Bruken av hormonelle prevensjonsmidler er i endring

Folkehelserapporten publiserer i dag et nytt kapittel om legemiddelbruk i Norge. Kapittelet beskriver totalbruk av legemidler, bruk i ulike aldersgrupper, og går nærmere inn på utvalgte legemidler - blant dem hormonelle prevensjonsmidler.

Den totale andelen brukere av hormonelle prevensjonsmidler har vært relativt stabil over tid, men med en svak nedgang etter 2020, spesielt i aldersgruppene 16–29 år.  

Bruken av p-stav og hormonspiral øker hos unge voksne

Bruken av langtidsvirkende prevensjonsmidler som p-stav og hormonspiral har hatt en tydelig økning blant kvinner i alderen 16–24 år de siste 10 årene. Samtidig har bruken av p-piller gått ned i de samme aldersgruppene.

Langtidsvirkende prevensjonsmidler inneholder bare hormonet gestagen, mens p-piller inneholder både østrogen og gestagen.

– Vi ser en dreining i bruk mot langtidsvirkende prevensjonsmidler blant unge kvinner, og denne utviklingen anbefales også av helsemyndighetene. Hormonspiral og p-stav gir økt sikkerhet mot uønsket graviditet og har færre eller ingen brukerfeil enn p-piller, som må tas daglig, sier Kari Furu, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. 

Blant 16-19 år gamle jenter som fikk langtidsvirkende prevensjonsmiddel for første gang i 2024, fikk 58 prosent forskrevet det av helsesykepleier eller jordmor.

– Inkludering av p-stav og hormonspiral i refusjonsordningen i 2015, og autorisasjon av helsesykepleiere og jordmødre til å forskrive alle typer prevensjonsmidler i 2016, kan forklare økningen i bruk av p-stav og hormonspiral fra 2016, sier Furu.

Forskjeller mellom ulike grupper

Bruken av hormonell prevensjon varierer mellom aldersgrupper. Den er høyest blant kvinner under 30 år, og lavere i de eldste aldersgruppene.

Etter 2020 har nedgangen i bruk vært størst blant kvinner under 30 år. For eksempel har andelen brukere gått ned fra 57 til 52 prosent blant 16–19-åringer fra 2019 til 2024, og fra 70 til 60 prosent blant 20–24-åringer fra 2020 til 2024.

– Nedgangen kan skyldes påvirkning fra ulike sosiale medier der det har vært spredning av mange myter og vært hevdet at man bør droppe all bruk av hormonell prevensjon, sier Furu.

Bruk av hormonell prevensjon varierer også geografisk, og Oslo har hatt lavere andel brukere blant unge kvinner enn andre fylker. Studier har vist lavere bruk av hormonell prevensjon blant unge kvinner med innvandrerbakgrunn enn blant kvinner født i Norge uten innvandrerbakgrunn.

Legemiddelbruk i befolkningen øker

I 2025 fikk 75 prosent av befolkningen utlevert minst ett legemiddel på resept. Legemiddelbruken i Norge er sammensatt og varierer etter alder, som Folkehelserapportens kapittel viser.

Legemiddelbruken øker med alderen, og over 90 prosent av personer over 65 år bruker reseptbelagte legemidler.

Bruken i befolkningen har økt over tid. Siden 2006 har andelen som bruker reseptbelagte legemidler økt fra 68 til 75 prosent. Økningen i legemiddelbruken kan blant annet knyttes til endringer i befolkningens alderssammensetning, med en økende andel eldre.

– Legemidler er en sentral del av behandlingen i helsetjenesten. God kunnskap om hvordan legemidler brukes i befolkningen er viktig for pasientsikkerhet og for å sikre riktig behandling, sier Furu.