Barn og unges medvirkning i møte med helsetjenester, barnevern og skole: en kartleggingsoversikt
Forskningskartlegging
|Publisert
Målet med prosjektet var å gi en oversikt over forskningen om hvordan skoler, skoleeiere og samarbeidende tjenester kan legge til rette for elevens medvirkning ved forebygging, tidlig innsats og oppfølging av skolefravær.
Hovedbudskap
Ifølge opplæringsloven skal elever som er fraværende fra grunnskole- eller videregående opplæring følges opp. Elevene har også rett til å medvirke, rett til fritt å ytre seg og bli hørt.
Vårt forskningsspørsmål var: Hva finnes av systematiske oversikter om barn og unges medvirkning i møte med skole eller hjelpetjenester, og hva sier disse om hvordan barn og unges medvirkning kan fremmes i møte med slike tjenester? Vi utførte en kartleggingsoversikt (scoping review) over systematiske oversikter. Fremgangsmåten innebar et systematisk litteratursøk, utvelging og vurdering av oversiktenes metodiske kvalitet, uthenting av data og kartlegging av data.
Hovedresultatene var:
- Vi inkluderte 19 systematiske oversikter (men 1 hadde ingen inkluderte studier), publisert 2015–2025.
- Oversiktene inkluderte flest kvalitatative studier.
- Det var 1 oversikt fra en skolekontekst, 5 fra barnevern/sosiale tjenester, 5 fra psykisk helsevern og 7 fra somatisk helsehjelp.
- Alle 18 oversiktene inkluderte studier av barn/unge, og i 12 oversikter var også foreldre og/eller tjenesteansatte studert.
- 7 oversikter hadde høy metodisk kvalitet, 6 middels og 5 lav.
- Nesten alle studiene i oversiktene var fra OECD-land, >50 % var fra et europeisk land, minst 12 % var fra et nordisk land og minst 6 % var fra Norge (noen overlappende studier).
- Noen gjennomgående funn var: Faktorer som fremmer barn og unges medvirkning er bl.a. gode og stabile relasjoner til fagpersoner, alderstilpasset informasjon, aktiv lytting fra fagpersoner, åpne spørsmål og tid til dialog. Barrier for medvirkning er bl.a. at voksnes perspektiver høres og prioriteres over barnets og syn på barn som uten kapasitet til å medvirke.
Selv om det fins lite oppsummert forskning om medvirkning ved skolefravær, vurderes funnene som relevante for denne tematikken.
Sammendrag
Innledning
Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gir alle barn og ungdommer rett til offentlig grunnskole- og videregående opplæring. Loven pålegger kommuner og fylkeskommuner et ansvar for å følge opp elever som er fraværende. I tråd med FNs Barnekonvensjon og Grunnloven fastslår opplæringsloven også at elever har rett til å medvirke i alt som gjelder dem selv, rett til fritt å ytre seg, de skal bli hørt og det de mener skal bli vektlagt etter alder og modning. Flere lovbestemmelser pålegger med andre ord skolene å lytte til og følge opp elevenes meninger om saker som angår dem selv, som f.eks. i situasjoner med skolefravær. I praksis gjøres ikke dette alltid på en måte som innebærer elevens reelle medvirkning i egne saker. Med utgangspunkt i utvikling av en nasjonal faglig retningslinje på feltet, ga Utdanningsdirektoratet i oppdrag til Folkehelseinstituttet og Kunnskapssenter for utdanning å oppsummere forskning om barn og unges medvirkning i sin egen sak. På bakgrunn av kort tidsfrist for oppdraget ble vi enige med oppdragsgiver om å utvikle et kunnskapsgrunnlag basert på allerede oppsummert forskning.
Hensikt
Målet med prosjektet var å gi en oversikt over forskningen om hvordan skoler, skoleeiere og samarbeidende tjenester kan legge til rette for elevens medvirkning ved forebygging, tidlig innsats og oppfølging av skolefravær. Vi forventet ikke tilstrekkelig omfang av oppsummert forskning der temaet var medvirkning og skolefravær, så i samarbeid med oppdragsgiver utvidet vi mulige kontekster/tematikker til å omfatte skole, skolehelsetjeneste, barnevern, psykisk helsevern, somatiske helsetjenester eller lignende. Vi hadde dermed følgende forskningsspørsmål: Hva finnes av systematiske oversikter om barn og unges medvirkning i møte med skole eller hjelpetjenester, og hva sier disse om hvordan barn og unges medvirkning kan fremmes i møte med slike tjenester?
Metode
Vi utførte en kartleggingsoversikt i samsvar med metodiske prinsipper beskrevet i internasjonal standarder og metodeveiledere. Vår oversikt kartlegger allerede oppsummert forskning for å kunne levere relevant kunnskap innenfor en begrenset tidsramme. Kartleggingsoversikten er gjennomført i tråd med en utarbeidet og publisert prosjektplan.
Vi hadde følgende inklusjonskriterier:
- Populasjon: a) Barn og unge i alderen 5–24 år som mottar støtte fra én eller flere tjenester, b) foreldrene til disse barna/unge, og/eller c) ansatte i relevante tjenester for disse barna/unge.
- Tiltak/eksponering: Tiltak for å fremme og sikre medvirkning. Ulike tilnærminger for å få fram barnets og ungdommens ønsker, meninger og erfaringer ved ulike kontekster når de får hjelp/tiltak fra tjenester.
- Utfall: Om barn og unge opplever at de fritt kan gi uttrykk for sine meninger; om de har medbestemmelse; om de opplever tillit til tjenestene; opplevd grad av medvirkning; om deres meninger er nøye vurdert når beslutninger tas; samarbeid mellom tjenester.
- Studiedesign: Systematiske oversikter over kvantitative, kvalitative eller mixed-metode studier.
- Publikasjonsår: 2015–2025.
- Land: Alle land.
- Språk: Engelsk, norsk, svensk og dansk.
Vi ekskluderte bl.a. oversikter over studier som omhandlet medvirkning av barn og unge på gruppenivå/systemnivå, eller barn og unges medvirkning tett knyttet til deres opplevelse av en sykdom. En bibliotekar utarbeidet en søkestrategi og det ble søkt systematisk etter litteratur i syv databaser, blant andre APA PsycINFO og Epistemonikos. Søket ble avsluttet i juni 2025. To forskere vurderte uavhengig først titler og sammendrag, deretter relevante publikasjoner i fulltekst. Uenigheter ble løst ved diskusjon.
Vi vurderte den metodiske kvaliteten ved de inkluderte systematiske oversiktene ved hjelp av et standardisert verktøy for dette formål. Fra hver av oversiktene hentet vi ut relevant informasjon, bla, mål med oversikten; definisjon av medvirkning; kontekst/tematikk; populasjon og antall; antall studier, studiedesign og land; samt resultater om medvirkning. Til hjelp ved uthenting benyttet vi KI-baserte verktøy. All informasjon ble deretter manuelt sjekket av forskere. Ved hjelp av KI-verktøy sammenstilte vi temaer og funn på tvers av oversiktene og sjekket disse deretter manuelt. Vi presenterer oversiktene med informasjon i tekst, tabeller og figurer.
Vi ønsket å gjøre en enkel vurdering av overførbarhet av oversiktenes funn til en norsk skolekontekst. Med utgangspunkt i at dette er en kartleggingsoversikt valgte vi å gjøre en vurdering basert på hvilke land studiene (inkluderte i oversiktene) var utført i, med premiss om likhet knyttet til blant annet kultur for barns medvirkning.
Resultater
- Vi identifiserte totalt 10 938 referanser. Etter gjennomgang ble 9567 ekskludert basert på en maskinlæringsalgoritme. Vi leste 70 fulltekster og inkluderte 19 systematiske oversikter (hvorav én var en oversikt som ikke hadde noen studier inkludert). Oversiktene var publisert i tidsrommet 2015-2025.
- Konteksten for oversiktene var skole (n=1), barnevern/sosiale tjenester (n=5), psykisk helsevern (n=5) og somatisk helsehjelp (n=7). De systematiske oversiktene omfattet totalt 356 studier (332 unike studier, med andre ord noe overlapp), i gjennomsnitt 20 studier (spenn 7-36 studier).
- Alle oversiktene inkluderte kvalitatative studier og 13 omfattet også kvantitative og/eller mixed-metode-studier.
- Alle oversiktene inkluderte studier av barn og/eller unge (0–25 år, de fleste i alderen 7–17 år), og i 12 oversikter var også foreldre og/eller tjenesteansatte studert.
- Over 90 % av studiene i oversiktene var fra OECD-land, over 50 % var fra et europeisk land, minst 12 % var fra et nordisk land og minst 6 % var fra Norge (det var noe overlapp av studier mellom oversiktene).
- Vi vurderte den metodiske kvaliteten ved de systematiske oversiktene, med en modifisert sjekkliste fra JBI, til å være høy (n=7), middels (n=6) og lav (n=5).
- Vi identifiserte følgende gjennomgående mønstre og sentrale funn på tvers av de inkluderte systematiske oversiktene:
- Grunnprinsipper for god medvirkning: barn og unge ønsker å bli behandlet som individer, hørt og inkludert i beslutninger om eget liv; medvirkning forstås som et partnerskap med gjensidig informasjonsutveksling, aktiv dialog og reell innflytelse; nøkkelfaktorer er tillitsfulle relasjoner, åpenhet og maktbevisste praksiser.
- Faktorer som fremmer medvirkning: gode og stabile relasjoner til fagpersoner; kontinuitet i kontaktpersoner; alderstilpasset og transparent informasjon; aktiv lytting, åpne spørsmål og tid til dialog; uformelle og trygge møtearenaer; bruk av talspersoner for barnet; flere møter; lekbasert kommunikasjon for yngre barn; økt kompetanse hos tjenesteytere; mulighet for barnet til å velge grad av involvering.
- Barrier for medvirkning: voksnes og spesielt foreldres perspektiver høres og prioriteres over barnets; syn på barn som uten kapasitet til å medvirke; liten innsikt i egen (behandlings)plan, mangel på alderstilpasset informasjon; strenge møter, ensidig utspørring og lite barnevennlig språk; lite privat samtaletid med tjenestepersonell.
- Variasjoner i preferanser for medvirkning: noen ønsker å ta aktive beslutninger, andre vil ha en mer tilbaketrukket rolle; mange ønsker å dele ansvar med foreldre og fagpersoner fremfor å ha full kontroll alene; eldre og mer erfarne barn er oftere mer involvert.
- Konsekvenser av god medvirkning: økt tilfredshet, trygghet og følelse av kontroll; bedre relasjonskvalitet til både fagpersoner og familie; høyere oppmøte og kontinuitet i behandling; mindre behov for tvang og lavere frafallsrater.
Diskusjon og konklusjon
Denne kartleggingsoversikten gir et overblikk over forskningsfeltet om barn og unges medvirkning i møte med skole eller hjelpetjenester. Den viser at det trolig finnes begrenset forskning om elevers medvirkning i sin egen sak spesifikt knyttet til skolefravær og/eller andre skolerelaterte problemstillinger. Oversikten gir likevel verdifull innsikt i sentrale elementer knyttet til medvirkning som fremkommer på tvers av ulike tjenesteområder, og som trolig er grunnleggende prinsipper som også har gyldighet og relevans i en skolekontekst. Ettersom dette er en kartleggingsoversikt kan vi imidlertid ikke trekke entydige konklusjoner om hvilke faktorer som fremmer elevens medvirkning i og rundt skolen, eller hvordan disse virker.