Den generelle befolkninga vert usett for kjemiske stoffar, stråling, partiklar eller allergener gjennom mat, luft drikkevatn, kosmetikk og andre forbruksvarer.

Medarbeidarane ved avdelinga deltek i nasjonalt og internasjonalt arbeid for vurdering av mogleg helsefare frå kjemikaliar og stråling, og medverkar i å gi råd og vurderingar til myndigheitene, som Mattilsynet, Miljødirektoratet, Helse- og Omsorgsdepartementet og andre helsemyndigheiter. European Chemical Agency, Scientific Commitee on Consumer Safety og OECD. Avdelinga gjev og fagleg bistand i beredskapsarbeidet omkring kjemikaliar og stråling. 

Forskinga i avdelinga understøtter rådgjevingsfunksjonen. For å kunne gi oppdragsgjevarane fagleg grunnlag for å fatte gode vedtak og gi råd til befolkninga, har avdelinga fokus på vidareutvikling av kompetanse innan metodar som nyttes i fare- og risikovurderingar. Risikovurderingsfeltet utviklast hurtig og kompleksiteten og kompetansen som krevjast har auka betydeleg i dei seinare åra. Nye metodar for risikovurdering av blandingar, nye metodar for farevurdering, auka bruk av in vitro og in silico modellar, og bruk av store epidemiologiske studiar er nokre av områda som kan nemnast. Avdelinga er pådrivar av bruk av Next Generation Risk Assesment metodar og New Assessment Methods innan farevurderingar.

Avdelingas forsking skal gi auka kunnskap om kjemikaliars innverknad på helse, med fokus på eksponeringar tidleg i livet. Vi er opptekne av å etablere årsakssamanhengar og mekanistisk forståing. Forskinga fokusera difor i aukande grad på bruk av human studiar, epidemiologiske data, in silicio modellar, samt cellekulturar. Spesielt er gentoksiske effektar, molekylære effektar (transkripsjonelle og epigenetiske), og effektar på immunsystemet og nervesystemet under utvikling viktige forskingstemaer.

Avdeligna har eit stort nasjonalt og internasjonalt nettverk og deltek i mange prosjekt. Avdelinga er partner i Senteret for Fremragenede Forsking CERAD kor effekten av låg-dose/dose-rate stråling på biologiske system vert studert. Avdelinga er aktiv i dei pågåande H2020 Horizion prosjekta Eximious (effektar av exposome på immunsystemet), POLYRISK (effekter av nano og miroplastics på human helse), HBM4EU (AOP utvikling og biomarkørar for effekt) og ONTOX (utvikle New Assessment Methods for å studere kroniske toksisitet). Avdelinga har prosjekter for vidareutvikling av OECD testar som vert nytta i risikovurderingsarbeidet. I tillegg har avdelinga ei viktig rolle i Partnership for Assessment of Risks from Chemicals, som er eit Horizion Europe initiativ.

Avdelinga har laboratoriet kor det arbeidast med avanserte in vitro modellar som humane pluripotente stamceller, humane nevronal stamcellemodell og liver 3D modellar. For endepunkt analyser vert det nytta molekylære biologiske og genotosikologiske metodar. Vi nyttar og avanser immunologisk og cellulær metodikk blant anna CyTOF og High Content Imaging for å studere effektar av kjemikaliar i våre modellar.