øst-Asia og Oseania oppgir mest støtte. I Vest-Europa og USA er ensomhet mest utbredt blant de unge.
Tiltak som styrker sosial deltakelse og integrering, eller reduserer ensomhet kan altså gi en livskvalitetsbonus og styrke motstandsdyktigheten i møte med kriser. En omfattende undersøkelse i syv land fra alle verdensdeler tyder på at fellesskapsfremmende tiltak kan ha større betydning enn tiltak som retter seg mer spesifikt mot å redusere ensomhet. Det å knytte bånd med andre (sosiale relasjoner) og det å gi (prososialitet) er to av de fem viktigste grepene for økt hverdagsglede, den psykiske helsens fem om dagen. De fem grepene egner seg for bruk både på individnivå og på samfunnsnivå. For mer informasjon se artikkelen Hverdagsgledens frem - kunnskapsbaserte grep for god livskvalitet og avsnittet under om hverdagsglede.
Utvikling i Norge over tid
Den gjennomsnittlige livskvaliteten i Norge har variert noe det siste tiåret. I årene før pandemien har gjennomsnittsnivået basert på Gallup World Poll ligget mellom 7,4 og 7,6 (skala 0-10) helt fra årlige oversikter over verdens «lykkenivå» først ble publisert i 2012. Figur 2 viser utvikling i fornøydhet med livet i Norge for perioden 2016 til 2024. Tallene som rapporteres er hentet fra Gallup World Poll, SSBs livskvalitetsundersøkelser i 2020, 2021, 2022 og 2023, og fra Folkehelseundersøkelsene i fylkene (FHUS). Alle undersøkelsene har benyttet enkeltspørsmål om fornøydhet på en skala fra 0-10 men er ikke identiske.
I noen grad ser endringene ut til å følge nivået av smitteverntiltak under pandemien og samfunnskriser som krigsutbruddet i Ukraina. Endringene tydeliggjør at det psykososiale klimaet i befolkningen følger aktuelle samfunnsmessige endringer. Finland og Danmark har ligget øverst på den internasjonale rangeringen de siste syv årene, mens Norge som eneste land i Norden har falt noe på den internasjonale rangeringen. Nedgangen i livskvalitet i Norge ser ut til å ha startet allerede før pandemien og utviklingen kan reflektere en rekke samvirkende faktorer. Både norske og internasjonale undersøkelser tyder imidlertid på at nedgangen særlig gjelder de unge. Norsk Monitor-undersøkelsen viser at lavere livstilfredshet kan ha sammenheng med lavere fremtidsoptimisme i form av økt bekymring om økonomi, arbeidsliv og bærekraft blant dem under 40 år. Ungdataundersøkelsene viser også nedgang, blant annet i fremtidsoptimisme. Økonomiske vansker og sosial ulikhet er livskvalitetstyver og kan bidra til mer negative framtidsforventninger. Andelen som lever med vedvarende lavinntekt i Norge har steget det siste tiåret og stadig flere vokser opp i fattigdom.
Nedgangen i Norge har funnet sted samtidig som nasjonaløkonomien har styrket seg betydelig. Til tross for at en trygg og god økonomi er av betydning for livskvaliteten både på individ og samfunnsnivå understreker figur 3 og 4 at nasjonaløkonomien ikke nødvendigvis leder til en mer fornøyd befolkning. Figur 3 viser utviklingen i BNP per innbygger, i faste priser, og livstilfredshet i Norge basert på Gallup World Poll data (tallene er BNP pr innbygger, medregnet olje og gass, som forklarer den bratte veksten fra 2020).
Figur 4 viser tall for perioden 1985 til 2021 og benytter to ulike lykkeindekser fra Norsk Monitor. Den ene indeksen viser andelen «ganske» eller «meget lykkelige» over andelen som «slett ikke er lykkelige». Den andre viser andelen «meget lykkelige» og andelen «slett ikke lykkelige».
At lykke- og tilfredshetsnivået i Norge alt i alt har holdt seg forholdsvis stabilt tross økende velstand kan også ha sammenheng med flere faktorer. Det er særlig fire forhold som blir trukket frem for å forklare generell stabilitet i livskvalitet over tid:
- Tilvenning («den hedoniske tredemøllen») - folk flest har en tendens til å venne seg til nye og forbedrede levekår og heve forventningene sine i tråd med forbedringer.
- Avtagende marginalnytte - det femte kakestykket gir mindre økning i tilfredshet enn det første.
- Sosial sammenligning («keeping up with the Joneses») – folk flest har en tendens til å sammenligne seg med andre mennesker og ofte med dem som har det bedre.
- Stabile personlighetstrekk og genetikk (se kapittel 5 i WHR for 2022).
Det forholdsvis stabile lykke- og livstilfredshetsnivået i Norge kan også ha sammenheng med forhold som har bidratt negativt («lykkedempere») og dermed utlignet den positive effekten av forbedrede økonomiske kår og velstandsutvikling over tid, som for eksempel en utvikling i verdipreferanser i form av økt materialisme og økt sekularisering1 eller av økt sosial ulikhet. Endringer over tid, for eksempel som følge av politiske forhold, finanskrise og pandemi viser at livskvaliteten kan endre seg for nasjoner og grupper i tråd med endringer i betingelser og miljø.
Negativ trend blant ungdom og unge voksne
Norge troner som land nummer 3 når befolkningen over 60 rangeres. Når verdensbefolkningen under 30 rangeres ligger Norge som land nummer 20. SSBs nasjonale livskvalitetsundersøkelser og FHUS-undersøkelsene viser systematisk at den laveste livskvaliteten rapporteres blant de unge, hvor relativt mange er lite fornøyde med livet, opplever lite mening eller er mye ensomme, engstelige eller nedfor. Tilsvarende øker gjennomsnittlig fornøydhet med livet fra 6,8 hos dem mellom 18 og 24 år, til 8,1 i aldersgruppa 65-74 år. Livskvaliteten flater noe ut blant dem over 70 år, og synker blant de aller eldste. Tall fra Folkehelseundersøkelsen i Agder fra høsten 2023 viser at andelen som er lite fornøyd med livet (skårer 5 eller lavere på skalaen) er 19,3 prosent i utvalget totalt. Blant dem under 30 år er andelen 26 % og blant dem over 70 år 12 %. Tydelige aldersvariasjoner finner man også for ulike livskvalitetsindikatorer i SSBs nasjonale livskvalitetsundersøkelser i 20202, 20213 og 2022 og i samtlige av Fylkeshelseundersøkelsene (FHUS) fra 20194 - og i årets internasjonale lykkerapport. Den negative utviklingen blant ungdom og unge voksne i Norge er en forholdsvis ny trend.
Tall fra Ungdata-undersøkelsene viser tilsvarende en langvarig negativ trend og at nedgangen i fremtidsoptimisme og økningen i ensomhet og depressive symptomer ble forsterket av Covid-19 pandemien. Den negative trenden er særlig tydelig for jenter, yngre ungdommer og ungdom fra lavere sosioøkonomiske kår. Pandemien har altså virket som en ulikhetsmaskin. Nedgang i opplevelse av trygghet i nærmiljøet er likeledes en ny trend blant unge i Norge og tiltak i kommunen som fremmer et trygt lokalmiljø og en inkluderende ungdomskultur kan være av betydning for å demme opp for en negativ utvikling .
Nasjonal livskvalitet: Livskvalitet som mål for og på samfunnsutviklingen
Verdensbildet understreker betydningen av arbeidet med å jobbe for god og jevnt fordelt livskvalitet. Verdens lykkerapport ble opprinnelig initiert på bakgrunn av økt politisk søkelys på livskvalitet, og behovet for en mer inkluderende, rettferdig og bærekraftig politikk som bidrar til å redusere lidelse, fattigdom og ulikhet. Rapporten fra 2022 gjorde et tilbakeblikk på det siste tiåret og konkluderte med tre viktige utviklingstrekk det siste tiåret: i) at politikere over hele verden i økende grad ser livskvalitet som et overordnet mål for politikken, ii) at livskvalitet kan måles og iii) at vi nå vet mye om hva som påvirker den. Det gjør oss bedre i stand til å tilrettelegge for gode liv i befolkningen.
God livskvalitet er en ambisjon på tvers av politiske, verdimessige og faglige skillelinjer - et fremtidskompass vi alle kan ta eierskap til. God livskvalitet er også en drivkraft som fremmer menneskelige ressurser som mestring, deltakelse og innenforskap, innovasjon og produktivitet. God livskvalitet beskytter oss mot stress, psykiske plager og fysisk sykdom og styrker motstandskraften i møte med belastninger. Befolkningens livskvalitet er dermed et viktig grunnlag for en positiv samfunnsutvikling, et fundament for en bedre fremtid. Kunnskapen vi nå har kan hjelpe oss selv, politikere og andre samfunnsplanleggere med å tilrettelegge for en god livskvalitet og jevnere fordeling. Norge kan bli et foregangsland på dette feltet.
Livskvalitet er en satsing for FN, OECD, EU, Norge og Folkehelseinstituttet. I 2021 annonserte regjeringen en nasjonal livskvalitetsstrategi som ble lagt ut for innspill 1. mars 2024 med frist 15. april. Strategien skal lanseres høsten 2024 og ledes av Helse- og omsorgsdepartementet. Den nasjonale strategien skal bidra til et mer helsefremmende, bærekraftig og rettferdig samfunn. En viktig del av strategien er livskvalitetsmåling. Over halvparten av alle OECD-land har utviklet rammeverk for måling av livskvalitet som supplement til økonomiske indikatorer (BNP) for å veilede offentlige prioriteringer. Livskvalitetsindikatorer gir oss et verktøy for å prioritere innsats; et styringsverktøy for fremtidsberedskap og skreddersydde tiltak. Regelmessige målinger gir oss i tillegg muligheter for å evaluere effekt av politiske tiltak, demografiske endringer, pandemi og kriser – og utviklingen over tid. Hvem får det bedre, hvem sakker akterut? De subjektive livskvalitetsmålingene gir samtidig befolkningen en ekstra stemme, en mulighet for medborgerskap. Det kan bidra til at tiltak og beslutninger treffer behovene våre bedre.
Fra 2018 har livskvalitetsmåling blitt fremmet som styringsverktøy for politikkutvikling i Norge og FHI og SSB gjennomfører nå helhetlige målinger (inkluderer ulike sider av livskvaliteten), lokalt og nasjonalt. Utfordringen videre er å gå fra måling og kunnskap til utvikling og gjennomføring av politikk. Vi vet at samfunn som er livskvalitetsfremmende omfordeler velstand, de bidrar til sunne, jevne levekår, inkluderende arbeid og gode arbeidsvilkår, trygghet, lav korrupsjon og sosialt inkluderende nærmiljøer: De leverer godt i forhold til grunnleggende menneskelige behov for trygghet, autonomi og fellesskap.
Konkrete grep for å styrke livskvalitet og psykisk helse
I møte med dagens folkehelseutfordringer trenger vi både politiske tiltak og effektive intervensjoner som øker tilgangen på positive opplevelser, sosial støtte og mestring. En gjennomgang av tilgjengelig forskningslitteratur viser at det er fem temaer som særlig påvirker livskvaliteten og helsen . De fem er relevante for mennesker i alle aldre, konkrete, universelle og evidensbaserte. De er grep som folk flest kan flette inn i egen hverdag og som politikere kan implementere i politikk. De fem grepene er: Å knytte bånd (investere i relasjoner, fellesskap være en del av et miljø), å være aktiv (fysisk aktivitet, i alle former), å være oppmerksomt tilstede (nærværende i øyeblikket), fortsette å lære (utvikle seg) og å gi (bidra til at andre får det bedre og til et bedre samfunn). Funn fra årets lykkerapport understreker betydningen av disse temaene både for enkeltindividet og samfunnet som helhet.
De fem temaene kan brukes som inspirasjon for strukturelle tiltak, for eksempel i kommunenes planstrategi og lokale folkehelsearbeid, i form av aktiv tilrettelegging for at kommunens innbyggere skal kunne bruke de fem grepene (se figur 6). De kan også benyttes som livskvalitetsfremmende aktiviteter av enkeltindivider og grupper. Det pågår nå flere forskningsstudier på effekter av ulike tiltak basert på hverdagsglede for alle studien. En ny artikkel viser at deltakerne i en enkel digital hverdagsgledeintervensjon, Hverdagsglede for alle, opplever økning i livskvalitet og færre psykiske plager sammenlignet med kontrollgruppen. Intervensjonen kan altså være en enkel, rimelig og effektiv metode for å forbedre livskvaliteten i befolkningen.
Fotnoter
[2] https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/livskvalitet-i-norge-2020
[3] https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/livskvalitet-i-norge-2021
[4] https://www.fhi.no/contentassets/21c14cb7d5924b779a0d6e26c4064af4/livskvalitet-i-norge-2019-rapport.pdf
