Skolefravær må møtes med relasjoner og struktur
Forskningsfunn
|Publisert
Nye forskningsoppsummeringer fra FHI viser at tidlig innsats, gode relasjoner og strukturert samarbeid er avgjørende for å forebygge og redusere skolefravær.
Skolefraværet i Norge har økt de siste årene. Det er sjelden én årsak som er bakgrunnen for skolefravær, men et samspill mellom ulike forhold ved skolen, i klassen, i familien og hos eleven. Skolen har plikt til å følge opp elevers fravær, men hvordan bør dette skje? Fem nye kunnskapsoppsummeringer, gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, peker på ulike forhold.
– Forebygging og oppfølging av skolefravær kan ikke løses med ett tiltak. Det krever at vi forstår situasjonen rundt hver enkelt elev, samarbeider godt med alle impliserte parter og jobber systematisk over tid, sier forsker og prosjektleder Heid Nøkleby.
Under følger de viktigste funnene fra de fem rapportene:
Skole og hjem må samarbeide
Oversikten bygger på 38 studier og viser at vellykket skole-hjem-samarbeid ved skolefravær bygger på reell toveisdialog og tidlig relasjonsbygging. Godt forhold mellom skole og hjem, samt rutiner for fraværsoppfølging, bidrar til å fange opp et begynnende fravær tidlig. Oppfølging av oppstått fravær krever tillit, ansvarsavklaringer og kommunikasjon tilpasset den enkelte familie. Ved langvarig fravær er situasjonen ofte kompleks, og samarbeidet mellom skole og hjem blir et bærende element i mer sammensatte tiltak.
- Nøkleby, Klippen, m. fl. 2026
Elevens medvirkning er vesentlig
Kartleggingen av systematiske oversikter tyder på at aspekter som fremmer barn og unges medvirkning i sin egen sak, er særlig alderstilpasset informasjon, åpen og trygg dialog, fleksible møtearenaer og stabile relasjoner til ansatte. Ved skolefravær bør dette vektlegges for at eleven skal ha en reell medvirkning.
- Nøkleby, Hval, m.fl. 2026
Skolen har behov for kompetanse
En oversikt over tidligere forskning, samt egne intervjudata, viser at viktig kompetanse for skolen er relasjonell kompetanse, kompetanse om skolefraværsproblematikk, samt kompetanse om elevers psykiske og fysiske helsebehov, og hvordan disse kan henge sammen med fravær.
- Hestevik, m.fl. 2026
Skolens samarbeid internt og eksternt krever struktur
En kartlegging av systematiske oversikter viste at forutsetninger for godt samarbeid ved oppfølging av elever, er klare roller og tydelig ansvarsfordeling, faste møteplasser og avsatt tid. Det er viktig med tillitsbasert kommunikasjon, aktiv støtte fra ledelse samt felles kompetanseutvikling på tvers av profesjoner.
- Klippen m.fl. 2026
Tverrfaglig samarbeid er nyttig
Den siste kunnskapsoppsummeringen, inkludert egne intervjuer, omhandlet tverrfaglig samarbeid mellom skolen og andre instanser, blant annet i ‘skolemiljøteam’, for å forebygge og følge opp skolefravær. Skolemiljøteam kan bidra til bedre koordinering mellom tjenester og gi støtte til skolene i arbeid med komplekse elevsaker, blant annet gjennom tverrfaglig kompetanse og ulike perspektiver.
- Bergsund m.fl. 2026
De fem kunnskapsoppsummeringene
- Bergsund HB, Njå MB, Klippen MIF & Nøkleby H. (2026) Forskningsgrunnlag og praksiserfaringer fra skolemiljøteam: En kartleggingsoversikt med kvalitativ utvidelse. Oslo: Folkehelseinstituttet.
- Hestevik CH, Langøien LJ, Helgøy KV & Borge TC. (2026) Kompetanse i skolen for å avdekke, undersøke og følge opp skolefravær: en kartleggingsoversikt supplert med intervjudata. Oslo: Folkehelseinstituttet.
- Klippen MIF, Hestevik CH, Njå MB & Borge TC (2026) Samarbeid om oppfølging av elever internt på skolen og mellom skole og eksterne tjenester: en kartleggingsoversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet.
- Nøkleby H, Hval G, Fernandez S & Njå MB. (2026) Barn og unges medvirkning i møte med helsetjenester, barnevern og skole: en kartleggingsoversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet.
- Nøkleby H, Klippen MIF, Njå MB, Langøien LJ, Hestevik CH & Berdal G. (2026) Skole-hjem-samarbeid ved forebygging og oppfølging av skolefravær: en flermetodisk systematisk oversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet.