Forskning i Senter for fruktbarhet og helse
Artikkel
|Publisert
Vårt overordnede mål er å bedre kunnskapen om faktorer som påvirker fruktbarhet og avdekke de sosiale og biologiske mekanismene som gjør at fruktbarhet påvirker barns og voksnes helse gjennom livsløpet.
I løpet av de siste tiårene har vi vært vitne til markante endringer i fruktbarhetsmønstre og familiestruktur i rike land. Disse inkluderer økende alder ved fødsel, færre barn født per kvinne eller mann, mer bruk av assistert befruktningsteknologi (ART), hyppigere familiebrudd og stadig mer komplekse familiestrukturer.
For å belyse de komplekse biologiske og sosiale årsaksmekanismene kreves bred ekspertise. Det tverrfaglige forskerteamet ved Senter for fruktbarhet og helse består av epidemiologer, genetikere, leger, psykologer, demografer, statistikere, sosiologer og økonomer fra Norge og utlandet.
Våre forskningstemaer:
Vår forskning kan beskrives i seks integrerte forskningstemaer. De fleste av våre forskningsprosjekter og aktiviteter er sammenflettede og integrerte deler av flere av disse hovedtemaene.
Mors og fars alder
Alder er kanskje den viktigste prediktoren for fruktbarhet og helse. Mors og fars alder påvirker evnen til å bli gravid og har konsekvenser for svangerskapsutfall og helse. Aldringsprosesser varierer mellom individer, da noen ser ut til å eldes raskere eller langsommere enn andre personer med samme kronologiske alder.
Vår forskning er i fronten av utviklingen av biologiske aldringsklokker, som vi bruker for å studere hvordan forskjeller i kronologisk og biologisk alder er assosiert med fruktbarhet, fertilitet og sykdomsrisiko.
Vi undersøker innvirkningen av mors og fars alder ved fødsel på nedsatt fruktbarhet, svangerskapsutfall og konsekvenser for foreldres og barns helse. Vi analyserer også faktorene bak den økende alderen ved barnefødsel.
Hovedmål
- Å forstå hvordan mors og fars alder påvirker svangerskapsutfall og barns helse gjennom sosiale og biologiske mekanismer.
- Å forbedre biologiske aldringsklokker, inkludert svangerskapsalderklokker, og bruke dem i pågående forskning på fruktbarhet og aldring.
- Å forstå hvilke faktorer som påvirker alder ved barnefødsel hos unge voksne i dag.
Infertilitet, nedsatt fruktbarhet og assistert befruktning
Assistert befruktning kan hjelpe mange par med nedsatt fruktbarhet til å bli gravide. Studier indikerer at barn unnfanget med assistert befruktning har økt risiko for noen negative helseutfall i barndommen og ung voksen alder. Det er imidlertid vanskelig å avgjøre om dette skyldes selve befruktningsteknologiene eller underliggende arvelige aspekter ved nedsatt fruktbarhet.
Vi bruker genetiske, epigenetiske og registerdata for å undersøke årsaker og konsekvenser av infertilitet og helsekonsekvenser av nedsatt fruktbarhet og assistert befruktning hos foreldre og barn.
Hovedmål
- Å undersøke de sosiale og biologiske årsakene til og konsekvensene av nedsatt fruktbarhet og bruken av assistert befruktning.
- Å forstå forholdet mellom infertilitet, ulike sykdommer og helsestatus.
- Å forstå hvordan genetiske påvirkninger og epigenetiske forskjeller er assosiert med nedsatt fruktbarhet og bruken av assistert befruktning hos foreldre og barn.
Fosterliv, ungdomstid og fruktbarhetsutfall
Vi undersøker hvordan faktorer ved unnfangelse, i fosterliv og tidlig liv påvirker modning, pubertet, senere fruktbarhet og helse. Sentrale temaer inkluderer utdanningsløp, mental helse i sosiale interaksjoner og dannelse av partnerskap.
I løpet av de siste tiårene har det vært en markant økning i kjønnsdysfori. Vi trenger å forstå både sosiale og biologiske aspekter ved denne økningen. Vi vil undersøke om miljøgifter i fosterlivet kan forstyrre utviklingen og påvirke seksuell identitet.
Hovedmål
- Å forstå årsakene og konsekvensene av kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og undersøke om de forklares av forskjeller i tidspunktet for fysisk modenhet mellom jenter og gutter.
- Å forstå samspillet mellom utdanning, deltakelse i arbeidsmarkedet, dannelse av familie og helse.
- Å forstå hvordan sosiale, biologiske og psykologiske faktorer former de nye fruktbarhetsmønstrene hos unge voksne, og undersøke rollen til sosiale og biomedisinske faktorer på lav fruktbarhet.
- Å forstå de kortsiktige og langsiktige konsekvensene av medisinbruk og endokrine forstyrrende stoffer under graviditet.
Fruktbarhet, familiestruktur og overføring av helse mellom generasjoner
Vi undersøker årsakene og helsekonsekvensene av ulike aspekter ved fruktbarhet, slik som antall barn, antall søsken, barnløshet, alder ved første fødsel, fødselsintervaller, etablering og oppløsning av parforhold.
Vi analyserer faktorer og helseeffekter av etablering og oppløsning av parforhold, som er nært knyttet til fruktbarhet.
Vi utforsker hvordan helse og sykdom overføres mellom generasjoner.
Hovedmål
- Å forstå hvordan fruktbarhet, etablering av parforhold og oppløsning av parforhold er knyttet til helsen til barn og voksne.
- Å forstå hvordan sosioøkonomiske og idémessige faktorer påvirker reproduksjon blant kvinner og menn.
- Å forstå rollen til mental helse i reproduksjonen av sosioøkonomiske forskjeller.
- Å forstå sammenhenger i forekomst av svangerskapsutfall, helse og sykdom på tvers av generasjoner.
Nye statistiske metoder for analyse av familiære og tverrgenerasjonelle data
Vi utvikler nye avanserte statistiske modeller for å analysere genetiske data fra genomvide assosiasjonsstudier, og integrerer enkeltnukleotidpolymorfi (SNP)- og metyleringsdata, med fokus på kjernefamilier og tverrgenerasjonelle data.
Et stort antall prosjekter ved senteret vil også dra nytte av å utvide metodologi som forløpsanalyser, korrelerte data og flernivådata til studier av svangerskaps- og fruktbarhetsrelaterte utfall innen familier.
Hovedmål
- Å utvikle og utvide metoder for å analysere omfattende genetiske assosiasjonsdata, særlig i kjernefamilier og utfall relatert til bruk av assistert befruktning.
- Å utvikle og undersøke nye måter å definere og måle arvbarhet og intergenerasjonell overføring av helse.
- Å utvikle ny, generell metodologi for å analysere korrelerte og flernivådata.
- Å utvide metodikk for forløpsanalyser for å analysere svangerskapsutfall under tid-avhengige eksponeringer.
- Å introdusere og anvende nye metoder for å analysere COVID-19 og annen infeksjonssykdomsdata for å gi sanntidsbeskrivelser og kortsiktige prognoser for spredning av sykdommen.
COVID-19, vaksinasjon og implikasjoner for graviditet, unge voksne, utdanning, etablering av partnerskap og fruktbarhet.
COVID-19-pandemien hadde en enorm innvirkning på helse, levekår, utdanning og fruktbarhet. Gravide kvinner var spesielt sårbare og hadde økt risiko for ugunstige utfall. Folk opplevde en rask endring i sosiale interaksjoner, arbeidsliv og livsstilsendringer. Det ble sett en overraskende økning i fødsler 9 måneder etter nedstengningen. Imidlertid observeres det nå en tilsvarende nedgang i fødsler.
Vi studerer innvirkningen av COVID-19-pandemien på helse, levekår, utdanning og fruktbarhet.
Hovedmål
- Å utforske de underliggende årsakene til endringene i fruktbarhetsmønstrene under og etter COVID-19-pandemien.
- Å forstå rollen til langvarig COVID-19 i fruktbarhet og graviditet.
- Å undersøke om effektene av pandemien varierer på tvers av sosiale lag og bidrar til større sosiale ulikheter i fruktbarhet og helse.
- Å forstå hvordan COVID-19-pandemien og vaksinasjoner har påvirket svangerskapsutfall og helsen til gravide kvinner og deres barn.
Datakilder
Vi benytter den unike norske infrastrukturen av registre, kohorter og biobanker. De landsomfattende registrene i Norge og andre nordiske land har blitt omfattende brukt til medisinsk og samfunnsvitenskapelig forskning. Ved Senter for fruktbarhet og helse vil vi ta et langt skritt fremover ved å integrere informasjon fra et stort antall ulike registre med koblinger til flere undersøkelser og befolkningsundersøkelser.
Befolkningsregistre
- Folkeregisteret
- Historisk befolkningsregister
- Statistisk sentralbyrå
Helseregistre
- Medisinsk fødselsregister
- Dødsårsaksregisteret
- Kreftregisteret
- Norsk pasientregister
- KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner)
- Other registries (vaccinations, prescriptions, cardiovascular diseases, infectious diseases, various quality registries)