GNIST – Gnagerbekjempelse i Norge: Innsikt som fremmer Substitusjonsprinsippet og anbefalinger om Tiltak
Om prosjektet
-
Prosjektperiode: 01.09.2023 - 31.12.2026 (Aktivt)
- Koordinerende institutt: Folkehelseinstituttet
-
Prosjektleder:
- Heidi Sjursen Konestabo, Avdeling for skadedyrkontroll, Folkehelseinstituttet
-
Prosjektdeltakere:
- Mari Steinert, Avdeling for skadedyrkontroll, Folkehelseinstituttet
- Bjørn Arne Rukke, Avdeling for skadedyrkontroll, Folkehelseinstituttet
- Anders Aak, Avdeling for skadedyrkontroll, Folkehelseinstituttet
Sammendrag
Prosjektet skal bedre kunnskapsgrunnlaget for en mer bærekraftig forebygging og bekjempelse av gnagere. Dette er i tråd med substitusjonsprinsippet i Skadedyrforskriften som sier at den som gjennomfører skadedyrbekjempelse plikter å bruke det middel og den metode som gir minst skadevirkninger på miljø og helse og som kan føre til ønsket resultat.
Smågnagere som mus og rotter er en meget viktig gruppe av skadedyr i store deler av verden. De forårsaker materielle skader ved gnag og bolbygging, de etterlater seg urin og ekskrementer, og de kan gi vond lukt når de dør i bygningskonstruksjoner. I tillegg kan de utgjøre en helsefare for mennesker ved å spre smitte, gi allergi, og bidra til psykisk stress. Blant gnagere som gjør skade i Norge har vi to innførte arter; brunrotte (Rattus norvegicus) og husmus (Mus musculus) som er sterkt knyttet til menneskelig aktivitet i urbane og semiurbane områder. I tillegg har vi flere ulike arter av frittlevende mus som kan trekke inn i bygninger.
Gnagerbekjempelser utgjør en stor andel av jobbene til skadedyrfirmaer i Norge i dag. Tradisjonelt har man oftest benyttet gift, etterfulgt av fellebruk og endringer i miljøet. I løpet av de siste årene har det imidlertid skjedd endringer i tilnærming til gnagerbekjempelser, og de tradisjonelle metodene har blitt utfordret. Det er tilsynelatende en dreining mot en mer «grønn» profil i både skadedyrfirmaene og blant bestillere av deres tjenester i Norge. Noen av årsakene kan være blant annet restriksjoner for bruk av gift og en betydelig tilgang til ny teknologi innen identifisering, overvåkning og elektroniske feller. Denne utviklingen er ikke godt nok beskrevet, samtidig som det finnes lite vitenskapelig dokumentasjon på effekt av de ulike metodene som benyttes. Kan en tilnærming til gnagerbekjempelse med giftfrie løsninger, og et større fokus på sikring av bygg og sanitasjon rundt boliger anbefales? Det finnes heller ingen oversikt over hvilke metoder som faktisk blir brukt, antall gnagerbekjempelser, hvor mye rodenticider som brukes, eller en beskrivende kvantifisering av endringer i bransjen.
Gnagerbekjempelse skal være basert på vitenskapelig og dokumentert kunnskap i kombinasjon med praktisk og profesjonell situasjonsforståelse. Norge er i en særstilling i Europa der vi har en relativt samlet skadedyrbransje med mye kunnskap og en stor vilje til samarbeid med forskningsmiljøene. Prosjektet vil beskrive gnagerbekjempelse i Norge, bidra til å optimalisere bekjempelsesstrategier og legge grunnlaget for en bedre og mer bærekraftig forvaltning av gnagere. Spesielt er det ønskelig å identifisere situasjoner som kan løses med forebygging og sikring, samt beskrive hvilke bekjempelser som kan løses giftfritt. Samarbeid med bransjen, og andre relevante offentlige aktører vil vi kunne gi en god oversikt over situasjonen i Norge, og sørge for at nyervervet kunnskap når alle på kort tid.
Hovedmålet i prosjektet er: Forbedret kunnskapsbasert forebygging og bekjempelse av gnagere i tråd med substitusjonsprinsippet.
Delmål:
- Oppsummere eksisterende kunnskap om forebygging og bekjempelse av gnagere
- Beskrive situasjonen for gnagerbekjempelse i Norge
- Beskrive hvordan situasjonsbetinget forebygging og bekjempelse utføres
Samarbeidsprosjekt finansiert av Norsk Hussopp Forsikring
Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk Hussopp Forsikring, norske skadedyrfirmaer, Boligbygg Oslo, OsloBygg, Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI).