Dødsårsaksregisteret
Oppdaterte tall 2010–2019 fra Dødsårsaksregisteret
Artikkel
|Oppdatert
|Hvert år publiserer Dødsårsaksregisteret nye og oppdaterte tall for dødsårsaker for forrige år. Tallene for 2019 ble publisert i Dødsårsaksregisterets statistikkbank den 17. desember 2020.
Av overlege Marianne Sørlie Strøm, Dødsårsaksregisteret
Denne artikkelen oppdateres hver gang det publiseres nye tall for fulle årganger fra Dødsårsaksregisteret. Tallene omhandler dødsfall blant nordmenn døde i Norge og utlandet.
I Dødsårsaksregisterets statistikkbank kan man sammenligne de nye tallene med historiske tall, og lage egne tabeller etter blant annet kjønn, alder, dødsårsak og dødssted.
Tall fra før pandemien
Dagens publiserte tall inneholder kun nye tall for 2019, året før pandemien, men vil være et viktig sammenligningsgrunnlag for tall fra 2020.
Det er lovfestet at alle dødsfall som omfatter norske borgere og utlendinger døde i Norge skal registreres i Dødsårsaksregisteret. I praksis har det likevel vist seg at enkelte dødsfall ikke blir meldt. I internasjonal sammenheng er dekningsgraden likevel svært god, og ligger som regel rundt 98 prosent. Registret mangler flest meldinger fra nordmenn som døde i utlandet. Dersom man ser bort fra dem er dekningsgraden på over 99 prosent.
I 2019 mangler flere meldinger fra nordmenn som døde i Norge enn ved tidligere publiseringer. Dette gir en noe lavere dekningsgrad i 2019, 96,3 prosent. Det mangler flest meldinger for månedene oktober – desember. Årsakene til den noe lavere dekningsgraden kan være at kommuneoverlegene på grunn av stort arbeidspress under pandemien ikke har hatt mulighet til å prioritere innsending av dødsmeldinger, og at kommunesammenslåinger kan ha bidratt til forbigående dårligere rutiner for håndtering av dødsmeldinger. Pandemirelatert arbeid med ekstrapublisering i september bidro til at rutinemessig utsending av purringer på manglende dødsmeldinger ble forsinket.
For dødsfall i 2019 har Dødsårsaksregisteret mottatt de fleste dødsmeldingene på papir. 1125 dødsfall har kommet inn via det nye elektroniske meldingsformatet.
I forbindelse med fremlegging av tallene for 2019 har vi valgt å sammenligne resultatene for 2019 med 95 prosent prediksjonsintervaller basert på tilsvarende tall for perioden 2009 – 2018.
På denne måten kan vi vurdere om resultatet for 2019 er innenfor det vi forventer med 95 prosent sannsynlighet, basert på trenden fra den foregående tiårsperioden. Prediksjonsintervaller kan også være særlig nyttige for å si noe mer sikkert om hvordan pandemien og tiltakene i samfunnet har påvirket dødeligheten av ulike tilstander. Dekningsgraden varierer fra år til år. For å få sammenlignbare tall til prediksjonsanalysene, har vi justert (normalisert) tallene slik at de tilsvarer 100 prosent dekningsgrad.
Dødeligheten synker fra år til år
Figur 1. Totaldødelighet i Norge. Aldersstandardiserte rater.
Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 17. desember 2020.
Alle dødsfall blant nordmenn registreres i Folkeregisteret. På bakgrunn av disse tallene beregnes den totale dødelighetsraten i Norge. Vi lever stadig lenger og dødelighetsraten faller jevnt fra år til år. I 2019 ble det registrert 40.553 dødsfall i Norge, noe som tilsvarer en aldersstandardisert dødelighetsrate på 859 per 100.000 innbyggere mot 881 i 2018. Rater beregnes i antall dødsfall per 100.000.
Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at forventet levealder økte med 0,2 år fra 2018 til 2019 for både kvinner og menn:
- kvinner: fra 84,5 år til 84,7 år
- menn: fra 81,0 år til 81,2 år
Kvinner lever lenger enn menn. I 2019 var gjennomsnittlig levealder 81,7 år for kvinner og 76,1 år for menn, men det er for menn at levealderen øker mest.
|
|
Antall døde |
Gjennomsnittsalder ved død |
|
|
Kvinner |
20 670 |
51 % |
81,7 |
|
Menn |
19 883 |
49 % |
76,1 |
|
Totalt |
40 553 |
100 % |
78,9 |
Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 17. desember 2020.
Figur 2. Gjennomsnittlig levealder for kvinner og menn.
Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 17. desember 2020.Utviklingen de siste ti årene
Figur 3. Dødelighet av de fem store dødsårsaksgruppene 2010–2019, begge kjønn samlet. Aldersstandardiserte rater.
*Demens inkluderer vaskulær og uspesifisert demens og Alzheimers sykdom.
Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 17. desember 2020.
Siden 2017 har kreft (ondartede svulster) vært den vanligste dødsårsaken i Norge, før dette var hjertesykdom mest vanlig. Også i 2019 er kreft den hyppigste dødsårsaken. Selv om raten både for kreft og hjerte- og karsykdom fortsetter å falle, er det raten for hjerte- og karsykdom som faller mest.
|
Hjerte- og karsykdommer |
Kreft |
|||
|
År |
Per 100 000 |
Antall |
Per 100 000 |
Antall |
|
2010 |
323 |
13 161 |
270 |
10 925 |
|
2019 |
206 |
9 629 |
226 |
10 753 |
Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 17. desember 2020.
At stadig færre dør av kreft og hjerte- og karsykdommer, tyder på en gunstig effekt av endringer i livsstil, forebygging og behandling. Endrede røykevaner har overveiende sannsynlig bidratt til redusert dødelighet av både hjerte- og karsykdommer og noen kreftformer. I løpet av de siste 20 årene er andelen dagligrøykere i Norge halvert blant personer over 45 år, og redusert med tre firedeler blant personer under 45 år.
Demens er et eksempel på en dødsårsak hvor man gjennom lengre tid har sett en økning i antall registrerte dødsfall.
Utvelgelse av underliggende dødsårsak
Det er ikke alltid så lett å si hva en person dør av. Ofte er bildet sammensatt med flere konkurrerende sykdommer. Dødsårsaksregisteret er forpliktet til å velge ut én underliggende dødsårsak som skal vises i den offisielle statistikken. Den underliggende dødsårsaken velges ut på bakgrunn av hva legen har skrevet på dødsmeldingen og internasjonale regler fastsatt av WHO. Dette skal sikre sammenliknbar statistikk internasjonalt.
Det er mange ting som kan påvirke hvordan legen fyller ut dødsmeldingen. Dette kan både være knyttet til informasjon om pasienten, men også for eksempel samfunnets oppmerksomhet og holdning til forskjellige dødsårsaker. En så inngripende hendelse i samfunnet som den pågående pandemien, kan man tenke at kan få betydning for hvordan legen fyller ut dødsmeldingen.
Kreft
Dødsraten for kreft har falt jevnt med rundt 16 prosent de siste ti årene. I 2019 ble det registrert 10.753 dødsfall av kreft (ondartede svulster), noe som tilsvarer en rate på 226 per 100.000. Dette er 168 færre dødsfall enn i 2018. Dette fallet ligger innenfor det man kan forvente ut fra variasjonen og trenden de siste ti årene (figur 4).
Figur 4. Observerte og normaliserte aldersstandardiserte rater med 95 prosent prediksjonstall for kreft som dødsårsak 2009-2019.
Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 17. desember 2020.
Kreftdødsfall hos menn
Figur 5. Kreftdødsfall hos menn 2010–2019. Aldersstandardiserte rater.
Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 17. desember 2020.
De fleste kreftdødsfall hos menn skyldes lungekreft, prostatakreft og tykktarmskreft. For alle disse kreftformer har man sett et fall i dødeligheten de siste ti årene. Dødeligheten har for de to hyppigste kreftformene ligget på omtrent samme nivå, men det har svingt litt hvilken kreftform som har hatt den høyeste dødelighetsraten.
I 2019 er raten for prostatakreft 52 per 100.000, det vil si på samme nivå som i 2018. For lungekreft har raten falt fra 55 per 100.000 i 2018 til 50 per 100.000 i 2019. Det betyr at prostatakreft var den kreftformen som tok flest liv hos menn. Den tredje hyppigste kreftformen som tok liv var tykktarmskreft hvor raten har falt fra 46 til 36 per 100.000 siden 2010.
Kreftdødsfall hos kvinner
Figur 6. Kreftdødsfall hos kvinner de siste ti årene. Aldersstandardiserte rater.
Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 17. desember 2020.
For kvinner er bildet litt annerledes. Lungekreft har de siste ti årene vært den kreftformen som har tatt flest liv, men man har ikke sett det samme fallet i dødelighet av denne kreftformen som hos menn. I 2010 var dødelighetsraten for lungekreft 42 per 100.000, mens den i 2019 var 41 per 100.000.
Også mange kvinner dør av tykktarmskreft, som er den kreftformen som krever nest flest liv hos kvinner. For tykktarmskreft har trenden vært mer lik den hos menn med et fall i raten fra 35 til 27 per 100.000 de siste ti årene. Antall dødsfall av brystkreft har vært fallende de siste ti årene. I 2019 er det registrert 604 dødsfall av brystkreft. I 2010 var tallet 676, tilsvarende et fall i dødelighetsraten på 21 prosent.
Hjerte- og karsykdommer
Figur 7. Dødsfall av hjerte- og karsykdom 1970-2019. Aldersstandardiserte rater.
Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 17. desember 2020.
Dødeligheten for hjerte- og karsykdom har falt jevnt i perioden 1970–2019 og ligger nå på under en fjerdedel av hva den var i toppåret 1971.
I 2019 er det registrert 9629 dødsfall av hjerte- og karsykdommer. Dette er 476 færre dødsfall enn det som er registrert i 2018. De siste ti årene har dødeligheten falt med 37 prosent og ligger i 2019 på 206 per 100.000.
Figur 8. Observerte og normaliserte aldersstandardiserte rater med 95 prosent prediksjonstall for hjerte- og karsykdom som dødsårsak 2009–2019.
Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 17. desember 2020.
Antall dødsfall for 2019 ligger innenfor det som er forventet ut fra variasjonen de siste ti årene (Figur 8.) Det vil si at trenden fra tidligere år fortsetter.
Figur 9. Dødelighet av forskjellige grupper av hjerte- og karsykdommer 2010–2019. Aldersstandardiserte rater.
Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 17. desember 2020.
Dødeligheten har falt innen alle grupper av hjerte- og karsykdommer. Størst har fallet vært for iskemisk hjertesykdom, spesielt for akutt hjerteinfarkt og karsykdommer i hjernen (hjerneslag). I 2010 døde 3353 av akutt hjerteinfarkt. I 2019 er tallet 1793, nesten en halvering på ti år (47 prosent). Fallet i dødeligheten av karsykdommer i hjernen har vært på 33 prosent de siste ti årene.
Lungesykdommer
I 2019 døde 4349 nordmenn av sykdommer i luftveiene, tilsvarende 93 per 100.000. Sammenlignet med dødeligheten av hjerte- og karsykdommer og kreft, har dødeligheten av lungesykdommer vært mer stabil. Samlet sett ligger tallet for 2019 innenfor det man ville forvente ut fra tidligere års trender.
Figur 10. Observerte og normaliserte aldersstandardiserte rater med 95 prosent prediksjonstall for lungesykdommer som dødsårsak 2009–2019.
Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 17. desember 2020.
Omkring halvparten av disse dødsfallene, 2187, skyldes kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). 53 prosent av dødsfallene var hos kvinner og 47 prosent hos menn. Kvinneandelen av det totale antall dødsfall av kols har økt de siste ti årene (figur 11). Dette samsvarer med at man har sett en økning i dødeligheten på 12 prosent hos kvinner og et fall på 20 prosent hos menn.
Figur 11. Dødelighet av kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) 2010 –2019 fordelt på kjønn. Prosent.
Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 17. desember 2020.
Figur 12. Kronisk obstruktiv lungesykdom 2010–2019. Aldersstandardiserte rater.
Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 17. desember 2020.
Demens
I gruppen demens regnes dødsfall av vaskulær og uspesifisert demens og Alzheimers sykdom. Antall dødsfall med demens som underliggende dødsårsak har økt de siste ti årene. I 2010 var dødelighetsraten for demens 59 per 100.000. I 2019 har den steget til 86 per 100.000 innbyggere.
Figur 13. Observerte og normaliserte aldersstandardiserte rater med 95 prosent prediksjonstall for demens som dødsårsak 2009–2019.
Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 17. desember 2020.
Økningen kan dels skyldes økende levealder i befolkningen, men kan også være knyttet til økt kunnskap og oppmerksomhet rundt sykdommen hos legene og i samfunnet, som kan ha påvirket diagnostisering og rapportering.
Ytre årsak (inkl. ulykker, selvmord og narkotikautløste dødsfall)
Dødsfall av ytre årsaker er dødsfall som ikke skyldes sykdom. De største gruppene er ulykker og selvmord. I 2019 er det registrert 2587 dødsfall av ytre årsak tilsvarende en aldersstandardisert rate i 2019 på 52 per 100.000 innbyggere. Til sammenlikning var raten 57 per 100.000 i 2010.
«Dødsfall av ytre årsak» er en relativt liten dødsårsaksgruppe, og det kan derfor forekomme tilfeldige variasjoner fra år til år. Som det vises i figur 14, ligger tallet for 2019 innenfor det man kan forvente ut fra variasjonen de siste årene.
Figur 14. Observerte og normaliserte aldersstandardiserte rater med 95 prosent prediksjonstall for ytre årsak som dødsårsak 2009–2019.
Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 17. desember 2020.
Ulykker
Ulykker utgjorde med 1895 dødsfall mer enn 70 prosent av dødsfallene i gruppen ytre årsak. Dette gir en aldersstandardisert rate på 39 per 100.000 innbyggere. Den største enkeltgruppen er dødsfall knyttet til fallulykker, der det er registrert 691 dødsfall i 2019. Antall dødsfall knyttet til transportulykker har falt kraftig siden slutten av 1980-tallet. Også de siste ti årene har raten falt fra 5,6 i 2010 til 3,2 i 2019.
Figur 15. Dødsfall knyttet til transportulykker 2010–2019. Aldersstandardiserte rater.
Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 17. desember 2020.
Selvmord
Det er registrert 650 selvmord i 2019. Dette gir en aldersstandardisert rate på 12,3 per 100.000 innbyggere. Raten er litt lavere enn i 2018 (12,9 per 100.000), som var et år hvor det var registrert litt flere selvmord enn i årene før. Mindre endringer fra ett år til et annet kan ikke tolkes som noen trend i statistisk sammenheng når tallgrunnlaget er begrenset – som det er for selvmord. Raten for 2019 ligger innenfor det man kan forvente ut fra trenden fra de siste ti årene (figur 16).
Figur 16. Observerte og normaliserte aldersstandardiserte rater med 95 prosent prediksjonstall for selvmord som dødsårsak 2009–2019.
Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 17. desember 2020.
Cirka 70 prosent av de som tar selvmord er menn. Hengning (> 40 prosent) og forgiftning (ca. 15–20 prosent) er de hyppigst forekomne dødsmåtene. Over halvparten av alle selvmord forekommer i aldersgruppen 30-60 år. I 2019 ble det registrert litt flere selvmord (63) i aldersgruppen 25-29 år. De fleste av disse var menn (50). I 2019 var selvmordsraten høyest i Troms og Finnmark (18,4 per 100 000). I 2017 og 2018 hadde Vestfold og Telemark og Nordland de høyeste selvmordsratene.
Figur 17. Selvmordsrater fordelt på fylker. Aldersstandardiserte rater.
Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 17. desember 2020.
|
2017 |
2018 |
2019 |
||||
|
|
Antall |
Per 100 000 |
Antall |
Per 100 00 |
Antall |
Per 100 000 |
|
Kvinner |
190 |
7,4 |
202 |
7,8 |
185 |
7,1 |
|
Menn |
405 |
15,7 |
472 |
18,2 |
465 |
17,7 |
|
Totalt |
595 |
11,5 |
674 |
12,9 |
650 |
12,3 |
Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 17. desember 2020
Figur 18. Selvmord blant kvinner og menn i Norge 1970–2019. Aldersstandardiserte rater.
Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 17. desember 2020.
Utvikling over tid i de tre aldersgruppene 0–44 år, 45–74 år og 75 år og eldre i landet og fylkene:
Narkotikautløste dødsfall
I 2019 var det totalt 275 narkotikautløste dødsfall, noe som tilsvarer 5,2 per 100.000. Dette er litt færre enn i 2018 hvor det registrerte tallet var 289 (5,5 per 100.000), men innenfor hva man kan forvente ut fra tidligere års variasjon. Gjennomsnittsalderen for kvinner var 46,5 år og for menn 42,3 år. Både Oslo og Vestland har det laveste antallet narkotikautløste dødsfall på over 10 år.
Figur 19. Observerte og normaliserte aldersstandardiserte rater med 95 prosent prediksjonstall for narkotikautløste dødsfall iht EMCDDA som dødsårsak 2009–2019.
Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 17. desember 2020
egisteret, Folkehelseinstituttet, 17. desember 2020.
Flere tall i statistikkbankene
Du kan finne tall for dødsårsaker i disse statistikkbankene:
- Dødsårsaksregisterets statistikkbank (tabeller med detaljerte dødsårsaker for ulike aldersgrupper, kjønn og fylke)
- Norgeshelsa statistikkbank (nøkkeltall for landet, helseregioner og fylker. Velg Helse og sykdom/Dødsårsaker i venstre meny.)
Les også om den nye statistikkbanken vår:
Om Dødsårsaksstatistikken
Folkehelseinstituttet oppdaterer hvert år dødsårsaksstatistikken. For hvert dødsfall i en årgang identifiseres én underliggende dødsårsak, og det er denne som vises i statistikken.
I tillegg til informasjon fra dødsmeldingene som legene fyller ut, bygger statistikken på opplysninger fra Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister og obduksjonsrapporter fra sykehus og rettsmedisinske undersøkelser.
Elektronisk melding om dødsfall
Folkehelseinstituttet er i gang med innføring av elektronisk melding av dødsfall og dødsårsak, og 2018 var det første året det ble registrert dødsfall elektronisk. I 2019 er det meldt 1125 dødsfall i elektronisk meldingsformat. Dette tilsvarer tre prosent av meldingene. I 2020 har antall elektroniske meldinger økt kraftig. Fra 2022 blir det lovpålagt å sende inn melding om dødsfall og dødsårsak i elektronisk meldingsformat.
Aldersstandardiserte rater
Befolkningsmengden og befolkningssammensetningen endres fra år til år. Hvis vi skal sammenlikne trender over tid, eller se på forskjeller mellom geografiske områder, ser vi på antall dødsfall per 100.000 innbyggere. Det kalles rater.
Vi justerer også ratene for alderssammensetningen i befolkningen. Ratene betegnes da som aldersstandardiserte rater. Alle ratene i denne artikkelen er justert etter Eurostats standardpopulasjon fra 2013.
Prediksjonsintervaller
Det kan være utfordrende å vurdere om forskjeller i forekomst fra år til år er som forventet eller ikke. For sjeldne dødsårsaker kan det være svært stor variasjon fra det ene året til andre, og for andre er det tydelige opp- eller nedadgående trender som de siste tallene må tolkes i lys av.
I forbindelse med den siste fremlegging av dødsårsaksratene har vi i år valgt å sammenligne resultatene for 2019 med en analyse av trenden i for de ti foregående årene. Metoden gjør det mulig å si hvordan resultatet fra 2019 er sammenlignet med hva vi med 95 prosent sikkerhet forventer, basert på tilsvarende tall for perioden 2009–2018. Dette kalles et 95% prosent prediksjonsintervall. Så godt som alle tall er innenfor det forventede for 2019, men for dødsårsaksstatistikken for 2020 vil slike analyser være viktige for å kunne vurdere om endringer i ulike dødsårsaker er innen det forventede, eller om det kan tilskrives pandemien eller smittevernstiltak.