Mer psykiske plager blant unge under og etter karantene
Forskningsfunn
|Publisert
FHI har publisert en studie om mental helse blant ungdom under covid-19 pandemiens første år. Forskerne sammenstilte ungdommenes rapportering om egen psykiske helse med det nasjonale restriksjonsnivået på seks ulike tidspunkt. Ungdommene rapporterte generelt om mer psykiske plager under høyere restriksjonsnivå enn på tidspunkt med få nasjonale restriksjoner. Også det å være i, eller ha vært i karantene, hang sammen med mer psykiske plager blant ungdom.
Dataene i studien kommer fra den norske Mor-, far- og barn-studien (MoBa) og ble samlet inn mellom mars 2020 og februar 2021. Deltakerne var mellom 16 og 18 år, og deltok i opptil seks spørreundersøkelser om psykisk helse og karantene-erfaringer. Deltakerne var fra hele landet.
- Se artikkelen COVID-19 Pandemic Quarantines and Mental Health Among Adolescents in Norway (jamanetwork.com).
– Vi fant at ungdommene rapporterte mer psykiske plager, både i perioder med strengere restriksjoner og i de tilfeller der de var eller nylig hadde vært i karantene. Spesielt så det ut til at det å ha vært i karantene flere ganger hang sammen med mer symptomer på angst og depresjon, sier stipendiat Johanne Hagen Pettersen ved PsychGen Senter for genetisk epidemiologi og psykisk helse ved Folkehelseinstituttet.
Svar på ulike tidspunkter
Ungdommene svarte på flere tidspunkter med varierende restriksjonsnivåer i Norge. En indeks som gav informasjon om restriksjonsnivået ble hentet fra Oxford COVID-19 Government Response Tracker. Indeksen kombinerte informasjon fra 9 ulike kriterier, inkludert stenging av skoler, arbeidsplasser og offentlig transport, avlysning av offentlige arrangementer, og internasjonale reisebegrensninger. Av totalt 17 250 inviterte svarte 7787 (51 prosent) på undersøkelsene. Data fra MoBa-undersøkelsene ble koblet til flere nasjonale helseregistre som Norsk pasientregister (NPR), databasen Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR) og informasjon om utdanning fra statistisk sentralbyrå (SSB).
Sammenheng mellom karantene og symptomer
Ungdommene rapporterte psykiske plager ved å svare på 5 spørsmål, blant annet i hvor stor grad de har vært plaget av negative følelser som angst, nervøsitet eller tungsinn de siste 14 dagene på en skala fra 1 (lite) til 4 (mye). Det kan skilles mellom de med mer eller mindre alvorlige plager ved å se på gjennomsnittet på de fem besvarelsene. Et gjennomsnitt over 2 regnes som mer alvorlige plager.
Blant ungdommer som aldri var i karantene var det 14 prosent (820 av 6057 ungdommer) som rapporterte mer alvorlige psykiske plager (altså over et gjennomsnitt på 2). Til sammenligning var denne andelen 19 prosent (230 av 1222 ungdommer) blant ungdommer som hadde vært en gang i karantene, og 21 prosent (106 av 502 ungdommer) blant de som hadde vært mer enn en gang i karantene. Ser man på den gruppen som var i karantene omtrent samtidig som de rapporterte symptomer, var andelen over kuttepunktet 21 prosent (214 av 1031 ungdommer). Både nylig karantene og flere erfaringer med karantene viste altså en betydelig sammenheng med rapporterte symptomer. Disse observerte sammenhengene var fortsatt til stede etter at forskerne hadde kjørt mer komplekse modeller, hvor de justerte for variabler som de antok kunne forklare sammenhengene. Siden de hadde tilgang til flere målinger for hver av ungdommene, kunne de også bruke endringer innad i individer for å trekke sine konklusjoner.
Forskjeller i ulike grupper
Både når det gjaldt restriksjonsnivå og karantene, var forskerne også interessert i å undersøke om det var noen ungdommer som var mer sårbare enn andre. Var det for eksempel en sterkere sammenheng blant jenter enn blant gutter? Eller ville det å være i karantene eller leve under restriksjoner henge sterkere sammen med symptomer blant ungdommer av foreldre med lavere utdannelse? Forskerne undersøkte også hvorvidt det å ha blitt diagnostisert med angst eller depresjon tidligere eller ungdommens alder (16, 17 eller 18 år) ville gjøre noen mer sårbare i møte med restriksjoner og karantene.
– Sammenhengene vi observerte mellom restriksjonsnivå og rapportert symptomnivå var like sterke på tvers av de forskjellige gruppene vi undersøkte, fastslår Pettersen. Det samme gjaldt også for sammenhengen mellom nylig karantene og rapporterte symptomer, sier Johanne Hagen Pettersen i FHI.
Det kan likevel se ut til at det å være flere ganger i karantene var vanskeligere for noen grupper. Sammenhengen mellom karantene flere ganger og psykiske plager var sterkere blant 16-åringene, sammenlignet med 17-18-åringene og også blant ungdommer fra familier hvor foreldrene hadde lavere utdanningsnivå.
– Det er likevel viktig å huske på at det kan være andre ting som forklarer de sammenhengene vi finner. Det er ikke sikkert det er det å være i karantene som i seg selv er årsak til økningen i mentale plager, bemerker Pettersen.
Begrensninger
Begrensninger ved studien er blant annet at MoBa, ved rekrutteringen av gravide mødre, hadde 41 prosent svarprosent. Sammenlignet med den generelle befolkningen har MoBa-deltakerne gjennomsnittlig litt bedre helse og høyere utdannelse. Av de inviterte ungdommene var det 51 prosent som deltok ved første datainnsamling, og deltakelsen falt til 17 prosent ved den sjette datainnsamlingen. Observasjonsdata begrenser også mulighetene til å si noe om årsakssammenheng.
