Forebygging bør være førstevalg mot gnagere

Forskningsfunn

|

Publisert

Rotter og mus (gnagere) kan forårsake skade på bygninger, infrastruktur og lagrede varer, samt utgjøre en helserisiko gjennom å forurense matvarer, spre smitte og være en psykisk belastning. En ny rapport fra Folkehelseinstituttet viser at forebyggende tiltak som sikring av bygninger og god avfallshåndtering gir mer varig kontroll med rotter og mus.

Forskere ved FHI har nå oppsummert vitenskapelig litteratur om gnagere som urbane skadedyr, med særlig vekt på kunnskap som er relevant for norske forhold. Det viser seg at forebygging er det viktigste elementet i arbeidet med rotter og mus.

– Forebygging er nøkkelen til gnagerkontroll. Når vi fjerner gnagernes ressurser, som mat, vann og skjulesteder, gjør vi det vanskeligere for dem å etablere seg og formere seg. Da reduserer vi også behovet for bekjempelser med gnagergift, sier Heidi Sjursen Konestabo, forsker i avdeling for skadedyrkontroll ved Folkehelseinstituttet.

Forebygging gir best langtidseffekt

Gnagerproblemer forebygges gjennom god sikring og sanitasjon. Sikring betyr å tette åpninger for å hindre at gnagere kommer inn, og at man har godt vedlikeholdte bygninger. Sanitasjon handler om å redusere tilgang til ressurser, for eksempel gjennom god avfallshåndtering og rydding. Dette begrenser etablering av gnagere, gir færre individer, og reduserer risikoen for at de kommer tilbake etter bekjempelse. 

Figur som viser tiltak for å begrense gnagerbestanden, med en tekstboks med punkter om sikring som tetting av åpninger, vedlikehold og motstandsdyktige materialer, samt sanitasjon som redusert nærings- og vanntilgang, søppelhåndtering, rydding, habitatendringer og opplæring. Det er fotografier av en søppelkasse, en byggeplass og et inspeksjonsspeil for å sjekke gnagersikring av bygg.
Figur 1. Søppelkasser som er utformet slik at rotter ikke kommer inn, med tett åpning. Vedlikehold av vann og avløpsrør. Tetting av åpninger i bekledningen på bolig. Alle foto: FHI.

Rapporten styrker kunnskapsgrunnlaget slik at kommuner, eiendomsforvaltere og alle som har ansvar for håndtering av gnagere som skadedyr vet hva som gir best resultater på sikt.

– Hvis vi ønsker langtidseffekter, bedre samarbeid og kostnadseffektivitet, så er det trolig både penger å spare kontroll på skadedyr gjennom forebyggende tiltak.

Bruk av feller kan være like effektivt som gift

De vanligste virkestoffene i gnagergift (forgiftet åte) er antikoagulanter. De utgjør en risiko for mennesker, kjæledyr og ville dyr når giften kommer på avveie. Dette understreker behovet for løsninger og tiltak med lav risiko. Når bekjempelse er nødvendig, bør derfor giftfrie metoder prioriteres.

Selv om bruk av gift kan redusere bestanden av gnagere på kort sikt, er dette ofte ikke en varig løsning. Forskerne bak rapporten mener det er tydelig at effekten av gift er midlertidig dersom de underliggende årsakene til problemet ikke fjernes.

– Flere studier fant at gnagerbestander kunne øke igjen allerede tre til seks måneder etter avsluttet bekjempelse. Forebyggende tiltak bidro derimot til at effekten varte lenger, forklarer Konestabo.

Litteraturgjennomgangen viser at giftfri bekjempelse med bruk av feller kan være like effektivt som gift, og at systematisk bruk av feller kan gi omfattende reduksjon i gnagerbestander og skade. Det finnes også et potensial for bedre bekjempelser gjennom økt bruk av automatiserte og sensorbaserte feller som alternativ til gift.

Råd til sikring av bolig mot gnagere

FHI har råd til de som vil sikre boligen sin mot rotter og mus før kulden kommer:

  • tette sprekker, hull og andre mulige innganger til bygninger
  • oppbevare avfall i lukkede beholdere
  • fjerne matkilder rundt bygninger
  • holde det ryddig rundt grunnmur, fjerne vedstabler og andre skjulesteder langs veggene
  • følge med på sportegn som ekskrementer, gnagemerker og lyder

Slike tiltak kan hindre at rotter og mus etablerer seg og vil redusere behovet for senere bekjempelse.

Om rapporten

Rapporten Gnagere som urbane skadedyr i Norge: forebygging, bekjempelse og forvaltning oppsummerer vitenskapelig litteratur om gnagere som urbane skadedyr, med særlig vekt på kunnskap som er relevant for norske forhold. Den er rettet mot skadedyrbekjempere, kommuner, eiendomsforvaltere og andre som planlegger eller bestiller tiltak mot gnagere. Rapporten er en del av forskningsprosjektet GNIST som skal styrke forebygging og bekjempelse i tråd med substitusjonsprinsippet i skadedyrforskriften.

Publisert