Varme relasjoner i kalde tider: Økt støtte og samhold balanserer lykken i krisetider
Artikkel
|Publisert
Den 20. mars markerer FN verdens lykkedag med lansering av World Happiness Report. Til tross for pandemi og andre globale utfordringer var lykkenivået i verden like høyt i 2020-2022 som i årene før. Sosial støtte, generøsitet og hjelpsomhet har økt de siste årene, og økningen har sannsynligvis bidratt til mestring i møte med motgang.
De nordiske landene kommer som vanlig best ut. Gode levekår, tillit, samhold, frihet og lav korrupsjon pekes på som viktige årsaker - og samtidig politiske satsingsområder. Som vanlig troner Finland øverst på listen og Norge ligger lavest blant de nordiske landene på en 7. plass, mens krigsherjede land som Afghanistan og Libanon ligger nederst. Utfordringer i Norge er synkende livskvalitet, særlig blant de unge, og økende ulikhet. Dette er tema som blir viktige i regjeringens pågående arbeid med en nasjonal livskvalitetsstrategi.
Til tross for store globale utfordringer viser verdens lykkerapport 2023 og Folkehelseinstituttets (FHI) egne undersøkelser at den gjennomsnittlige fornøydheten har vært relativt stabil både i Norge og i verden over tid. Endringer i rangeringene ser i hovedsak ut til å reflektere langvarige trender. Globalt er positive følelser mer enn dobbelt så hyppige som negative, selv i de tre COVID-årene 2020-2022. Et sentralt tema for årets rapport er den livskvalitetsstabiliserende effekten av samhold og prososialitet i møte med kriser.
Et annet sentralt tema er lykkegapet mellom øvre og nedre halvdel av befolkningen i ulike land og regioner. Samlet sett har folk det best i land der lykkegapet er lite. Den norske befolkningen ser ut til å være litt mindre fornøyd i år enn tidligere. Det kan skyldes en rekke faktorer som økende ulikhet, krig og pandemi (se avsnittet om utvikling i Norge). De nasjonale og globale utfordringene understreker viktigheten av å fortsette å måle, analysere og bruke kunnskap om livskvalitet for å prioritere innsats og tilrettelegge for en positiv og bærekraftig utvikling med jevnere fordeling. Vi skal ikke bare reflektere over og debattere fremtiden: vi skal skape den.
World Happiness Report (WHR)
WHR har vært utgitt av FNs nettverk for bærekraftig utvikling hvert år siden 2012. Årets rapport inneholder rangeringer av nasjonal fornøydhet basert på data fra Gallup World Poll. Omtrent 1 000 personer fra hvert land deltar i denne undersøkelsen hvert år og blir bedt om å evaluere ulike sider av livskvaliteten. Selve rangeringen er basert på ett spørsmål om fornøydhet med livet på en skala fra 0-10, hvor 10 er det best tenkelige livet og 0 er det verst tenkelige (Cantrils stige).
Slike livsevalueringer reflekterer i større grad livskvaliteten som helhet, og varierer mer mellom land, enn det følelser gjør. Vektede gjennomsnitt blir brukt for å konstruere et representativt populasjonsutvalg for hvert land som deltar. I den offisielle rangeringen brukes et gjennomsnitt for de tre siste årene; det gir høyere utvalgsstørrelse og mer presise estimater. Årets rangering er altså basert på perioden 2020-2022. Positive og negative følelser hver for seg måles med tre enkeltspørsmål.
Resultater fra WHR 2023
Årets lykkerapport rangerer livskvaliteten i 137 land. For sjette år på rad troner Finland øverst, etterfulgt av Danmark og Island, mens Sierra Leone, Libanon og Afghanistan ligger nederst. På spørsmål om fornøydhet med livet skårer befolkningen i Finland 7,8 på en skala fra 0 til 10. Nederst på listen finner vi Afghanistan med en skåre på 1,9. Norge havner på en 7. plass mellom Sverige og Sveits, med en skåre på 7,3. Til sammen 19 av årets topp 20 nasjoner var også blant de topp 20 i fjor.
Unntaket er Litauen, som har steget jevnt de siste seks årene, fra en 52. plass i 2017 til en 20. plass i år. Norge har som eneste land i Norden falt på den internasjonale rangeringen – fra en førsteplass i 2017 til en 8. plass i fjor og en 7. plass i år. Årets skår er imidlertid lavere enn det var i fjor (7,3 versus 7,4). Forskjellen mellom Finland og Norge er forholdsvis moderat og utgjør en liten effekt i statistisk forstand (Cohens d = 0,26). At trenden vedvarer, er imidlertid urovekkende.
Land sør for Sahara og krigsherjede land skårer generelt lavt. Ukraina rangerer i år på 92. plass og krigen har medført et fall i fornøydhet på hele 0,75 prosentpoeng i forhold til i 2021. Over 50 % av ukrainere er betydelig plaget av bekymring. Endringene tydeliggjør at samfunnsmessige kriser kan har stor påvirkning på livskvalitet i en befolkning. En kanskje mer uventet og positiv konsekvens av slike hendelser er sterkere følelse av felleskap og altruisme. Under pandemien økte hjelpeatferd, velviljen og dugnadsånden i hele verden («katastrofemedfølelse»). I Ukraina observeres en sterk økning i hjelpeatferd i 2022 og over 70 % av ukrainere rapportere at de har donert til ulike formål eller hjulpet fremmede i løpet av året.
Årets rapport setter et søkelys på trender i fornøydhet for øvre og nedre halvdel av befolkningen i ulike land og regioner, samt på lykkegapet mellom dem. For perioden 2004 til 2022 har det vært en positiv utvikling av livsevalueringer i Sentral- og Øst-Europa hvor også andelen som skårer lavt på skalaen (<=3) har gått ned. Tallene har vært forholdsvis stabile i Vest-Europa inkludert Norden, mens Sør-Asia har sett en nedgang i fornøydhet og andelen som skårer lavest (<=3) har økt. Lykkegapene globalt har vært ganske stabile, selv om det er økende gap i mange afrikanske land. Landet med minst ulikhet er Nederland, etterfulgt av Finland, Island og Afghanistan.
Norge ligger på en 10. plass og rangerer lavest av de nordiske landene. Samlet sett er likevel ulikheten her i landet liten sammenlignet med de aller fleste land - og ikke signifikant forskjellig fra den som observeres i Danmark og Sverige. De nordiske landene har tradisjonelt vært karakterisert av lav ulikhet; kjent for «å holde laget samlet». Til tross for at ulikheten fortsatt er relativt moderat vil det være viktig å følge utviklingen fremover. Krig, klimakrise, usikkerhet i økonomien og på arbeidsmarkedet kan medføre stress, psykiske belastninger og helseutfordringer, særlig for utsatte grupper som igjen kan bidra til økt ulikhet.
WHR rangering 2023:
Ti på topp
1. Finland
2. Danmark
3. Island
4. Israel
5. Nederland
6. Sverige
7. Norge
8. Sveits
9. Luxembourg
10. New Zealand
Hvilke faktorer forklarer nasjonale forskjeller?
WHR-rapportene viser gjennomgående at de som har det best er de som har god utdanning og inntekt, god helse, som har støttende relasjoner, som har tillit til andre og opplever sjenerøsitet, frihet og fravær av korrupsjon. Dette mønsteret ser vi også i årets rapport. Rapporten fokuserer særlig på seks nøkkelvariabler: BNP per innbygger, sosial støtte, levealder, frihet til å ta livsvalg, raushet/generøsitet og frihet fra korrupsjon. Disse seks variablene ble opprinnelig valgt ut fordi de er vist å være viktige for livskvaliteten i både eksperimentelle forskningsdesign og spørreskjemaundersøkelser. Til sammen forklarer disse seks variablene mer enn tre fjerdedeler av variasjonen i nasjonale årlige gjennomsnittsskårer ved bruk av data fra 2005 til og med 2022.
Betydningen av prososialitet og varme relasjoner
Behovet for sosialt fellesskap, støtte og kontakt er grunnleggende og sterkt for de fleste. Både innenforskap (støttende relasjoner) og utenforskap (diskriminering) er tett forbundet med livstilfredshet og psykisk helse – også i Norge . Som i fjor understreker årets lykkerapport viktigheten av prososialitet, tillit og generøsitet for livskvaliteten generelt og for robusthet i kriser spesielt. Det gjelder både for individet og samfunnet som helhet. Sosiale relasjoner bidrar til motstandsdyktighet i møte med belastninger og opplevelse av tillit, støtte og tilhørighet har også i Norge bidratt til å styrke det «psykiske immunforsvaret» i møte med pandemi og smitteverntiltak.
Årets og fjorårets lykkerapport – viser dessuten at regioner og nasjoner med høy sosial kapital har hatt større suksess med å redusere infeksjoner og dødsfall under pandemien. Varme relasjoner gir altså livskvalitetsgevinster. Utenforskap, isolasjon og ensomhet er derimot forbundet med fysiske og psykiske helseplager, og utgjør viktige årsaker til lav livskvalitet.
Norge har tradisjonelt skåret høyt på internasjonale rangeringer av sosial støtte, deltakelse og (lav) ensomhet. Blant unge har man likevel observert økende ensomhet de siste 10 årene. Tall fra FHI under pandemien viser likeledes økt ensomhet og psykiske plager blant voksne i perioder med nedstengning og høye smittetall.
Tiltak som styrker sosial deltakelse og integrering, eller reduserer ensomhet kan altså gi en livskvalitetsbonus og styrke motstandsdyktigheten i møte med kriser. En omfattende undersøkelse i syv land fra alle verdensdeler som lykkerapporten trekker frem viser at tilfredshetsgevinsten av sosial støtte og deltakelse ser ut til å være større enn den negative effekten av ensomhet.
Dette kan indikere at fellesskapsfremmende tiltak har større betydning enn tiltak som retter seg mer spesifikt mot å redusere ensomhet. Det å knytte bånd med andre (sosiale relasjoner) og det å gi (prososialitet) er to av de fem viktigste grepene for økt hverdagsglede, den psykiske helsens fem om dagen. De fem grepene egner seg for bruk både på individnivå og på samfunnsnivå. For mer informasjon se Fem grep for økt hverdagsglede og avsnittet under om hverdagsglede.
Utvikling i Norge over tid
Livskvaliteten i Norge har variert betydelig gjennom perioden med pandemi. I årene forut har gjennomsnittsnivået basert på Gallup World Poll ligget mellom 7,4 og 7,6 (skala 0-10) helt fra årlige oversikter over verdens «lykkenivå» først ble publisert i 2012. Figur 2 viser utvikling i fornøydhet med livet i Norge for perioden 2016 til 2022. Tallene som rapporteres er hentet fra Gallup World Poll, SSBs livskvalitetsundersøkelser i 2020, 2021 og 2022 og fra Folkehelseundersøkelsene i fylkene (FHUS). Alle undersøkelsene har benyttet enkeltspørsmål om fornøydhet på en skala fra 0-10 men er ikke identiske.
Finland og Danmark har ligget øverst på den internasjonale rangeringen de siste seks årene, og har hatt stigende gjennomsnittsskårer, mens Norge som eneste land i Norden har falt noe på den internasjonale rangeringen (se figur 3). En viktig faktor for lavere tall de siste årene er smittetiltakene under pandemien som har hatt en betydelig effekt på livskvaliteten i Norge. Den 12 februar 2022 ble smitteverntiltak opphevet i Norge. Den 24 februar invaderte Russland Ukraina, den største landkrig i vårt nærområde siden 2. verdenskrig, en krig med globale følger og trusler om bruk av kjernefysiske våpen. Optimisme for fremtiden har ikke overraskende gått ned fra 7,4 til 7,2 (SSB) i perioden 2020 til 2022. Andelen som opplever overvekt av negative følelser har også økt for de fleste aldersgruppene, spesielt de yngre (18-24 år), hvor andelen er økt fra 25,4 til 32,4 fra 2020 til 2022 (SSB).
Nedgangen i livskvalitet i Norge ser imidlertid ut til å ha startet allerede før pandemien (se figur 3). Hva den skyldes har vi lite kunnskap om. Utviklingen kan reflektere en rekke samvirkende faktorer. Norsk Monitor-undersøkelsen viser at lavere livstilfredshet kan ha sammenheng med lavere fremtidsoptimisme i form av økt bekymring om økonomi, arbeidsliv og bærekraft, særlig blant dem under 40 år. Ungdataundersøkelsene viser også nedgang i fremtidsoptimisme. Økonomiske vansker og sosial ulikhet er livskvalitetstyver og kan bidra til mer negative framtidsforventninger. Andelen som lever med vedvarende lavinntekt har steget de senere årene og stadig flere barn i Norge vokser opp i fattigdom.
En ny rapport om ulikhet i helse og livskvalitet i Norge understreker også at det har vært en betydelig økning i sosial ulikhet i helse i Norge etter 2014. Blant annet er det store og økende forskjeller i levealder på tvers av sosioøkonomi. Forskjellen i forventet levetid mellom den rikeste og den fattigste prosenten i Norge er 8,4 år for kvinner og 13,8 år for menn, forskjellene økte mellom 2005 og 2015 og er sammenlignbare med dem en finner i USA. Sosioøkonomiske faktorer og ulikhet påvirker livskvaliteten og kan være med på å forklare nedgangen i livskvalitet i Norge. Men om økning i sosial ulikhet i Norge er årsak til lavere rangering på den internasjonale lykkerangeringen vet vi ikke.
At lykke- og tilfredshetsnivået i Norge alt i alt har holdt seg forholdsvis stabilt tross økende velstand kan også ha sammenheng med flere faktorer. Det er særlig fire forhold som blir trukket frem for å forklare en generell stabilitet i livskvalitet over tid:
- Tilvenning («den hedoniske tredemøllen») - folk flest har en tendens til å venne seg til nye og forbedrede levekår og heve forventningene sine i tråd med forbedringer.
- Avtagende marginalnytte - det femte kakestykket gir mindre økning i tilfredshet enn det første.
- Sosial sammenligning («keeping up with the Joneses») – folk flest har en tendens til å sammenligne seg med andre mennesker og ofte med dem som har det bedre.
- Stabile personlighetstrekk og genetikk (se kapittel 5 i WHR for 2022).
Det forholdsvis stabile lykke- og livstilfredshetsnivået i Norge kan også ha sammenheng med forhold som har bidratt negativt («lykkedempere») og dermed utlignet den positive effekten av forbedrede økonomiske kår og velstandsutvikling over tid, som for eksempel en utvikling i verdipreferanser i form av økt materialisme og økt sekularisering eller av økt sosial ulikhet. Endringer over tid, for eksempel som følge av politiske forhold, finanskrise og pandemi viser at livskvaliteten kan endre seg for nasjoner og grupper i tråd med endringer i betingelser og miljø.
Negativ trend blant ungdom og unge voksne
FHUS-undersøkelsene viser systematisk at den laveste livskvaliteten rapporteres blant de unge, hvor relativt mange er lite fornøyde med livet, opplever lite mening eller er mye ensomme, engstelige eller nedfor. Tilsvarende øker gjennomsnittlig fornøydhet med livet fra 6,8 hos dem mellom 18 og 24 år, til 8,1 i aldersgruppa 65-74 år. Imidlertid flater livskvaliteten ut blant dem over 70 år, og synker blant de aller eldste.
Tall fra Folkehelseundersøkelsen i Vestland fra våren 2022 viser at andelen som er lite fornøyd med livet (skårer 5 eller lavere på skalaen) er 15,4 prosent i utvalget totalt, og synker gradvis fra 26,3 prosent blant unge i alderen 18-29 år til 10,7 prosent blant dem over 70 år . Tydelige aldersvariasjoner finner man også for ulike livskvalitetsindikatorer i SSBs nasjonale livskvalitetsundersøkelser i 2020 , 2021 og 2022 samt i Fylkeshelseundersøkelsene (FHUS) fra 2019 - og i årets internasjonale lykkerapport. Den negative utviklingen blant ungdom og unge voksne i Norge er en forholdsvis ny trend.
Tall fra Ungdata-undersøkelsene viser en negativ trend og at nedgangen i fremtidsoptimisme og økningen i ensomhet og depressive symptomer er forsterket av Covid-19 pandemien. I tillegg ser pandemien ut til å ha forsterket forskjeller: den negative trenden er særlig tydelig for jenter, yngre ungdommer og ungdom fra lavere sosioøkonomiske kår. Den har altså virket som en ulikhetsmaskin.
Livskvalitet som mål og styringsverktøy i politikk og folkehelse
Verdensbildet understreker betydningen av arbeidet med å jobbe for gode og verdige liv for alle. Verdens lykkerapport ble opprinnelig initiert på bakgrunn av økt politisk søkelys på livskvalitet, og behovet for en mer inkluderende, rettferdig og bærekraftig politikk som bidrar til å redusere lidelse, fattigdom og ulikhet. Rapporten fra 2022 konkluderer med tre viktige utviklingstrekk det siste tiåret: i) at politikere over hele verden i økende grad ser livskvalitet som et overordnet mål for politikken, ii) at livskvalitet kan måles og iii) at vi nå vet mye om hva som påvirker den. Det gjør oss bedre i stand til å tilrettelegge for en gode liv i befolkningen.
God livskvalitet er en ambisjon på tvers av politiske, verdimessige og faglige skillelinjer - et fremtidskompass vi alle kan ta eierskap til. Den er også en drivkraft som fremmer menneskelige ressurser som mestring, deltakelse og innenforskap, innovasjon og produktivitet. God livskvalitet beskytter oss mot stress, psykiske plager og fysisk sykdom og styrker motstandskraften i møte med belastninger. Befolkningens livskvalitet er dermed et viktig grunnlag for samfunnsmessig fremgang, et fundament for en bedre fremtid. Kunnskapen vi nå har kan hjelpe oss selv, politikere og andre samfunnsplanleggere med å tilrettelegge for en bedre fremtid. Norge kan bli et foregangsland på dette feltet.
Livskvalitet er en satsing for FN, OECD, EU, Norge og Folkehelseinstituttet. I 2021 annonserte regjeringen en nasjonal livskvalitetsstrategi som nå er underveis. Arbeidet med strategien som skal lanseres i 2024 og ledes av Helse- og omsorgsdepartementet. Strategien skal bidra til en mer helsefremmende, bærekraftig og rettferdig fremtid. En viktig del av strategien er livskvalitetsmåling. Rundt halvparten av alle OECD-land har utviklet rammeverk for måling av livskvalitet som supplement til økonomiske indikatorer (BNP) for å veilede offentlige prioriteringer.
Livskvalitetsindikatorer gir oss et verktøy for å prioritere innsats; et styringsverktøy for fremtidsberedskap og skreddersydde tiltak. Regelmessige målinger gir oss i tillegg muligheter for å evaluere effekt av politiske tiltak, demografiske endringer, pandemi og kriser – og utviklingen over tid. Hvem får det bedre, hvem sakker akterut? De subjektive livskvalitetsmålingene gir oss samtidig en ekstra stemme, en mulighet for medborgerskap. Det kan bidra til at tiltak og beslutninger treffer behovene våre bedre.
Fra 2018 har livskvalitetsmåling blitt fremmet som styringsverktøy for politikkutvikling i Norge og FHI og SSB gjennomfører nå helhetlige målinger, lokalt og nasjonalt. Utfordringen videre er å gå fra måling og kunnskap til utvikling og gjennomføring av politikk. Vi vet at samfunn som er livskvalitetsfremmende omfordeler velstand, de bidrar til sunne, jevne levekår, inkluderende arbeid og gode arbeidsvilkår, trygghet, lav korrupsjon og sosialt inkluderende nærmiljøer: De leverer godt i forhold til grunnleggende menneskelige behov for trygghet, autonomi og fellesskap.
Konkrete grep for å styrke livskvalitet og psykisk helse
I møte med dagens folkehelseutfordringer trenger vi både politiske tiltak og effektive intervensjoner som øker tilgangen på positive opplevelser, sosial støtte og mestring. En gjennomgang av tilgjengelig forskningslitteratur viser at det er fem temaer som særlig påvirker livskvaliteten og den psykiske helsen. De fem er relevante for mennesker i alle aldre, konkrete, universelle og evidensbaserte. De er grep som folk flest kan integrere i egen hverdag og som politikere kan implementere i politikk.
De fem temaene, eller grepene er: Å knytte bånd (investere i relasjoner, fellesskap være en del av et miljø), å være aktiv (fysisk aktivitet, i alle former), å være oppmerksomt tilstede (nærværende i øyeblikket), fortsette å lære (utvikle seg) og å gi (bidra til at andre får det bedre og til et bedre samfunn). Funn fra årets lykkerapport understreker betydningen av disse temaene både for enkeltindividet og samfunnet som helhet.
De fem temaene kan brukes som inspirasjon for strukturelle tiltak, for eksempel i kommunenes planstrategi og lokale folkehelsearbeid, i form av aktiv tilrettelegging for at kommunens innbyggere skal kunne bruke de fem grepene (se figur 5). De kan også benyttes som livskvalitetsfremmende aktiviteter av enkeltindivider. Det pågår nå flere forskningsstudier på effekter av ulike tiltak basert på de fem grepene. Foreløpige resultater tyder på at deltakerne får bedre livskvalitet, mindre ensomhet og bedre helse. For mer informasjon se Helsenorges fem råd og Hverdagsgledestudien og hverdagsglede for alle studien.
Mer informasjon om livskvalitet