Kompetanse i skolen for å avdekke, undersøke og følge opp skolefravær: en kartleggingsoversikt supplert med intervjudata
Forskningskartlegging
|Publisert
Formålet med vår studie var å utforske hvilken kompetanse som etterspørres eller har dokumentert betydning i arbeidet med å avdekke, undersøke og følge opp skolefravær.
Hovedbudskap
Skolefravær er et sammensatt problem og effektiv håndtering av skolefravær krever kompetanse på flere fagområder. Formålet med vår studie var å utforske hvilken kompetanse som etterspørres eller har dokumentert betydning i arbeidet med å avdekke, undersøke og følge opp skolefravær.
Vi utførte en kartleggingsoversikt og supplerte med intervjudata. Vi gjorde systematiske litteratursøk, gjennomgikk referansene, vurderte studienes metodiske kvalitet og oppsummerte funnene narrativt. Vi samlet og inkluderte intervjudata av ansatte i skole- og oppvekstsektoren i Norge, og analyserte intervjuene ved hjelp av tematisk analyse. Vi inkluderte fem systematiske oversikter og 30 primærstudier, og data fra 13 intervjuer (med 27 informanter). I forskningslitteraturen fremstod særlig følgende kompetanseområder som viktige:
- relasjonell og kommunikativ kompetanse, kompetanse om skolefravær og om elevers fysiske og psykiske helse
- kompetanse i tilrettelegging av skolehverdag og pedagogisk praksis, klasseledelse og kulturell forsåelse
- samhandlingskompetanse samt felles struktur og systemforståelse i oppfølgingen av elever med fravær
Funnene fra intervjuene understøttet i stor grad mønstrene i forskningslitteraturen, men viste i tillegg at norske skoleansatte etterspør økt kompetanse i regelverk og større trygghet i juridiske vurderinger.
Samlet tyder funnene på at arbeid med skolefravær krever kompetanse på flere fagområder og nivåer, inkludert relasjonelt, faglig og organisatorisk. Samtidig er det behov for mer forskning på hvilke kompetanseutviklende tiltak som best kan forebygge og redusere skolefravær.
Sammendrag
Innledning
Skolefravær er et økende og sammensatt problem som har betydning både for den enkelte elev, familiene deres og for samfunnet. Selv om alle barn og unge har rett til opplæring ifølge Opplæringslova (Lov om grunnskoleopplæringa og den videregående opplæringa), viser nyere tall at fraværet i både ungdomsskolen og videregående skole har økt de siste årene. Vedvarende fravær kan få alvorlige konsekvenser, blant annet i form av redusert læringsutbytte, psykososiale utfordringer og økt risiko for marginalisering. Samtidig tydeliggjør Opplæringslova at kommuner og fylkeskommuner har plikt til å følge opp elevers fravær fra første dag.
For å forebygge og håndtere skolefravær er det viktig at ansatte i skolen har relevant kompetanse. Dette gjelder kunnskap om årsaker til fravær, ferdigheter i tidlig identifisering og oppfølging, og holdninger som fremmer forståelse, inkludering og samarbeid. Forskning viser at skolefravær bør møtes med en helhetlig og koordinert tilnærming, og at manglende kompetanse kan føre til at elever ikke får riktig hjelp til riktig tid.
Formål og problemstillinger
Formålet med studien er å kartlegge og beskrive forskning om skoleansattes kompetanse – forstått som kunnskap, ferdigheter og holdninger – som etterspørres av elever, foresatte og ansatte, eller som har dokumentert sammenheng med arbeidet med å oppdage, avdekke og følge opp skolefravær i grunnskolen og videregående opplæring. Vi hadde følgende problemstillinger:
- Hva finnes av forskning om kompetanse hos skoleledelse, pedagoger og andre ansatte i skolen, PP-tjenesten og skolehelsetjeneste i arbeidet med å avdekke, undersøke og følge opp skolefravær?
- Hvilke kompetanseområder fremheves/etterspørres?
- Hvilke erfaringer og perspektiver har ansatte i skole- og oppvekstsektoren i et utvalg norske kommuner, på hvilken kompetanse som etterspørres eller har betydning i arbeidet med å avdekke, undersøke og følge opp skolefravær?
Metode
Vi utførte en kartleggingsoversikt av systematiske oversikter og primærstudier i tråd med metodiske prinsipper som skissert i metodeveiledere. Vi gjennomførte systematiske søk i flere databaser. Referanser ble først vurdert på tittel- og sammendragsnivå, før to forskere vurderte relevante fulltekster uavhengig av hverandre. Vi brukte maskinlæring som hjelpemiddel slik at vurderingene våre av referanser på tittel og sammendragsnivå gikk effektivt. Metodisk kvalitet ble vurdert med passende sjekklister for hvert studiedesign; vurderingene ble kalibrert mellom forskere. Vi gjorde ingen metasynteser eller GRADE-vurderinger. Videre benyttet vi data fra 13 kvalitative intervjuer, med 27 norske ansatte i skole- og oppvekstsektoren, for å undersøke hvilke kompetanseområder de vurderte som viktige i arbeidet med å avdekke, undersøke og følge opp skolefravær. Intervjuene ble analysert ved hjelp av tematisk analyse.
Resultater
Vi inkluderte 35 publikasjoner, hvorav fem var systematiske oversikter og 30 var primærstudier. De fleste studiene hadde et kvalitativt design og var gjennomført i Europa, inkludert flere i Norden og Norge. Studiene undersøkte ulike former for skolefravær, som skolevegring, skulk, medisinsk begrunnet fravær. Funnene fra denne kartleggingsoversikten og de kvalitative intervjuene viser at arbeid med skolefravær krever bred og sammensatt kompetanse.
Samlet peker de inkluderte studiene på et relativt tydelig og felles sett av kompetanser som er nødvendige for å avdekke, undersøke og følge opp skolefravær. Kompetanseområdene som ble ansett som viktige var relasjonell kompetanse, kompetanse om skolefraværsproblematikk, samt kompetanse om elevers psykiske og fysiske helsebehov, og hvordan disse kan henge sammen med fravær. Det ble videre pekt på et behov for kompetanse i hvordan en kunne tilrettelegge skolehverdagen og pedagogisk praksis. Videre fremheves betydningen av samhandlingskompetanse, som inkluderte å planlegge og følge opp tiltak i tråd med skolens og kommunens systemer, tverrfaglig samarbeid, rolleavklaring og felles rutiner, samt deling av kunnskap og erfaringer. Kulturell kompetanse og en støttende og inkluderende tilnærming til klasseledelse (didaktisk kompetanse) fremsto også som viktig for å forebygge og håndtere skolefravær.
Funnene fra intervjuene med ansatte i norske kommuner ser i stor grad ut til å understøtte mønstrene i forskningslitteraturen. Informantene fremhevet særlig relasjonell kompetanse, klasseledelse, psykisk helse, systemforståelse og kompetanse knyttet til mobbing, sosiale dynamikker og atferdsutfordringer. I intervjuene kom det i tillegg frem at norske skoleansatte etterspør økt kompetanse i regelverk, og trygghet i juridiske vurderinger.
Diskusjon og konklusjon
Resultatene fra kartleggingsoversikten og intervjuene peker samlet på at arbeid med skolefravær krever bred kompetanse, der relasjonell kompetanse, kompetanse om psykisk helse og fraværsproblematikk, forståelse for regelverk, systematisk oppfølging og tverrfaglig samarbeid fremstår som særlig viktig. Samsvaret mellom funn fra forskningslitteraturen og funnene fra intervjuene understøtter resultatene.
Kartleggingsoversikten har flere styrker, blant annet et systematisk og omfattende litteratursøk, uavhengig relevansvurdering av studier og inkludering av både kvalitative og kvantitative design. At metodisk kvalitet er vurdert for alle de inkluderte studiene, bidrar til økt transparens. Samtidig har kartleggingen noen svakheter. Relevante studier kan ha blitt oversett dersom de brukte andre begreper for kompetanse eller skolefravær enn dem som inngikk i søkestrategien. Det kan også antas at relevante studier i søket ikke ble inkludert fordi vi avsluttet gjennomgangen av referanser tidlig av ressurshensyn. Andre begrensninger er manglende uavhengig kvalitetssikring av datauthenting, fravær av dyptgående synteser og vurdering av tillit til resultatene.
Den kvalitative intervjustudien tilfører viktig innsikt fra norsk kontekst, særlig knyttet til regelverk og systemforståelse. Samtidig kan digital gjennomføring av intervjuene og et relativt bredt tematisk fokus ha begrenset dybden i enkelte funn. Datakvaliteten styrkes likevel gjennom bruk av både individuelle intervjuer og gruppeintervjuer, variasjon i informanter og tydelig rollefordeling mellom forskere under datainnsamlingen.
Når det gjelder funnenes implikasjoner for praksis, så viser de at arbeid med skolefravær forutsetter et bredt og sammensatt kompetansegrunnlag hos ansatte. Samtidig tyder både forskning og praksiserfaringer på at kompetanse ikke kan forstås som et rent individuelt ansvar. Det er behov for systematisk kompetanseutvikling forankret på organisasjonsnivå, med tydelige strukturer, rutiner og samarbeidsformer. Kunnskapsgrunnlaget gir imidlertid begrenset informasjon om hvilke tiltak som er mest effektive for å styrke kompetanse. Få studier undersøker kompetanse eksplisitt eller evaluerer kompetansehevende tiltak, noe som representerer et tydelig kunnskapshull.
Samlet sett fremstår kunnskapsgrunnlaget som bredt og relevant, men med viktige begrensninger. At de samme kompetanseområdene identifiseres i både litteraturen og intervjuene, styrker inntrykket av at disse er sentrale i praksisfeltet. Samtidig må dette forstås som en identifisering av etterspurte kompetansebehov, ikke som dokumentasjon på hvilke former for kompetanseutvikling som gir best resultater. Forskningen er i stor grad dominert av kvalitative studier, ofte fra kontekster med andre rammebetingelser enn Norge, noe som kan begrense overførbarheten. Det er behov for videre forskning, særlig i norsk og nordisk kontekst, som undersøker hvordan ulike former for kompetanseutvikling og systematisk arbeid i skolen kan bidra til å forebygge og redusere skolefravær.