Område for helsetjenester
Artikkel
|Sist endret
Området leverer kunnskapsgrunnlag til beslutningstakere på alle nivåer i helse- og omsorgstjenestene, fra sentrale myndigheter til kommunehelsetjenesten.
Området har spisskompetanse på kunnskapsoversikter, metodevurderinger (health technology assessments, HTA), brukererfaringsundersøkelser, indikatorer for kvalitet i helsetjenesten, lokalt kvalitetsforbedringsarbeid i kommunehelsetjenesten og effektstudier av smitteverntiltak.
Vi støtter mange ulike beslutningstagere med kunnskap for å fremme gode og likeverdige helse-, omsorgs- og velferdstjenester – og for å sikre flest mulig gode leveår for alle.
Hvem er vi til for?
Våre brukere inkluderer beslutningstagere i forvaltningen, kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og velferdssektorene, samt pasienter og befolkningen direkte.
Hva vi leverer
Vi leverer forskningsbaserte produkter og tjenester innen fem hovedfelt: 1) forskning og analyse av helsetjenesten; 2) vurdering av tiltak; 3) formidling og bruk av kunnskap; 4) global helse, og 5) forskning på epidemitiltak.
1: Forskning og analyse av helsetjenesten
Innen temaet forskning og analyse av helsetjenesten er kjerneoppgaven å fremskaffe forskningsbasert kunnskap om helsetjenestene basert på registeranalyser og spørreundersøkelser blant pasienter, pårørende og helsepersonell, samt noe kvalitative undersøkelser. Tematisk dekker forskningen både primær- og spesialisthelsetjenesten, og pasientforløp innenfor og mellom disse nivåene. Oppgavene retter seg mot fremtidens kunnskapsbehov for en ambisiøs helsepolitikk, det vil si kunnskap om helsetjenestebehov, tilgang og kvalitet for hele befolkningen, fra helsetjenester tidlig i livet, inklusive fødselsomsorg og helsestasjon, og gjennom hele livsløpet til livets siste leveår. Forskningen og kunnskapsproduksjonen retter seg særskilt mot noen utvalgte befolkningsgrupper, blant annet, barn/unge (inkl. fødselsomsorg), personer med kroniske lidelser, og personer med psykiske lidelser og rusproblematikk. I tillegg fremskaffer vi forskningsbasert kunnskap om helsepersonell og finansering av tjenestene, som blant annet brukes som beslutningsgrunnlag til HOD og regjerningsutnevnte utvalg.
Fagmiljøet benytter tre typer data/datainnsamlingsmetoder:
- Koblede registerdata fra spesialist- og kommunehelsetjenesten, inkl. fastlege og legevakt, slik at pasienter kan følges gjennom hele tjenesten. Data fra helsetjenesten kobles på individnivå med sosioøkonomiske data fra SSB, DÅR, Folkeregisteret med mer.
- Gjennom validerte spørreskjemainstrumenter og etablert digital infrastruktur innhentes (fra representative utvalg) pasienter, pårørende og helsepersonells erfaringer og vurderinger av spesialist- og primærhelsetjenesten. Flere og flere undersøkelser benytter kontinuerlige målinger og digitale spørreskjemaer, og flere innebærer kohortundersøkelser som følger pasienter over tid.
- Gjennom kvalitativ forskning (intervjuer og spørreskjemaer) innhentes kunnskap fra både befolkningen og helsepersonell (eks. Ukrainaflyktningers opplevelse av egen helse).
Fagmiljøet har metodisk spisskompetanse på et bredt spekter av vitenskapelige metoder, fra klassisk epidemiologi, via klassisk og moderne testteori/psykometri til kvasieksperimentelle metoder for å undersøke effekt av tiltak. Forskningen er i økende grad eksternt finansiert fra Forskningsrådet, EU og andre finansieringskilder. Vitenskapelig publisering og samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningspartnere sikrer kritisk fagfellevurdering, metodologisk innovasjon og faglig valid kunnskap. Fagmiljøet har ansvar for og produserer kunnskap om flere temaer der ulike parter har sterke interesser og med til dels stor politisk sprengkraft (eks. fastlege, migrasjonshelse, amming). Da er uavhengig og ekstern kvalitetssikret kunnskapsproduksjon avgjørende for beslutningsgrunnlaget. Uavhengigheten er også viktig for spørreundersøkelser og kvalitative undersøkelser som henvender seg direkte til befolkning, pasienter og helsepersonell.
2: Vurdering av tiltak
Klynge for vurdering av tiltak i Område for helsetjenester bidrar til Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag ved å produsere, oppsummere og formidle kunnskap for å fremme god folkehelse og helse- og omsorgstjenester.
Hovedoppgaven til klyngen er å lage systematiske kunnskapsoppsummeringer og andre kunnskapsprodukter som skal bidra til gode beslutninger i helse- og velferdstjenestene. Klyngen håndterer ofte spørsmål om effekten av tiltak, inkludert behandling, forebygging, rehabilitering og organisatoriske tiltak.
Våre oppdragsgivere er blant annet norske kommuner, Helsedirektoratet, Bufdir, HOD og Nye metoder.
I tillegg til kunnskapsoppsummeringer, har klyngen også oppgaver innen kvalitets- og utviklingsarbeid, og underviser i kunnskapshåndtering på ulike arenaer.
Klyngens medarbeidere har ulik faglig bakgrunn (helse, naturvitenskap og samfunnsfag), ofte med forskerbakgrunn og doktorgrad, samt erfaring fra helse- og velferdstjenester. Klyngen har også egne bibliotekarer, som utfører litteratursøk.
3: Formidling og bruk av kunnskap
Hvordan kan kunnskapen som finnes best formidles og tas i bruk? Vi bidrar med formidling og med støtte til bruk av kunnskap, samt utfører egen forskning på hvordan dette best kan gjøres. Vi skaffer landsdekkende abonnementer for internasjonale tidsskrifter, databaser og oppslagsverk. Vi drifter Helsebiblioteket.no som gir tilgang til disse kunnskapskildene sammen med retningslinjer, veiledere og fagprosedyrer, samt tilgang til vår søketjeneste for helsepersonell i kommunene. Vi driver utstrakt undervisningsaktivitet, med særlig vekt på kunnskapsbasert praksis. Vi støtter læringsnettverk og kvalitetsforbedringsarbeid for gode pasientforløp i kommunene.
Helsebiblioteket tilbyr gratis tilgang til viktige kunnskapsressurser for helsepersonell og studenter på medisin- og helsefagutdanningene i Norge. På nettsiden finner du nasjonale og internasjonale oppslagsverk som Legevakthåndboken, UpToDate, BMJ Best Practice, retningslinjer, databaser og temasider som dekker fagområder innen både spesialist- og primærhelsetjenesten.
4: Global helse
Hvordan kan helsetjenestene i lav- og middelinntektsland best styrkes? Og hvordan kan aktører i Norge og andre land best møte utfordringer som krever internasjonal samhandling? Vi oppsummerer forskning om hvordan helsesystemer i lav- og middelinntektsland best kan organiseres. Vi bidrar til implementeringen av elektroniske informasjonssystemer og med forskning om hvordan slike systemer best kan utformes. Vi støtter styrkingen av helsekriseberedskapen i en rekke land. Vi utfører forskning på global samhandling knyttet til epidemier, antibiotikaresistens og tilgang til medisiner. Vi bistår Verdens helseorganisasjon og norske myndigheter i deres internasjonale arbeid.
På tvers av de fire hovedfeltene arbeider området med å frembringe og formidle kunnskap om innvandreres helse og bruk av helsetjenester.
5: Forskning på epidemitiltak
Over hele verden ble det iverksatt langvarige, inngripende smitteverntiltak for å begrense spredningen av koronaviruset. Kunnskapsgrunnlaget for tiltakene var tynt ved starten av pandemien, både fordi egenskapene ved det nye viruset var ukjente og fordi det har vært utført lite forskning på smitteverntiltak fra før av. Myndigheter både i Norge og resten av verden har derfor måttet fatte beslutninger som har fått store konsekvenser for hele befolkningen, på usikkert grunnlag. Vi gjennomfører randomiserte og kvasieksperimentelle studier for å øke kunnskapen om effekten av smitteverntiltak. Vi jobber også med å kartlegge og redusere barrierer for gjennomføring av effektstudier av smitteverntiltak, og sikre at juridiske, etiske og personvernhensyn for gjennomføring av studier er avklart. Vi utvikler og evaluerer verktøy for å øke bruken av forskning i beslutningsprosesser og bedre kritisk helsekompetanse i befolkningen.
