Folkehelseundersøkelsen i Agder 2023: Fremgangsmåte og utvalgte resultater
Rapport
|Publisert
Rapporten presenterer informasjon som er viktig for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet i fylker og kommuner. Viktige tema som inngår er selv-rapportert helse, livskvalitet, skader, helserelatert atferd og lokale forhold som kan ha betydning for folkehelsa.
Sammendrag
Den foreliggende rapporten er basert på analyser av data fra Folkehelseundersøkelsen i Agder i 2023. Av de 57 891 inviterte var det 18 517 som deltok i undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 32,0. Andelen kvinner var 55,4 %. Gjennomsnittsalderen var 51,2 år. Andelen som hadde fullført universitets- eller høgskoleutdanning (minst to år) var 46,6 % (vektede tall).
I denne rapporten presenteres bakgrunn, metode, gjennomføring og en del utvalgte resultater. Datainnsamlingen (elektronisk) ble gjennomført av Kantar Public (nå: Verian) på vegne av Folkehelseinstituttet og Agder fylkeskommune. Utvalget som ble invitert til å være med var voksne fra 18 år og oppover. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden 20. september – 23. oktober 2023.
Oppsummering av funn fra 2019 og 2023
Nokså mange resultater fra 2023 sammenfaller med resultater fra undersøkelsen i Agder i 2019. Som i 2019, kom kvinner bedre ut enn menn på mange av utfallsmålene som dreier seg om helserelatert atferd. Dette gjelder for eksempel kosthold, alkoholbruk og bruk av snus.
Kvinnene kom på begge tidspunkt bedre ut på noen av de utfallsmålene som handlet om relasjoner til andre. De skåret gjennomsnittlig høyere enn mennene på «støttende og givende sosiale relasjoner» og på tillit til andre. En høyere andel kvinner enn menn oppgav høy grad av sosial støtte. Den gjennomsnittlige skåren på «Trygg i nærmiljøet» var svært høy både i 2019 (8,96) og i 2023 (8,71). Men kvinnene hadde lavere gjennomsnittlig skår enn mennene begge årene.
Både i 2019 og i 2023 kom menn bedre ut enn kvinner på noen av de spørsmålene som dreier seg om psykisk helse (psykiske plager, negative følelser siste syv dager, søvnplager, ensomhet). Kvinner kom bedre ut enn menn på to av livskvalitetsmålene: «Livet er meningsfylt» og «positive følelser siste syv dager».
På utfallsmål som har med psykisk helse, livskvalitet og relasjoner til andre å gjøre, blir det meste bedre med alderen frem til og med aldersgruppen 70-79 år. Dette gjelder for eksempel tilfredshet med livet, positive følelser siste syv dager, tillit til andre og trygghet i nærmiljøet. Gjennomsnittlig skår på psykiske plager, negative følelser siste 7 dager og ensomhet går ned med alderen.
Det jevne inntaket av alkohol (minst 2-3 ganger per uke) blir mer utbredt med alderen, men antall alkoholenheter en inntar når en drikker og det episodisk høye forbruket avtar med alderen.
Det er jevnt over et konsistent mønster av sammenhenger med utdanning. Jo høyere utdanning, desto helsemessig gunstigere tall. Dette gjelder helserelatert atferd, relasjoner til andre mennesker, livskvalitet og deltagelse i aktiviteter. Bare på ett punkt fant vi en sammenheng som gikk i favør av dem med kortere utdanning. Andel som drikker alkohol minst 2-3 ganger per uke øker med utdanningsnivå. Antall alkoholenheter når en drikker går derimot ned med økende utdanning.
På spørsmålene om tilgjengelighet til ulike fasiliteter i nærmiljøet var det størst andel som oppgav god eller svært god tilgjengelighet til natur, friluftsområder, parker og grøntarealer. Bare seks av ti av deltakerne i studien mente at gang- og sykkelveier er godt eller svært godt utbygde i deres nærområde. Lavest andel som oppgav god eller svært god tilgjengelighet fant vi for offentlig transport. Når det gjelder offentlig transport og gang- og sykkelveier, er det naturlig nok byområdene som kommer best ut.
Nye funn fra 2023
I spørreskjemaet i 2023 var det blant annet tatt inn noen nye spørsmål om (i) korsryggsmerter, (ii) nakkesmerter og (iii) fremtidsoptimisme. I spørreskjemaet fra 2019 ble det stilt spørsmål om (iv) langvarige sykdommer eller helseproblemer og (v) funksjonsnedsettelse på grunn av skade, men resultatene på disse utfallsvariablene ble ikke presenterte i hovedrapporten fra undersøkelsen.
Andelen som rapporterte korsryggsmerter siste 28 dager var 45 prosent, høyere blant kvinner enn blant menn og synkende med stigende utdanningsnivå. Andelen som rapporterte nakkesmerter siste 28 dager var 42 prosent, langt høyere blant kvinner enn blant menn og svakt synkende med utdanningsnivå blant kvinner. Gjennomsnittlig skår på fremtidsoptimisme var litt høyere blant kvinner enn blant menn og øker noe med utdanningsnivå.
Andel som rapporterte at de hadde hatt nakkesmerter i løpet av de siste 28 dagene, avtar i de eldste aldersgruppene. Samtidig synker naturlig nok framtidsoptimismen en del etter passerte 70 år.
Andelen som rapporterte at hverdagen deres i stor grad er påvirket av langvarige sykdommer eller helseproblemer var 15 prosent, høyere blant kvinner enn blant menn og synkende med høyere utdanningsnivå. Andelen som svarte at hverdagen deres i stor grad var påvirket av funksjonsnedsettelse på grunn av skade var 7 prosent. Her var kjønnsforskjellen minimal, men igjen var andelen synkende med økende utdanningsnivå.
Disse nye funnene fra 2023 supplerer det bildet vi har fra før. Kvinnene har mindre gunstige skår enn menn på noen utfallsmål som er relaterte til helseproblemer, funksjonsnedsettelser og smerter. Og på disse utfallsmålene er økende utdanningsnivå assosiert med gunstigere skårer.
I denne rapporten har vi skilt ut de aller eldste (80+) som en egen gruppe. På en rekke utfallsmål relatert til helse, livskvalitet og sosiale relasjoner kom disse mindre gunstig ut enn dem i alderen 70-79 år. Antallet deltakere i den eldste gruppen er imidlertid nokså lavt, og tallene derfor noe usikre. Ved å kombinere data fra flere fylker kan vi få et høyere antall observasjoner i den eldste gruppen.
Vurdering av økonomien i husholdningen
I denne rapporten har vi for første gang lagt inn vurdering av husholdningsøkonomien som en prediktorvariabel på linje med region, kjønn, alder og utdanning. Jo vanskeligere en mener det er å få pengene i husholdningen til å strekke til, desto mindre gunstig helseatferd (med unntak av det å drikke alkohol 2-3 ganger i uken eller oftere), og desto mer negative utfall på helse, sykdom, sosiale relasjoner og livskvalitet. Sammenhengene er i mange tilfeller svært sterke.
Det målet vi har benyttet er selvsagt forskjellig fra mer objektive mål på økonomisk situasjon som personlig inntekt, husholdningsinntekt eller disponibel inntekt etter at nødvendige utgifter er dekket. Men kanskje er det målet vi har benyttet vel så viktig. Opplevelsen av økonomiske problemer kan ofte være en mer direkte belastende faktor enn mer objektive mål.
Endringer fra 2019 til 2023
Endringer vi finner når vi sammenligner tall fra 2023 med tall fra 2019 må tolkes med forsiktighet. Blant annet bidrar en lavere svarprosent i 2023 til å gjøre sammenligningene mer usikre. Vi har i egne analyser av endringer over tid justert for alder og kjønn for å redusere litt av denne usikkerheten. Justeringene medførte jevnt over at endringene ble større.
På en del utfallsmål finner vi endringer som ikke kan karakteriseres som positive. Vi har blant annet registrert en nedgang i gjennomsnittlig skår på tilfredshet med livet og positive følelser siste syv dager. Vi har også funnet en nedgang i andel som rapporterte samvær med gode venner ukentlig og en oppgang i andel som oppgav at de har problemer med å få pengene i husholdningen til å strekke til. Det er lite sannsynlig at disse endringene over tid bare har funnet sted i Agder. Tall fra andre undersøkelser tyder på at tilsvarende endringer har funnet sted også i andre fylker og i landet som helhet. Hvis disse endringene gjenspeiler faktiske endringer som har funnet sted i den voksne befolkningen, bør vi følge utviklingen over tid og vurdere mulige helsefremmende tiltak. Dersom vi skal foreslå mulige forklaringer på de endringene vi har funnet, er det nærliggende å peke på faktorer som COVID-19-pandemien, økte renter og priser og informasjonsstrømmen rundt konflikter og kriger. Hva som har hatt betydning varierer sannsynligvis med utfallsmål og med demografi.
