Årsrapport for 2025 – Hjerte- og karregisteret.
Rapport
|Publisert
Hjerte- og karsykdom er fortsatt en ledende årsak til sykdomsbyrde i Norge, og representerer en betydelig utfordring for folkehelsen og for bærekraften i helse- og omsorgstjenestene. Til tross for en betydelig reduksjon i dødelighet de siste tiårene, lever stadig flere med kronisk hjerte- og karsykdom som følge av økt overlevelse og en aldrende befolkning. Dette innebærer økt behov for langvarig oppfølging, behandling og rehabilitering, med tilhørende kostnader for både individ og samfunn.
Hovedbudskap
- Antallet pasienter som er i kontakt med helsetjenesten for en hjerte- og karsykdom er økende. I spesialisthelsetjenesten i 2025 gjaldt dette 390 833 pasienter, hvorav 210 386 menn og 180 447 kvinner.
- I perioden 2021–2025 har forekomsten av hypertensjon og hjertesvikt økt noe, også når vi tar hensyn til at befolkningen blir eldre. Samtidig har forekomsten av akutt hjerteinfarkt og iskemisk hjertesykdom gått ned. For atrieflimmer/atrieflutter og hjerneslag/TIA ser vi omtrent samme eller flere tilfeller, men når vi korrigerer for alder, ligger forekomsten noe lavere, noe som tyder på at mye av økningen i antall tilfeller skyldes en aldrende befolkning.
- Bruken av avanserte behandlinger har økt fra 2016 til 2025, med særlig vekst i pacemaker, kateterbasert aortaklaffeimplantasjon og ablasjonsbehandling ved hjerterytmeforstyrrelser, mens hjertestarter bruken er relativt stabil og kirurgisk klaffekirurgi har gått noe tilbake til fordel for kateterbaserte inngrep. Samlet peker utviklingen mot mer kateterbasert og spesialisert behandling, med økt aktivitetsnivå for flere prosedyrer.
- Det foreligger tydelige kjønnsforskjeller i hjerte- og karsykdom i Norge. Menn har gjennomgående høyere forekomst og aldersstandardiserte rater enn kvinner for de fleste sykdomsgruppene, og flere menn enn kvinner mottar behandling i spesialisthelsetjenesten.
- I 2025 døde 4 823 kvinner og 5 113 menn av hjerte- og karsykdom, ifølge foreløpige tall fra Dødsårsaksregisteret. Dette utgjorde 22 prosent av alle dødsfall, og viser at hjerte- og karsykdom fortsatt er en av de viktigste dødsårsakene i Norge. Antall dødsfall på grunn av hjerte- og karsykdommer har gått kraftig ned over mange år. De siste årene ser det ut som om denne nedgangen er i ferd med å flate ut.
Sammendrag
Innledning
Hjerte- og karregisteret er et nasjonalt helseregister etablert med hjemmel i forskrift for å gi løpende og systematisk kunnskap om forekomst, risikofaktorer, behandling og utfall av hjerte- og karsykdom. Registeret består av et basisregister med data fra Norsk pasientregister (NPR) og Dødsårsaksregisteret (DÅR), og har i tillegg åtte tilknyttede kvalitetsregistre. Registeret skal støtte kvalitetssikring og kvalitetsforbedring i helsetjenesten og danne grunnlag for helseovervåkning, forskning og planlegging. Ved å sammenstille data fra flere kilder gir registeret et nasjonalt bilde av utviklingen over tid og muliggjør analyser av variasjon i behandling og resultater. Formålet med årsrapporten for 2025 er å presentere nøkkeltall fra Hjerte- og karregisteret og anvende disse til å beskrive forekomst, behandling og utfall av hjerte- og karsykdom i Norge. Rapporten skal også sette funnene inn i en relevant kontekst, i samsvar med Hjerte- og karregisterets formål som grunnlag for kvalitetsforbedring, forebygging, forskning, styring, planlegging og overvåking
Resultat
I perioden 2021–2025 har antall førstegangstilfeller av hypertensjon og hjertesvikt i spesialisthelsetjenesten økt for både kvinner og menn, med en svak økning i aldersstandardiserte rater for hypertensjon og en moderat økning for hjertesvikt. Samtidig har både antall førstegangstilfeller og aldersstandardiserte rater for akutt hjerteinfarkt og iskemisk hjertesykdom falt markant, noe som tyder på en reell nedgang i disse tilstandene. For atrieflimmer/atrieflutter har antall førstegangstilfeller økt, mens aldersstandardiserte rater er svakt fallende, og for akutt hjerneslag og TIA er antallet førstegangstilfeller relativt stabilt med lett nedgang i aldersstandardiserte rater; samlet peker dette mot redusert aldersjustert risiko i en aldrende befolkning.
Bruken av invasive kardiologiske behandlinger har økt tydelig fra 2016 til 2025. Pacemakerimplantasjoner og -bytter har økt betydelig, særlig blant menn, mens bruken av implanterbar hjertestarter (ICD) er relativt stabil. For aortaklaffproteser ser vi en klar dreining fra kirurgisk aortaklaffoperasjon (SAVR) til transkateter aortaklaffimplantasjon (TAVR), med samlet flere inngrep og en økende andel kateterbasert behandling. Ablasjonsbehandling ved atrieflimmer/atrieflutter har økt markant, mens økningen for forkammer reentry rytmeforstyrrelser er mer moderat.
Dataene viser tydelige kjønnsforskjeller, der menn utgjør en større andel av pasientene og har høyere aldersstandardiserte rater enn kvinner for de fleste sykdomsgrupper. I 2025 døde 4 823 kvinner og 5 113 menn av hjerte- og karsykdom, om lag 22 prosent av alle dødsfall; dødeligheten har falt betydelig over flere tiår, men nedgangen ser de siste årene ut til å flate ut.
Konklusjon
Tallene viser betydelige endringer i kardiovaskulær sykdom og behandling i spesialisthelsetjenesten over tid. Insidensen av hypertensjon og hjertesvikt øker moderat også etter justering for alder, mens aldersstandardiserte rater for akutt hjerteinfarkt, iskemisk hjertesykdom, hjerneslag og TIA er svakt fallende, noe som tyder på redusert aldersjustert risiko i en aldrende befolkning. Samtidig ser vi en tydelig oppskalering av flere invasive kardiologiske prosedyrer, med dreining fra kirurgisk til kateterbasert og mer spesialisert behandling og at flere pasienter mottar intervensjonsbehandling enn tidligere. Hjerte- og karsykdom står fortsatt for om lag én av fem dødsfall.