Flere nordmenn får hjerte- og karsykdom

• FHI statistikk
• FHI rapport
• Oppdatert kapittel i Folkehelserapporten

I 2025 var vel 412 000 pasienter i kontakt med spesialisthelsetjenesten for en hjerte- og karsykdom, fordelt på ca. 192 000 kvinner og ca. 220 500 menn. Dette er en økning på ni prosent sammenlignet med 2021, da ca. 377 700 personer var i kontakt med tjenesten.

– Ni prosent er en høy økning. Tallene illustrerer at hjerte- og karsykdom berører en stor del av befolkningen, og har betydelige konsekvenser for pasienter, pårørende og helsetjenesten, sier Annabel Eide Ohldieck, overlege ved Hjerte- og karregisteret, Folkehelseinstituttet.

Høyt blodtrykk og hjertesvikt øker – mens hjerteinfarkt går ned

Utviklingen i hjerte- og karsykdom er sammensatt. For flere tilstander er utviklingen stabil. Selv om antall tilfeller øker, holder de aldersstandardiserte ratene seg stabile eller går svakt ned. Det tyder på at økningen i nye tilfeller i stor grad ut til å være drevet av en aldrende befolkning, mens den underliggende risikoen er noe redusert. 

Atrieflimmer og atrieflutter er eksempler på hjerte- og karsykdom der økningen i nye tilfeller først og fremst skyldes en aldrende befolkning. En lignende utvikling ses for akutt hjerneslag og drypp (TIA,) der både antall tilfeller er stabile og de aldersjusterte ratene viser en svak nedgang.
For hypertensjon (høyt blodtrykk) og hjertesvikt ser vi en økning som ikke kan forklares av aldring alene – også de aldersjusterte ratene stiger, noe som tyder på en reell økning i registering av hypertensjon og hjertesvikt i spesialisthelsetjenesten.

Samtidig er det en tydelig og positiv utvikling for akutt hjerteinfarkt, med nedgang både i antall tilfeller og i aldersstandardiserte rater, som peker mot en reell reduksjon i forekomsten.

– Vi ser færre akutte hjerteinfarkter, men flere som lever med kronisk hjertesvikt og høyt blodtrykk. Hjerte- og kartilstanden i Norge er to-delt. Det er en folkehelsesuksess og en folkehelsebekymring samtidig. Vi lykkes bedre med å forebygge noen akutte hendelser, men stadig flere lever med kronisk hjerte- og karsykdom, uttaler Ohldieck.

Figur 1. Nye pasienter med utvalgte hjerte- og karsykdommer, 2001-2025

Høyt blodtrykk (hypertensjon) er en vanlig og viktig risikofaktor

Høyt blodtrykk er en av de viktigste risikofaktorene for sykelighet og dødelighet i befolkningen. Høyt blodtrykk øker risikoen for å få både hjerte- og karsykdom, demens og kognitiv svikt.

Antallet nye pasienter med behandlingskrevende høyt blodtrykk i spesialisthelsetjenesten økte både hos kvinner og menn i perioden 2021–2025, og de aldersstandardiserte ratene stiger moderat, noe som tyder på en reell økning.

– Flere av de viktigste risikofaktorene for alvorlig hjerte- og karsykdom, som for eksempel høyt blodtrykk, utvikler seg langsomt over mange år, uten at man merker symptomer. Høyt blodtrykk er lett å måle og som regel enkelt å behandle, påpeker Ohldieck.

WHO anslår at rundt en tredjedel av voksne nordmenn mellom 30 og 79 år har høyt blodtrykk, og at bare rundt 1/3 av disse har god blodtrykkskontroll.

– Skal vi klare å forebygge og redusere sykdomsbyrden knyttet til høyt blodtrykk, må blodtrykket måles jevnlig gjennom hele voksenlivet og behandles mer konsekvent. Lykkes vi med dette, vil gevinsten være stor, både for den enkelte og for folkehelsen.

Klare kjønnsforskjeller – Flere menn

Menn har gjennomgående høyere risiko for hjerte- og karsykdom enn kvinner for de fleste diagnoser, og det er flere menn enn kvinner som får behandling i spesialisthelsetjenesten (figur 2).

For alle hjerte- og kartilfellene, var de aldersjusterte ratene 934 per 100 000 for kvinner og 1233 per 100 000 for menn. Samtidig viser både norsk og internasjonal forskning at kvinner ofte har like høy eller til dels høyere relativ risiko når de først har en gitt risikofaktor, som røyking eller høyt blodtrykk.

– Hvis en kvinner røyker eller har høyt blodtrykk, kan de ha like høy eller høyere risiko for sykdom, sier Ohldieck.

Figur 2. Hjerte- og karsykdommer, kvinner og menn, 2021–2025

Flere får avansert behandling

Bruken av avanserte prosedyrer for å behandle hjerte- og karsykdom har økt betydelig siden 2016:

• Pacemakerimplantasjoner og transkateter aortaklaffeimplantasjon (TAVR) har særlig økt
• Klassisk Kirurgisk klaffekirurgi (SAVR) har gått noe tilbake.
• Ablasjonsbehandling ved atrieflimmer og atrieflutter har også økt markant. 

– I 2025 fikk over 2 000 kvinner og mer enn 3 300 menn implantert eller byttet permanent pacemaker, og økningen siden 2016 har vært særlig tydelig blant menn, sier Ohldieck.

Om Hjerte‑ og karregisteret og årsrapporten

Hjerte‑ og karregisteret er et nasjonalt helseregister ved Folkehelseinstituttet, etablert med hjemmel i forskrift. Registeret kombinerer data fra Norsk pasientregister, Dødsårsaksregisteret, Folkeregisteret og åtte tilknyttede medisinske kvalitetsregistre. Registeret skal gi løpende og systematisk kunnskap om forekomst, behandling og utfall av hjerte‑ og karsykdom, og brukes til forebyggende arbeid, kvalitetsforbedring, forskning, styring, planlegging og overvåking.

Årsrapporten for 2025 presenterer nøkkeltall om forekomst, behandling og dødelighet ved hjerte‑ og karlidelser i Norge.

Folkehelserapporten: Hjerte- og karsykdom kan forebygges

Hjerte‑ og karsykdom er fortsatt blant de viktigste årsakene til sykdom, for tidlig død og tapte leveår i Norge, selv om det har vært en betydelig nedgang i både dødelighet og førstegangstilfeller av hjerteinfarkt og hjerneslag. Årsaker til dette er blant annet at færre røyker, at blodtrykket og kolesterolet har gått ned, og bedre behandling slik at flere overlever. Det viser det oppdaterte hjerte‑ og karkapitlet i Folkehelserapporten, som publiseres samtidig med årsrapporten fra Hjerte‑ og karregisteret.

Folkehelserapporten presenterer status for hjerte- og karsykdommer i Norge i dag og utvikling over tid. Utviklingen kjennetegnes av en økende bruk av legemidler mot hjerte‑ og karsykdom og økt aktivitet i spesialisthelsetjenesten.

– Levevaner og risikofaktorer peker seg tydelig ut som de viktigste driverne. Høyt blodtrykk, høyt LDL‑kolesterol, røyking, ugunstig kosthold, fysisk inaktivitet, fedme og type 2‑diabetes er blant hovedårsakene til hjerte‑ og karsykdom, og alle er i stor grad påvirkbare, sier Ohldieck. – Det betyr at vi har et betydelig forebyggingspotensial

Vel halvparten av alle hjerte‑ og karsykdommer anslås å kunne forebygges gjennom forbedring av risikofaktorer.

Folkehelserapporten dokumenterer også tydelige sosiale og geografiske forskjeller. Personer med lav utdanning, enkelte innvandrergrupper og befolkningen i nord har høyere risiko og dårligere utfall enn gjennomsnittet.

• Hjerte- og karsykdommer i Norge (Folkehelserapporten)