Økning i ADHD-diagnoser for barn og unge under pandemien
Forskningsfunn
|Publisert
Tall publisert i Folkehelserapporten viser en økning i ADHD-diagnoser i perioden 2020 til 2022. Økningen er spesielt høy blant tenåringsjenter.
Fra 2020 til 2022 har ADHD-diagnoser i spesialisthelsetjenesten blant barn og unge økt hos begge kjønn. Dette står i kontrast til en relativt stabil utvikling de ti foregående årene. Det viser nye tall publisert i Folkehelserapporten, som analyserer data fra Norsk pasientregister (NPR).
ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. Hovedsymptomene på ADHD er oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet.
Forskere mener det kan være flere årsaker til økningen under pandemien.
– Én mulig forklaring er at ADHD-symptomer ble mer synlige for familien når barna tilbrakte mer tid hjemme. Det kan også være at hjemmeskole foran en skjerm ble særlig utfordrende for barn med ADHD. De som har klart seg greit med rutinene og hjelpen de har fått på skolen, kan ha fått problemer med utholdenhet når støtte og rammer falt bort, sier Heidi Aase, avdelingsdirektør i avdeling for barns helse og utvikling ved Folkehelseinstituttet.
Størst økning blant unge kvinner
Økning i ADHD-diagnoser har vært spesielt høy blant jenter i alderen 12–24 år. Mens det blant unge menn er en nokså jevn økning i andeler med ADHD-diagnose de to siste årene, har det vært en dobling blant unge kvinner fra 16 til 24 år. Mellom 2019 og 2022 har andelen jenter og unge kvinner med ADHD-diagnose gått fra 1,5 prosent til 3,1 prosent hos jenter 16-19-år, og 1 prosent til 2,2 prosent blant jenter 20-24-år.
– Det kan være at mange jenter og unge kvinner har “gått under radaren” fordi de ikke har like symptomer på ADHD som gutter. Kunnskap om ADHD hos jenter er økende, og dette kan også ha bidratt til at flere jenter enn tidligere nå får diagnosen, fortsetter Aase.
Fortsatt flest gutter som diagnostiseres blant de yngste barna
Andelen unge menn og kvinner i alderen 16 til 19 år som ble diagnostisert med ADHD i spesialisthelsetjenesten, var omtrent lik frem til 2020.
– Fra 2020 er det flere kvinner enn menn som får diagnosen i de eldste aldersgruppene, mens for yngre aldersgrupper (0-15 år) er det fortsatt en klar overvekt av gutter, fastslår Aase.
Generell økning i diagnostisering av psykiske lidelser under pandemien
Andelen barn og unge diagnostisert med en psykisk lidelse har økt over de siste ti årene. Økningen har vært spesielt stor blant jenter og kvinner i alderen 12-24 år.
Under covid-19-pandemien (2020-2022) har det vært en klar økning i andelen 12-24-åringer som har blitt diagnostisert med en psykisk lidelse i både primær- og spesialisthelsetjenesten. I tillegg til ADHD, er det økning for en rekke psykiske lidelser, blant annet autismespekterforstyrrelser og spiseforstyrrelser.
Under pandemien var det en kraftig økning i spiseforstyrrelser blant jenter i aldersgruppen 12-24 år. Dette skyldes hovedsakelig en økning i uspesifiserte spiseforstyrrelser, og samsvarer med funn fra andre norske studier.
–Vi vet ikke årsakene til økningen, men det er mulig at bortfallet av rutiner og “en vanlig hverdag” har spilt spesielt negativt inn på symptomer på spiseforstyrrelser. Når samfunnet stengte ned kan det ha vært mindre positive distraksjoner, hvilket muligens har ledet til større fokus på egen kropp, spising og trening, sier seniorforsker Lasse Bang i avdeling for barns helse og utvikling ved Folkehelseinstituttet.
Forskerne understreker at det blir viktig å følge generasjonene som var barn og unge under pandemien også fremover og at gode studier vil ta tid.
– Vi har fremdeles begrenset kunnskap om hvilke konsekvenser pandemien vil få på barn og unges psykiske helse på lang sikt, og vi må fortsette å følge med på utviklingen fremover, understreker Bang.
